18. December 2008 3 kommentarer
Vi har kommet godt over halvveis ut i desember, og gløggen har kanskje begynt å gjøre deg litt kvalm. Her er derfor et litt annerledes alternativ. I England bruker man ikke bare å servere varm vin rundt juletider, men også varm, eller mulled, Sider.
I oppskriften står det at man skal bruke eple- og ingefærte. Dette er vanskelig å få tak, så jeg bruker te med eple-rosin-kanel-smak istedet. Kardemommekapsler er det litt vanskelig å få tak i. Jeg kjøper disse i butikker med asiatiske matvarer, eller stjeler noen fra diverse te som tilhører Toril.
Må advare om at denne oppskriften "got quite a punch", så det er ikke å anbefale å drikke like fort som te eller kaffe. :)
Ta et avbrekk fra Gløgg og Glühwen, og prøv heller en litt besudlet sider.
Mulled Cider
- 1 liter sider
- 60 ml mørk rom
- 250 ml eple- og ingefærte
- 40 gram brunt sukker
- 2 klementiner
- 4 nelliker
- 2 kardemommekapsler
- 2 kanelstenger
- 2 laurbærblad
Varm opp sider, te og sukker over lav varme. Vask og del de to klementinene i to. Sett en nellik i hver og slipp disse også ned i kasserollen. Tilsett også kanelstengene, laurbærbladene og kardemommekapslene. Når blandingen har blitt passe varm, tar du den av plata og tilsetter rom'en. Hell den besudlede sideren over i krus. Du kan også bruke sånne gjennomsiktige. Denne oppskriften er nok til fire stykker. 1 liter sider tilsvarer to bokser.
12. December 2008 2 kommentarer
Nå har det skjedd mye i den siste tiden! Jula har kommet for min del, siden jeg nå sitter hjemme på Stokmarknes og skriver det her. Men jeg tenkte jeg skulle fortelle om hva jeg har bedrevet den siste tiden i Trondheim med. So here goes:
Tirsdag forrige uke hadde vi som sagt gitarklubb. Vi spilte litt julesanger, drakk gløgg, spiste pepperkaker og i stedet for allsang hadde vi allspilling. Veldig hyggelig og morsomt. Onsdag kveld kom Ingrid med toget fra Dovre. Vi rundet av onsdagskvelden med først kjeks, ost og vin, for så å gå videre til gløgg, pepperkaker og Jul i Blåfjell. Meget vellykket. Torsdag øvde jeg, og Ingrid var med klassen sin på "sightseeing" i Trondheim. Fredag hadde vi på konsen julemasterclass med gitarlæreren vår. Det gikk ganske bra å spille og jeg fikk relativt gode tilbakemeldinger. Men dette var jo bare oppladning til kvelden da vi skulle ha gitaristjulebord. Eller, gitaristjulebord pluss Ingrid. Når man får sjansen til å vise noen de indre mekanismer til en så spesiell gruppe, under avslappende omstendigheter, så tar man den. Hva Ingrid egentlig syns om oss etter den kvelden lurer jeg litt på...
Men for å forklare litt mer om dette julebordet, som jeg kanskje tror kommer til å gå ned i historien: Gitaristjulebordene foregår alltid på det viset at vi møtes på Krambua og tar en øl, før Jarl leder oss ut på en liten rundtur. Ingen av oss vet noensinne hvor vi skal. Det er nesten litt spennende og morsomt å prøve å tippe hvor vi skal. Dette året greide jeg faktisk å komme frem til riktig svar. Sushirestauranten i Ravnkloa. Stakkars Erik gikk lenge med et håp om at vi egentlig var på tur til Big Horn Steak House som ligger like ved, men den gang ei. Det var første gangen for nesten alle, bortsett fra Jarl og Ingrid. Så vi satte i gang med varierende grad av skepsis og entusiasme.
Sushi var ikke så merkelig som jeg hadde forestilt meg. Litt merkelig konsistens og forunderlig søt, men ikke så verst alt i alt. Andreas og Erik derimot gav seg og bestilte frityrstekt fisk etter hvert. Men vi var alle enige om at sake er kjempegodt! Merkelig å drikke varm risvin, det høres liksom ikke akkurat godt ut, men det var det. Utover kvelden flyttet vi oss til en latterlig dyr bar, der vi heldigvis fikk gratis nøtter fordi vi måtte bytte bord. Der kom vi inn på all slags mulige diskusjoner og Ingrid var helt i fyr og flamme. Ganske vellykket kveld syns nå jeg.
Dagen etter, da Ingrid hadde reist, var det julebord igjen, denne gangen med ped-gjengen fra konsen hjemme hos læreren vår. Hun har en gård med et kjempefint hus, og vi fikk chili-gryte, gløgg, kake og kaffe. Utover kvelden ble det korsynging og diverse folk spilte litt. Etterpå dro en gjeng på Krambua, men det ble tidlig kveld for min del. Jeg var så utrolig trøtt og visste jeg måtte opp og øve til tentamen på mandag.
Tentamen ja... Et lite kapittel i seg selv. Jeg hadde egentlig ikke øvd nok, eller mest hadde jeg ikke øvd godt nok. Syntes nesten hele greia var litt pinlig fordi jeg ikke spilte noe spesielt bra, men etter kommentarene følte jeg meg faktisk bedre. Uansett var jeg ferdig og det er bare et lite stopp på veien til den store eksamen i slutten av fjerde. Og den gruer jeg meg til, samtidig som jeg begynner å glede meg litt. Merkelig nok... Siden vi endelig var ferdige gikk vi ned og tok oss en kaffe og bolle/kake for å feire.
Så var det bare én ting igjen å gjøre før jeg reiste hjem: Pepperkakehusbaking! Jeg, Marianne og Anniken satte i gang med stor iver, og uten spesielt spesifikke planer for hvordan dette huset egentlig skulle se ut. Men resultatet ble fantastisk! Et stort flott hus med inngangsparti, utedo, spark og juletre (alle disse laget av Anniken. Well done, indeed!). Så var det tid for julegaver! Vi brøt tradisjonen totalt da vi åpnet gavene den kvelden, siden vi var sammen da. Og jeg skjønte plutselig hvorfor Anniken også var for det. Vi hadde kjøpt den samme gaven til hverandre! De hadde kjøpt meg Life of Pi, og jeg hadde kjøpt Historien om Pi til Marianne. Det var hysterisk festlig! Og en veldig fin juleavslutning i Trondheim!
Beware of the man who works hard to learn something, learns it, and finds himself no wiser than before... He is full of murderous resentment of people who are ignorant without having come by their ignorance the hard way. —Kurt Vonnegut
Dette er den famøse bloggen til Guro, en 23 år ung klassisk gitarist som studerer ved Institutt for Musikk (konservatoriet) i Trondheim. Hun kommer opprinnelig fra Stokmarknes i Vesterålen.
Guros eneste ambisjon her i livet er å ha ting på stell.