Endelig framme!

Da var vi her, i Lusaka, hovedstaden i Zambia. Var masse motgang i begynnelsen, med Idas tanntrekking, og Signe som blei utsatt for total svindel, og t;mming av konto. Men lykken staar den snille bi, og alt gjekk fint til slutt!
Reisa var lang, og varte i 24 timer. Etter 12 timar paa fly, og 54 ulike sittestillinger, sovna me endelig paa gulvet paa flyplassen i Nairobi.

Zambia er fantastisk, og me storkoser oss her. Har blitt kjempegodt tatt i mot av Jan Egil og Mona. Dei har det kjempefint her, med stort hus og hage, saa me har brukt dei forste dagane her til aa slappe av og ta livet litt med ro.

I gaar var vi aa snakket med ledelsen til barnehjemmet, fortalte litt om oss sjolv, og snakka litt om korleis opplegget blir naar me kommer ut der. Ellers saa kjorte me rundt i Lusaka, var paa lokalt marked, og spiste lokal mat (med fingrane), og tilbrakte eit par timar i banken, etter Signe sitt kort blei inndratt. Noko som ogsaa ordna seg tilslutt.

I morgon drar vi utover til Nyampande, som er barnehjemmet vi skal vere paa. Det kan bli veldig spennande aa leve i “bushen” uten elektrisitet, eller mobil-dekning. Men vi ser fram til det, for folk her forteller oss at det er slik man blir kjent med “det virkelige Afrika”.

Folk her er utrulig gjestfrie og hyggelige, men det er mykje tigging, og fattigdom ogsaa. I ettermiddag kjem ei som heiter Margrete, og som jobber med Jan Egil, og skal gi oss litt tips om korleis me som jenter, skal klare oss i bushen.

Me planlegger aa reise vidare til Namibia etter me er ferdige paa barnehjemmet, for aa sjaa litt meir av Afrika, med safari-tur, sjaa ville dyr, og dei fasinerande sand-dynene som er der. Og for aa faa praktisert litt av den lille tysekn me kan, sidan Namibia er eit tysk-talande land.

Alt i alt er dette over all forventing, og no skal me leita oss fram til eit kjopesenter for aa faa tak i mygg-stift og solbriller!

Klem fra Ida og Signe

Comments are closed.