Siste ingredient er grønn eplesirup. Dette kan man få kjøpt flere steder, men jeg kjøpte Monins eplesirup hos barbutikken i Krambugata. Flere av bloggleserne vanker kanskje i dette strøket, og sirupen skal derfor ikke være for vanskelig å få kjøpt.

Apple Martini
- 2 deler Gin
- 2 deler Sourz Apple
- 1 del grønn eplesirup
- Is

Ha alle ingrediensene i et cocktailglass, og rør godt. Tror ikke det passer med cocktailbær her. Kanskje en epleskive?

Reisen dit i seg selv var nesten verdt turen. Men landskapet på Andøya er merkelig. Med flatt myrlandskap rundt omkring ble vi enige om at det var rett og slett litt uVesterålsk. Andre deler av strekning var derimot veldig Vesterålsk, og minnet om veien til Nyksund. Da vi kom fram til Bleik åpenbarte det seg et problem: “Kor e nu dein her strainna hæn?” Bleik er ikke spesielt stort, men vi tenkte kanskje det fantes noe skilt som viste veien. Det var det ikke. Vi kjørte først ned til en campingplass rett ved havet, og det var jo strand der, men var det Stranda? Vi var usikre og kjørte derfor videre. Til slutt fant vi ut at vi måtte ha kjørt forbi den og snudde bilen, stoppet på en utkjørsel og rådslo. Vi hadde nå god utsikt mot Bleik og så plutselig Stranda som gikk langs hele fjæra. Vi kjørte derfor tilbake til campingen hvor det var ca fem meter fra der bilen stod til Stranda. Doh! Vi var i hvert fall veldig glade for at vi ikke stoppet og spurte noen om veien!

Vi fant et egnet sted og slo oss ned, klare for ost og kjeks med tilbehør. Skuffelsen ble stor da det viste seg at osten var gått ut på dato og lite spiselig! Mega ble plutselig en dårlig butikk. Men vi klarte oss og satt lenge på stranda før vi gikk en tur, for så å ta fatt på hjemreisen. Alt i alt en ganske vellykket tur til tross for ikke helt optimalt vær og matkrise.

Det er det jeg pleier å gjøre i ferier. Se på serier, lese bøker, høre på musikk og ha et eller annet merkelig prosjekt på gang med noe jeg vil lære meg. Det blir sjelden resultater av det sistnevnte, men denne gangen kan dere se med egne øyne hva som har kommet ut av det. Jeg har nemlig atter en gang prøvd å lære meg noe om css og html-koding, og det har resultert i noen småforandringer i designet her på This Side. Jeg har lært litt, men for det meste innsett hvor mye jeg ikke kan og hvor vanskelig det er å lære seg ting alene. Så jeg har også fått litt hjelp fra Storebror. Men det har vært øyeblikk hvor jeg følte at jeg hadde tippet over grensen til gal etter å ha slitt med et problem kjempelenge, for så å skjønne hvor lett det egentlig var. Men alt er jo lett når man kan det.

Uansett, med mindre css/html klarer å faktisk gjøre meg gal, skal jeg skrive litt mer om hva jeg egentlig bedriver dagene med når jeg har totalt ferie. Jeg vet det er ganske surt at jeg har fri mens andre jobber, så jeg skal prøve å ikke gni det mer inn enn jeg allerede har gjort. Hvis det overhodet er mulig… I mellomtiden kan dere jo komme med tilbakemeldinger (ris eller ros, begge tas imot med takk). Eller eventuelt for dere kreative mennesker, kan dere bygge videre på Tom Eriks mysterium: “Hva har skjedd med Guro?” Beste historie (bidrag skrives i kommentarfeltet) belønnes med et fantastisk postkort fra Vesterålen!

Men jeg har noe jeg vil dele med dere: Om noen dager, 6. juli, slippes den første plata til Florence and the Machine. Ganske nye og ganske ukjente, men virker ganske kult. Jeg husker ikke hvordan jeg kom over dem, men etter å ha hørt sangen Dog Days Are Over var jeg solgt. Jeg vet ikke helt hvordan resten av plata kommer til å bli, men den sangen skal i hvert fall jeg kjøpe, og de som vil kan høre og se den her. Jeg fikk en merkelig trang til å kaste glitter av den videoen.

Det er utrolig lyst om natta her. Det er noe som jeg hadde glemt litt av. Det er liksom en ting å vite om det, og en annen ting å virkelig kjenne det på kroppen. Jeg er egentlig litt glad for at jeg glemmer av sånne ting også, for det er helt fantastisk å kunne oppdage det på nytt. Midnattssola er ganske god å ha når man snur døgnet, men ikke så bra når man faktisk prøver å få sove. Utrolig fin er den uansett.

Akkurat nå sitter jeg faktisk på verandaen og skriver resten av denne posten på min fantastiske iPhone mens jeg hører på P.I.L.S. Podcaster har hittil vært et ukjent fenomen for meg, men den siste tiden har jeg fått øynene opp for hvor utrolig det er og hvor mye bra stoff som ligger ute helt gratis. Er det rart folk ikke har tv?

Anyway. I denne drinken kan du gått bruke limonaden fra forrige blogginnlegg. Hvis du ikke har tid til å lage dette er det bare å bruke Schweppes Lemon. I tillegg inneholder drinken vodka og blå curaçao. Sistnevnte er en sitruslikør med blå farge. Du kan selvsagt bytte ut denne med en annen likør. F eks. Grand Marnier, Triple Sec eller Cointreau, men da går du selvsagt glipp av den blå fargen.

Blue Lagoon
- 3 cl blå curaçao
- 9 cl vodka
- 12 cl limonade (4 cl sitronblanding, 8 cl farris)
- Is

Ha alt i et glass. Rør for å blande, og pynt eventuelt med en sitronskive eller cocktailbær, eller begge deler.

Jeg har et hjem i Trondheim også. Et veldig rent hjem akkurat nå. Marianne og jeg vasket nemlig rundt leiligheten før jeg dro og nå skinner alt som kan skinne! Bortsett fra rommet mitt da. Det fikk jeg bare tid til å rydde og støvsuge, men det er i det minste mer enn jeg gjør til vanlig før jeg reiser. Rundvaskinga var litt av et prosjekt kan dere tro! Stua var i totalt kaos mens det sto på, og det tok sin tid. Jeg hadde et lite prosjekt med ovnen. Ovnsrens er skumle greier altså! Ikke måte på ting man måtte passe seg for, og forferdelige konsekvenser hvis det kom i kontakt med huden. Ovnen ble derfor dratt frem, og plastposer kuttet opp og lagt på gulvet. Med plasthansker og lite pusting ble det sprayet løs inni ovnen, og resultatet ble fantastisk! Endelig kunne vi se inn i ovnen, nesten som en tv!

Oi, jeg tok litt av med vaskeberetninga. Det er tross alt ikke så interessant. Men for å komme til poenget: Siden det var så fint og hyggelig i leiligheten, var det nesten litt trist å dra fra den. Og Trondheim for den saks skyld. Byen er en bra plass når det er fint vær, grønne trær og man har ferie. Jeg hadde forresten gitareksamen noen dager før jeg reiste hjem. Det gikk forholdsvis bra. Men det er alltid så mye som kan bli bedre! Frustrerende!

Det som er irriterende når det er fint vær er alle insektene. Æ hær dæm ikkje, for å si det slik. Jeg prøver ganske hardt å ikke bry meg om dem, men innimellom gjør kroppen min det den selv vil og slår rundt seg som en eller annen galning. Eller hopper opp av stolen uten at jeg vil det. For ikke å snakke om at jeg er hyperparanoid for summelyder. Kanskje jeg rett og slett skal plugge meg på iPhonen min og høre på musikk.

I denne oppskriften skal det være 1,25 dl sitronsaft. Dette er utrolig mye. De gangene jeg har laget limonade har jeg ofte følt at jeg har stått og presset sitroner i en evighet. Jeg lager oftest dobbel porsjon, og 2,5 dl sitron er mye. Du bør med andre ord kjøpe inn en del sitroner, og får du for lite, kan du jo alltids bruke sitronsaft fra flaske.

Limonade
- 1,5 dl vann
- 6 ss sukker
- 1 ts sitronskall
- 1,25 dl sitronsaft
- Farris
- Is

Gi vann, sukker og sitronskall et oppkok, og la det koke i ca. 5 minutter. La den smaksatte sukkerlaken komme til romtemperatur, noe som tar ca. 30 min, før du tilsetter sitronsaften, og setter blandingen i kjøleskap. Dette hindrer at laken sukrer seg når den utsettes for temperaturforandring.

Når lemonaden skal serves, har du noen isbiter i et glass. Heller så over sitronblandingen, og deretter farris. Forholdet skal væra 1 del sitronblanding til to deler farris. Vil tro at det passer bra med et cocktailbær her.

Sommeren har vært helt spektakulær! Mye jobbing, men også mye gøy. Høydepunkter: Ingrid sin bursdag, grilling hos Iselin, bursdag hos meg, bildesjåing med is og blåbær, tur til Taen, hyttetur med familien, hyttetur med amputert DHK (heldigvis hadde vi vikar til å steppe inn, som man sier på godt norsk), det fantastiske været og den helt utrolige naturen som finnes her heime.

Nå er jeg atter en gang tilbake i trønderlagen. Det var merkelig å komme tilbake. Jeg hadde liksom ikke noen spesiell følelse for det. Jeg bare var her plutselig. Det gikk ca to dager og så gikk det over. Det slo meg mens jeg satt og så på Robin Hood sammen med Siri og Aslak, at jeg faktisk følte meg hjemme. Det kommer aldri til å kunne måle seg med følelsen av hjemme jeg får hos mamma og pappa, men det tror jeg aldri det er noe som kan. I hvert fall ikke før jeg får meg et eget ”hjem”. Så det…

Jeg skal ikke love at jeg skal skrive ofte her. Det hadde vært å love noe jeg ikke vet om jeg kommer til å holde. Jeg skriver når jeg har tid og for moro skyld. Forhåpentligvis får vi her i Griffenfelds gate snart internett, så da blir det jo litt større sjanse for oppdateringer enn det har vært tidligere. Men uansett kommer det til å bli bedre enn det har vært i sommer. Rejoice!

17.mai var en fin dag. Jeg tror det var første gang noensinne at det har vært morsomt å være ute og se på toget. Har aldri egentlig likt 17.mai, som jeg vet noen av vennene mine har observert. Men det begynner å bli bedre. Jeg hadde til og med litt lyst til å ha på meg bunad. Sprøtt. Uka etter fikk jeg meg sykkel. Den ble sendt hjemmefra med Hurtigruta og vår hyggelige ”nabo” Jan som jobber ombord. Det ble plutselig mye lettere å komme seg rundt omkring. Det er en fantastisk følelse å suse rundt med vinden i ansiktet. Men nok om det. Musikkhistorieeksamen, satslæretentamen, pianoeksamen og gitareksamen har siden det kommet på rekke og rad. Heldigvis stod jeg. Hurra!

Men så til det viktigste. Nå i helga var jeg på Toneheimtreff! Helt absurd, snodig og vidunderlig. Togturen ned og opp var tortur. Det var utrolig varmt og bortimot ingen ventilasjon. Man skulle nesten tro at nsb har råd til å installere air condition. Men den gang ei. Anywho… Det var utrolig morsomt å se folk igjen! Tror faktisk ikke jeg skal si mer om det, bare legge med et bilde av den fantastiske hytta mi. Bare synd at Angelo ikke kunne komme.

Nå er jeg hjemme og skal ha sommerferie i et par dager før jeg begynner å jobbe. Skal på et kurs neste uke som ifølge Tom Erik er et “kvalitetskurs”. Så snart kan det være meg du snakker med hvis du ringer Opplysningen 1881!