"… you’ve got a pink kink in your think!"

What’s up with this? Jeg har fått kink i nakken! En seriøs kink også! Jeg våkna torsdag (dagen etter skituren. Hmm, coincidence?) med litt stiv nakk og tenkte: “Jaja, det går vel over…” But nooo! Med en gang jeg hadde fått klærne på meg kunne jeg ikke bevege hodet uten å få en kniv stukket inn i nakken. Not literary, of course, men det er sånn jeg føler og ser det for meg. Dagen ble tilbrakt med paracetknasking og i blindende smerte hvis jeg rørte hodet. Til slutt gjorde det ondt uansett hva jeg gjorde, så jeg gikk rett og slett til sengs. Klokka var da sånn ca åtte.

Hva er det med meg og planlegging? Hvorfor må jeg få noe sånt på 1. mai når apoteket har stengt? Jeg vet hvor jeg har vondt, og trenger ikke behandle hele kroppen, so hand over the Zon!!!

Det første jeg gjorde i dag var å gå på apoteket for mer paracet og Zon, for ikke å snakke om gnagsårplaster. Nevnte jeg forresten at jeg putta mentholatum på nakken i ren desperasjon før det? Det skal den ha at det faktisk fungerte litt. Jeg tror jeg så litt seriemorder-aktig ut der jeg gikk og så veldig bestemt ned til venstre hele veien, mens jeg prøvde å myse oppover for å se om det var biler jeg burde unngå.

Så nå sitter jeg her og syns rimelig synd på meg selv, og tenkte jeg skulle benytte meg av anledningen til å syte. Det er jo tross alt her jeg får mest uttelling for det, siden det er en del som leser her. Why you people keep coming back, I’ll never know…

Wtf?!

Dette står jo selvfølgelig ikke for you-know-what, for man banner vel ikke, gjør man vel? Neida, det betyr… eh… Why this foolishness?… Jeg vil bare komme med en liten advarsel: Dette er en ranting-post og jeg kommer til å komme med masse teite meninger. Så hvis du ikke er interessert i å lese hva jeg mener burde du kanskje ikke lese denne bloggen?

Jeg leste en artikkel på dagbladet. Jeg skal ikke kommentere på temaet, for jeg har faktisk ikke en så sterk mening om man burde si unnskyld for noe som har skjedd for lenge siden. Men resten…

Hjelp! Finnes det slike mennesker? Det er det jeg tenker når jeg leser slikt. De burde være takknemlig for slaveriet, fordi at på grunn av det ble de amerikanere? WTF?! The arrogance! Hvor skal jeg begynne? Jeg vet at jeg bare burde ignorere den stakkars grønnsaksmannen, men jeg klarer ikke. Dette kommer faktisk fra en politiker fra verdens mest innflytelsesrike land! Jeg sier det bare: Vi er skrudd! Hvordan får han seg til å si noe slikt? Eller mene det i det hele tatt. Det er helt utrolig…

Hvordan kan han sammenligne slaveriet med utvandring fra Irland til USA? Not the same thing! At all! Ville det vært så totalt forferdelig hvis han bodde på Inisfree? Kanskje vi hadde vært enda heldigere og at han hadde hatt litt vett i hodet, eller helst ikke født i det hele tatt? Mulighetene er mange.

– Historie er ikke noe noen kan – eller burde – bli bedt om å unnskylde seg for, sier republikaneren.

Hallo? Israel? Det beste beviset på virkningene av den vestlige verdens kollektive dårlige samvittighet. Mon tro om palestinerne likte den løsningen like godt som alle andre. Der holdte det tydeligvis ikke med en unnskyldning, nei! Kanskje de rett og slett bare burde opprette en egen afro-amerikansk stat slik at alle får oppreisning?

Videre spør en kollega av ham hvilke nålevende mennesker som driver med eller støtter slaveri (retorisk sett). Hvilke mennesker i dag driver med massemord av jøder? Allikevel: Israel! Wtf?!

Bankbajs

Hvorfor er banker så vrange? Jeg gikk i banken en dag og skulle betale gitaren min. Men nei da, det fikk jeg ikke lov til fordi jeg har Sparebank1 Nord-Norge i stedet for Midt-Norge. Er det mulig? Pedantiske jævler.

Jeg fikk meg da endelig til å gå i banken, som du kanskje skjønte. Vet ikke hvorfor, men jeg har en slags angst for å gå og gjøre slikt. Alt som er noenlunde offisielt egentlig. Eller der jeg må gå på ett eller annet kontor. Men jeg gjør det da for det. Det som virkelig fikk meg til å gå var faktisk en drøm jeg hadde i natt. Den var helt forferdelig. Jeg drømte at Tor-Håkon hadde bytta bort gitaren min mot en som var billigere og ekstremt mye dårligere, men han var bombesikker på at den var så mye bedre. Jeg ble veldig lei meg fordi jeg hadde mistet gitaren min, og samtidig helt ufattelig sint for at han kunne finne på noe sånt. The nerve! Jeg var fremdeles sint da jeg våknet. Det var nesten litt skummelt.