To Kill a Mockingbird II

Endelig er sommeren her! Og da er det finværet jeg tenker på. Med fint vær følger også en spesiell type mat og drikke. Det er svært få som har lyst på en kopp kakao, når termometeret viser 25 grader og sola har værte framme hele dagen.

Hvis drinken skal være alkoholholdig, må vel den ultimate sommerdrinken bli Blue Lagoon. Bare fargen på denne longdrinken kan få folk til å drømme om hvite strender og asurblått hav. Herre, nå ble jeg svevende…

Anyway. I denne drinken kan du gått bruke limonaden fra forrige blogginnlegg. Hvis du ikke har tid til å lage dette er det bare å bruke Schweppes Lemon. I tillegg inneholder drinken vodka og blå curaçao. Sistnevnte er en sitruslikør med blå farge. Du kan selvsagt bytte ut denne med en annen likør. F eks. Grand Marnier, Triple Sec eller Cointreau, men da går du selvsagt glipp av den blå fargen.

Blue Lagoon
- 3 cl blå curaçao
- 9 cl vodka
- 12 cl limonade (4 cl sitronblanding, 8 cl farris)
- Is

Ha alt i et glass. Rør for å blande, og pynt eventuelt med en sitronskive eller cocktailbær, eller begge deler.

The Hissing of Summer Lawns

Nå har jeg ankommet verdens vakreste plass, Stokmarknes, og her skal jeg tilbringe mesteparten av ferien min. Som vanlig er det veldig deilig å være hjemme. There’s no place like home, som de sier. Uansett hvordan du velger å tolke det utsagnet. Og hva er “hjemme”, egentlig?

Jeg har et hjem i Trondheim også. Et veldig rent hjem akkurat nå. Marianne og jeg vasket nemlig rundt leiligheten før jeg dro og nå skinner alt som kan skinne! Bortsett fra rommet mitt da. Det fikk jeg bare tid til å rydde og støvsuge, men det er i det minste mer enn jeg gjør til vanlig før jeg reiser. Rundvaskinga var litt av et prosjekt kan dere tro! Stua var i totalt kaos mens det sto på, og det tok sin tid. Jeg hadde et lite prosjekt med ovnen. Ovnsrens er skumle greier altså! Ikke måte på ting man måtte passe seg for, og forferdelige konsekvenser hvis det kom i kontakt med huden. Ovnen ble derfor dratt frem, og plastposer kuttet opp og lagt på gulvet. Med plasthansker og lite pusting ble det sprayet løs inni ovnen, og resultatet ble fantastisk! Endelig kunne vi se inn i ovnen, nesten som en tv!

Oi, jeg tok litt av med vaskeberetninga. Det er tross alt ikke så interessant. Men for å komme til poenget: Siden det var så fint og hyggelig i leiligheten, var det nesten litt trist å dra fra den. Og Trondheim for den saks skyld. Byen er en bra plass når det er fint vær, grønne trær og man har ferie. Jeg hadde forresten gitareksamen noen dager før jeg reiste hjem. Det gikk forholdsvis bra. Men det er alltid så mye som kan bli bedre! Frustrerende!

Det som er irriterende når det er fint vær er alle insektene. Æ hær dæm ikkje, for å si det slik. Jeg prøver ganske hardt å ikke bry meg om dem, men innimellom gjør kroppen min det den selv vil og slår rundt seg som en eller annen galning. Eller hopper opp av stolen uten at jeg vil det. For ikke å snakke om at jeg er hyperparanoid for summelyder. Kanskje jeg rett og slett skal plugge meg på iPhonen min og høre på musikk.

To Kill a Mockingbird I

Ukens drink er alkoholfri. There, I’ve said it. It’s out in the open! Hvem hadde trodd det? Kan heller kanskje si at drinken er en mocktail, som er det engelske ordet for en alkoholfri drink. Selv har jeg ikke helt skjønt vitsen med mocktailer. Tanken på en alkoholfri drink får meg bare til å tenke; but why…?

Dette gjelder spesielt cocktailversjonen av en drink. Uten alkohol ender det bare med at man drikker drinken raskere, og må til å lage en ny med en gang. Synes dette virker utrolig stressende.

Det er ikke bare latskap som gjør at jeg ikke helt ser vitsen med mocktails. Smaken er jo også viktig! Alle typer alkoholer har jo en helt særegen smak. Dette gjør at Gin & Tonic smaker noe helt spesielt. Farris med limesmak blir liksom ikke det samme. Uansett, det er nå min mening.

Det sier seg derfor selv at ukens drink kan sees på som en longdrink. Limonade er det jeg assosiaserer med britisk sommer. Jeg ser for meg Agatha Christie-mennesker som spiller tennis, og drikker limonade under parasoller. Er også dette jeg ser for meg at alle drikker under Wimbledon.

I denne oppskriften skal det være 1,25 dl sitronsaft. Dette er utrolig mye. De gangene jeg har laget limonade har jeg ofte følt at jeg har stått og presset sitroner i en evighet. Jeg lager oftest dobbel porsjon, og 2,5 dl sitron er mye. Du bør med andre ord kjøpe inn en del sitroner, og får du for lite, kan du jo alltids bruke sitronsaft fra flaske.

Limonade
- 1,5 dl vann
- 6 ss sukker
- 1 ts sitronskall
- 1,25 dl sitronsaft
- Farris
- Is

Gi vann, sukker og sitronskall et oppkok, og la det koke i ca. 5 minutter. La den smaksatte sukkerlaken komme til romtemperatur, noe som tar ca. 30 min, før du tilsetter sitronsaften, og setter blandingen i kjøleskap. Dette hindrer at laken sukrer seg når den utsettes for temperaturforandring.

Når lemonaden skal serves, har du noen isbiter i et glass. Heller så over sitronblandingen, og deretter farris. Forholdet skal væra 1 del sitronblanding til to deler farris. Vil tro at det passer bra med et cocktailbær her.

Fall once again

Har du sett? Bloggen min og jeg døde visst en liten stund allikevel. Eller rettere sagt, tok oss ferie. Derfor har det ikke vært noen oppdateringer hele sommer. Ikke det at jeg tror jeg har så mange lesere at det gjør noe. Men anywho.

Sommeren har vært helt spektakulær! Mye jobbing, men også mye gøy. Høydepunkter: Ingrid sin bursdag, grilling hos Iselin, bursdag hos meg, bildesjåing med is og blåbær, tur til Taen, hyttetur med familien, hyttetur med amputert DHK (heldigvis hadde vi vikar til å steppe inn, som man sier på godt norsk), det fantastiske været og den helt utrolige naturen som finnes her heime.

Nå er jeg atter en gang tilbake i trønderlagen. Det var merkelig å komme tilbake. Jeg hadde liksom ikke noen spesiell følelse for det. Jeg bare var her plutselig. Det gikk ca to dager og så gikk det over. Det slo meg mens jeg satt og så på Robin Hood sammen med Siri og Aslak, at jeg faktisk følte meg hjemme. Det kommer aldri til å kunne måle seg med følelsen av hjemme jeg får hos mamma og pappa, men det tror jeg aldri det er noe som kan. I hvert fall ikke før jeg får meg et eget ”hjem”. Så det…

Jeg skal ikke love at jeg skal skrive ofte her. Det hadde vært å love noe jeg ikke vet om jeg kommer til å holde. Jeg skriver når jeg har tid og for moro skyld. Forhåpentligvis får vi her i Griffenfelds gate snart internett, så da blir det jo litt større sjanse for oppdateringer enn det har vært tidligere. Men uansett kommer det til å bli bedre enn det har vært i sommer. Rejoice!