Hverdagshistorie fra Ravnkloa.

Statusrapport – Mat i huset: Havregryn og en skalk. Pålegg til skalken: Skinkeost og makrell i tomat. Butikktur er nødvendig. Men. Det er alltid et men. Sulten river i magen, og i et desperat forsøk på å ikke komme hjem med halve butikken, uansett hva lista forteller meg hva jeg skal kjøpe, må det inntas mat før turen kan påbegynnes. Havregryn blir strøket på grunn av melkemangel. Skalk med pålegg. Skinkeost eller makrell i tomat.

La meg nevne noe her. Jeg liker ingen av påleggene. Av en eller annen mystisk grunn fant mamma og pappa ut at de skulle kjøpe det til meg da de var her. Jeg tenkte ikke noe over det da, jeg trodde de skulle spise det før de dro. Men neida, i kjøleskapet ble det liggende. De gjorde det jo for å være snille. Bare synd dette er pålegg Storebror liker og ikke jeg.

Jeg har tidligere i høst hatt et forsøk med skinkeosten. Kan det være så ille? Kanskje jeg liker det likevel? Kanskje med litt faktisk skinke og litt ost?

Nei. Det gjorde jeg ikke.

Så, når skrubbsultne Guro tenker at hun må spise noe før hun skal på butikken, ellers kommer hun hjem med alt mulig rart (liste be damned!), og det ikke er noe annen mat å spise, da virker plutselig makrell i tomat som en lur idé. Kanskje jeg har forandret meg og liker det kjempegodt nå?

Åpner boksen, lukter. Hmm, litt som spaghetti rimini (hermetikk). Av en eller annen grunn tok jeg dette som et positivt tegn og fortsatte med å smøre det utover skalken. Første bit: Tja, tjo, smaker jo litt som spaghetti rimini også faktisk. Går overraskende bra og prøver bit nummer to. Nei, er dette noe godt da? Men jeg er så sulten!

En plass rundt bit nummer fem var det nok, dette er noe forferdelige saker som må kastes! Nå! Herregud, smaken sitter igjen i munnen! Vann! Havregryn (straight up)! Salt! Te! Tyggis! Alt prøves for å bli kvitt den.

Jeg kan fremdeles lukte den. Makrell i tomat. Og minnet om smaken følger etter. Jeg tror jeg er litt kvalm… og må fremdeles på butikken.

Beach House

Hva har jeg bedrevet den siste tiden med? Vel, nyligst påskeferie, men nå skal du høre hva som skjedde før det. For det skjedde egentlig en del, og travle dager er også en grunn til lite blogging.

Hvis vi begynner med februar: Prosjektuke! Temaet var engelsk og spansk renessansemusikk for gitaristene og noen av sangerne. Jeg fikk litt vel mye å gjøre den uka, og var ganske sliten da konserten var overstått. Men det er ganske morsomt stoff å drive med, og alt i alt tror jeg resultatet ble ganske bra. Den neste store tingen var et lite spilleoppdrag på Suhmhuset, som kunstnerisk innslag på et seminar om aktiv dødshjelp. Og ja, du hørte riktig. Aktiv dødshjelp.

Så var vi i mars. Den store opptaksmåneden for musikkutdanninger rundt om i landet. I år satt jeg ikke i noen opptakskommisjon for bachelorsøkerne, men det var egentlig bare bra. Jeg skulle nemlig selv søke, men på master, og man kan trygt si jeg trengte den tiden jeg kunne få. Lang historie kort: Det ble ikke noen plass på meg i år, og det er helt ok. Neste ting på planen var masterclass med Duo Frevo bare noen dager etter prøvespillet. Utrolig hyggelige folk og veldig lærerikt, både på det musikalske og den forretningsmessige delen av å være musiker. De holdt også en flott konsert mens de var her, som dessverre ikke var så veldig godt besøkt. Jeg tror det var to stykker utenom oss gitaristene fra konsen. Trist altså.

Uka etter det hadde jeg enda et spilleoppdrag, denne gangen på masterutstillingen til arkitektlinja. Jeg var kveldens musikkanlegg, og satt i et hjørne og spilte mens folk spiste tapas, så på de forskjellige prosjektene og drakk vin. Det var mitt første taffeloppdrag og var en merkelig, men bra opplevelse. Dagen etter bar det avgårde til Møre og Romsdal, nærmere bestemt Rindal, hvor vi var tre stykker som skulle ha praksis på ungdomsskolen der. Det tror jeg faktisk er den fineste skolen jeg har vært på, helt seriøst. Ganske nyoppusset og ganske nydelig. Folkene var kjempetrivelige og de to dagene vi var der gikk fort. Men det å stå opp klokka halv seks for å kjøre dit var ikke spesielt fantastisk for et b-menneske som meg.

Endelig var det påskeferie! Men først måtte jeg komme meg hjem, og denne gangen sto vekkeklokka på fire om natta. Det var grusomt å stå opp, nesten fysisk vondt, men på et vis gjorde det reisen lettere. Jeg har vanligvis store problemer med å sove eller slappe av når jeg flyr, men da var jeg bare så trøtt at akkurat det gikk veldig bra. Og det føltes veldig godt å forlate et grått Trøndelag for et solfylt og vakkert Nordland! Påskeferien skulle bli fantastisk med hyttetur og kjempevær. Været ble kjempebra, men dessverre ble min lille forkjølelse som jeg hadde fått helga før til en stor forkjølelse. Så mesteparten av ferien har jeg tilbrakt inne, med nesespray og Kleenex. Helt på slutten av ferien fikk jeg meg en dagstur til hytta, og traff Stine og Iselin for et slag med reisekokkelimonke. Smashing!

Så nå er jeg tilbake i Bartebyen og hardkjøret har begynt. Men jeg tror fremdeles jeg er i denial om alt jeg må gjøre. Hvis det er noen som lurer på tittelen, så er det et band Storebror tipset meg om som er helt fantastisk. For de som er interessert.

Dream Caused by the Flight of a Bee Around a Pomegranate a Second Before Awakening

Man kan trygt si at jeg tilbringer en del tid på internett. Vel, egentlig tilbringer jeg jo rent fysisk tiden i sofaen eller mellom øvingsøkter på skolen, men du skjønner hva jeg mener. Jeg har mine faste sider jeg sjekker hver dag, og selv når jeg har sjekket alle, greier jeg liksom ikke å legge fra meg dataen. Så behovet for nye sider melder seg jevnlig. Hvor jeg finner dem husker jeg nesten aldri, noe som er ganske dumt siden jeg sikkert kunne brukt samme sted til å finne flere nye sider. Men de fleste finner veien inn i bokmerkene mine. Jeg har “oppdaget” to ganske nylig, blant annet den jeg nevnte i forrige post, The Oatmeal. Men så til den andre!

Under navnet Sleep talkin’ man har en dame startet en blogg hvor hun skriver ned hva mannen hennes sier i søvne (takk for tipset, Stine!). Man skulle kanskje ikke tro det var så fantastisk festlig, men tro meg, det er det. Her er noen smakebiter:

“Yah, I can’t believe in God when I’m THIS good.”

“My badger’s gonna unleash hell on your ass. Badgertastic!”

“I can’t control the kittens. Too many whiskers! Too many whiskers!”

“Can you hold… can you hold my starfish? It doesn’t like it when I’m getting excited. Oh look, it likes you! Its legs are all cree-py cree-py.”

Jeg har hatt skikkelig problemer med å velge hvilke jeg skulle ta med, for det er et hav av gullkorn å ta av! Det ser ut som om temaer som går igjen er forskjellige dyr og ekstremt høy selvtillit. Kona utviklet en teori om at han blir en annen person når han sover, for han er visstnok ikke slik i virkeligheten. Og for the record skulle jeg ønske at jeg kunne komme på utrolige ord som badgertastic! I tillegg er det lydklipp av ham når han snakker i søvne, og siden er absoutt verdt et besøk for en enormt god latter.

Etter å ha lest disse badgertastiske utsagnene han kommer med har jeg begynt å lure på hva jeg ville sagt hvis jeg snakket i søvne, spesielt siden mange av drømmene jeg har er rimelig far out there. Noen som har lyst å dele sine drømmer eller søvnutsagn?

Defibrillator! Stat!

Enten trenger jeg en adrenalinsprøyte eller intravenøs koffein for å begynne å blogge igjen. I mangel av disse to, ble det en kopp kaffe. Kort oppsummering av jula: Den var flott. Jeg hadde ferie. Traff familie, venner og katt igjen. Deilig å være nordaførr. Fikk fine gaver. Og så langt har stort sett hele januar vært en eneste stor jule-hangover. Prøver å overbevise kroppen og psyken min om at den ikke trenger å sove hele tiden, at deilige middager som jeg slipper å lage selv er oppskrytt og at det strengt tatt ikke er nødvendig å ha øl og akevitt til maten. Sålangt har det vært litt humpete.

Det er rart å befinne seg i 2010. Sier man tjueti eller totusenogti? Er det egentlig noen som bryr seg? Personlig får jeg litt følelsen av at tjueti er et liksomtall. Tjueåtte, tjueni, tjueti, tjueelleve etc. Det høres veldig rart når det settes i den sammenhengen. Jeg tror jeg tar det litt som det kommer. Vi får se hvordan tiåret utvikler seg.

Jeg har vært og sett Avatar i 3D, noe som i seg selv ikke er en nevneverdig begivenhet sånn egentlig. Filmen er ganske fantastisk, og jeg drar gjerne og ser den igjen en gang. Men til poenget: Jeg hadde bestilt billetter på internett og skulle skrive dem ut på printeren min her hjemme. Jeg hater printeren min. Først måtte jeg installere ny programvare for den, så ville den ikke ta inn papiret og når den endelig gjorde det, tok utskriften i seg selv en halv evighet. Vanligvis har jeg ikke så mye med den å gjøre siden jeg foretrekker å ta utskrifter på skolen, og jeg begynner å lure på om den egentlig bare er snurt på meg fordi jeg bruker den så lite. Men jeg tror bare det er printere som en rase det er noe feil med. Noe jeg fikk videre underbygget da jeg kom over denne lille herligheten: “Why I believe printers were sent from Hell to make us miserable.” Truer words have never been spoken. Jeg tror alle som eier, eller i det hele tatt har kommet i kontakt med printere, kan kjenne seg igjen i frustrasjonen. Heldigvis hadde jeg god tid da jeg skulle skrive ut, ellers hadde jeg sett ut som fyren sist i artikkelen.

Anyways, forhåpentligvis betyr dette at jeg er tilbake i bloggmodus. Godt nyttår, forresten.

*Oppdatering!
Her er noen andre som tydeligvis heller ikke er så begeistret for printere.