6. August 2009 0 kommentarer
Det har vært mange sommerdrinker i det siste, og her kommer en til. Ukens drink er nemlig en eplemartini. Selv om dette er en eplemartini, synes jeg heller den smaker som pæreis. Dette gjør at man får enda mer sommerfølelse, og drømmer seg kanskje bort til den gangen pæreis var å få kjøpt i butikken...
Oppskriften er hentet fra Nigella Lawsons fantastiske bok Nigella Express, under kapittelet Razzle Dazzle. Dette er party-kapittelet i boka. Nigella mener at dette er den perfekte drink å lage i en mugge, for så å selvsagt dele den med flere. Man vil jo ikke gå inn i Karen-mode.
Av alkohol består drinken av gin og Sourz Apple. Sistnevnte er en eplelikør laget av grønne epler. Denne er heldigvis å få kjøpt på Vinmonopolet. Etter Paris-turen har det kommet til en ny gin. Vanligvis har vi kjøpt Beafeater eller Golden Cock. Disse har nå blitt byttet ut med Bombay Sapphire. Fantastisk navn synes nå jeg. Flaska er også ganske fin. Glasset har et blåskjær, som gjør at innholdet ser svært forfriskende ut. Får litt imsdalassosiasjoner.
Siste ingredient er grønn eplesirup. Dette kan man få kjøpt flere steder, men jeg kjøpte Monins eplesirup hos barbutikken i Krambugata. Flere av bloggleserne vanker kanskje i dette strøket, og sirupen skal derfor ikke være for vanskelig å få kjøpt.
Apple Martini
- 2 deler Gin
- 2 deler Sourz Apple
- 1 del grønn eplesirup
- Is
Ha alle ingrediensene i et cocktailglass, og rør godt. Tror ikke det passer med cocktailbær her. Kanskje en epleskive?
23. July 2009 6 kommentarer
Så jeg og Ingrid bestemte oss for å dra på tur en dag, og destinasjonen ble Bleik. For de som ikke vet det, er Bleik en liten plass på Andøya som er ganske kjent for sin fantastiske strand. Verken jeg eller Ingrid kunne huske å ha vært der og det er jo alltid spennende å utforske en ny plass. Proviant ble anskaffet på Mega som vi begge var enige om at var en veeeldig fin og bra butikk. Utstyrt med bil, Dovreost, kjeks, druer, jordbær og sjokolade satte vi avgårde.
Reisen dit i seg selv var nesten verdt turen. Men landskapet på Andøya er merkelig. Med flatt myrlandskap rundt omkring ble vi enige om at det var rett og slett litt uVesterålsk. Andre deler av strekning var derimot veldig Vesterålsk, og minnet om veien til Nyksund. Da vi kom fram til Bleik åpenbarte det seg et problem: "Kor e nu dein her strainna hæn?" Bleik er ikke spesielt stort, men vi tenkte kanskje det fantes noe skilt som viste veien. Det var det ikke. Vi kjørte først ned til en campingplass rett ved havet, og det var jo strand der, men var det Stranda? Vi var usikre og kjørte derfor videre. Til slutt fant vi ut at vi måtte ha kjørt forbi den og snudde bilen, stoppet på en utkjørsel og rådslo. Vi hadde nå god utsikt mot Bleik og så plutselig Stranda som gikk langs hele fjæra. Vi kjørte derfor tilbake til campingen hvor det var ca fem meter fra der bilen stod til Stranda. Doh! Vi var i hvert fall veldig glade for at vi ikke stoppet og spurte noen om veien!
Vi fant et egnet sted og slo oss ned, klare for ost og kjeks med tilbehør. Skuffelsen ble stor da det viste seg at osten var gått ut på dato og lite spiselig! Mega ble plutselig en dårlig butikk. Men vi klarte oss og satt lenge på stranda før vi gikk en tur, for så å ta fatt på hjemreisen. Alt i alt en ganske vellykket tur til tross for ikke helt optimalt vær og matkrise.
Yeah, remarkable bird the Norwegian Blue, beautiful plumage, innit? —Monty Python
Dette er den famøse bloggen til Guro, en 23 år ung klassisk gitarist som studerer ved Institutt for Musikk (konservatoriet) i Trondheim. Hun kommer opprinnelig fra Stokmarknes i Vesterålen.
Guros eneste ambisjon her i livet er å ha ting på stell.