Førjulsstemning

Beklager manglende oppdateringer i det siste, men som dere alle er klar over, og sikkert midt oppe i, er dette tida for eksamen. Jeg har vært gjennom masterclass, gitartentamen og nå nettopp hadde jeg eksamen i medisin for ikke-medisinere. Jeg har en litt dårlig følelse angående den der altså… Men vi får nå se.

Som alltid når jeg har eksamen har jeg bare lyst til å gjøre alt annet enn å lese. Det er aldri så morsomt å stirre på veggen som når læreboka ligger åpen foran deg. Jeg har mistet tellinga på hvor mange ganger jeg har gått ut og inn av stua uten helt å vite hva jeg skal ha, om jeg skal ha noe i det hele tatt eller hvorfor i all verden jeg er der, bare fordi jeg vil vekk fra boka. Hjernen min blir rett og slett veldig lei og full. Men nå er det bare en eksamen igjen og så er det juleferie!

Det er merkelig hvor snikete julefølelsen kan være. Jeg ville egentlig ikke ha noe av den før jeg skulle hjem. Men så var den der plutselig, og det var kjempeflott. Det er så fint å gå ute med alle lysene på husene og den flotte julegata. For ikke å snakke om den fantastiske julestjerne jeg har hengt opp i vinduet vårt. I did it all by myself! Føler meg så merkelig handy hvis jeg fikser noe her. Noe så enkelt som å bytte lyspære er plutselig en stor bragd. Men tilbake til jul, det er merkelig hvordan det er en helt spesifikk følelse, men samtidig er det så vanskelig å sette fingeren på hva det er som gjør jul til jul.

Ps, I am so sorry about the randomness of this blog.
It is not always as apparent as in this blogpost, but there you have it.

Whoosh!

… og så hadde et helt år sust forbi. På denne dagen i fjor satt jeg og skrev min første ever blogpost. Rart hvordan tiden går uten at man egentlig merker så mye til det.

Jeg kan ikke si at blogging var slik jeg trodde. Det blir liksom aldri så bra som man vil det skal være, eller like godt skrevet som andres blogger. Ikke få meg til å begynne på innholdet. Der har jeg holdt meg tro til det jeg sa jeg skulle skrive om i tidligere nevnte blogpost: Veldig lite vettugt, og har absolutt ingen relevans for noen andre. So, happy birthday me! Måtte besøkstallene bli skyhøye!

And the crowd cried: Update!

Siden folk roper over seg for å få en oppdatering her nå, så gir jeg etter!

Det slo meg plutselig hvor lite jeg har skrevet her siden jeg begynte på skolen i høst. Tror jeg ble litt demotivert av det faktum at besøkstallene gikk ned. Så jeg kom på den geniale ideen med å slutte å skrive… Høsten i store trekk:

Begynte på skolen. Merkelig å være tilbake igjen, men godt å begynne på. Tror gitaren var litt snurt fordi jeg ikke hadde spilt noe hele sommer, så det tok en stund å finne tilbake til formen igjen. En ting som kanskje er verdt å gå litt inn på i nærmere detalj: Bli-kjent-festen.

Jeg har da hatt min første ever fyllekule. Tror det er en del som har fått med seg det fra før av, men jeg tenkte jeg måtte nevne det. Det var absolutt ikke planlagt og ganske ubehagelig. Jeg hadde ikke drukket så mye, men så fikk folk meg med på å ta shots. Not a good idea. Gikk totalt til hodet på meg og hadde det ikke vært for Ida i klassen min, vet jeg ikke helt hvor jeg hadde gjort av meg. Jeg greide nemlig å ta feil jakke, og hadde dermed ikke nøkler eller mobil. For ikke å snakke om at jeg ikke gikk spesielt stødig. Heldigvis fikk jeg overnatte hos henne, og det var en ganske interessant opplevelse å våkne neste morgen og tenke: “Kor i hælvette e æ hæn?!”. For ikke å snakke om at jeg ikke husket noe spesielt og at jeg hadde gjort en del morsomme ting. Heldigvis var det ikke så mange som hadde sett meg, men dere kan jo tenke dere.

Anywho. Senere på høsten fikk vi et tilbud om en masterclass i Kristiansund i forbindelse med den eminente KKKK-festivalen (Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival), so away we go. Veldig bra og givende tur. Uheldigvis fikk den bivirkninger. Jeg hadde spilt for mye og for hardt, og et par uker senere hadde jeg skikkelig vondt i armene. Så nå sliter jeg med begynnende senebetennelse. Ikke morsomt og veldig demotiverende.

Derfor prøver jeg nå å fylle tida mi med andre ting enn øving. Jeg har blant annet gjort den enorme tabben å laste ned Heroes. I am hooked… Doh!

Apropos doh! Gjengen var her i anledning bursdagshelga. Faktisk hele gjengen, inkludert vikaren som ikke var vikar. Og om han egentlig er vikar eller fullverdig medlem er jo fremdeles et hett diskusjonstema. Som jeg ikke kommer til å gå inn på nå. Da ble det kaffe, kaker, chilensk mat (som var nydelig), godter, gaver og bingo! Så flott å ha alle samlet igjen!

For å forklare hvorfor doh var et apropos: Vegard skulle lage den deilige daimkaka i bursdagshelga, men jeg endte opp med å gjøre det. Jeg mista hele tiden ting og gjorde mye rart, og sa “dæven!” etter hver tabbe. Så Vegard bemerket: “Du e litt sånn som han Homer, du.”

Fall once again

Har du sett? Bloggen min og jeg døde visst en liten stund allikevel. Eller rettere sagt, tok oss ferie. Derfor har det ikke vært noen oppdateringer hele sommer. Ikke det at jeg tror jeg har så mange lesere at det gjør noe. Men anywho.

Sommeren har vært helt spektakulær! Mye jobbing, men også mye gøy. Høydepunkter: Ingrid sin bursdag, grilling hos Iselin, bursdag hos meg, bildesjåing med is og blåbær, tur til Taen, hyttetur med familien, hyttetur med amputert DHK (heldigvis hadde vi vikar til å steppe inn, som man sier på godt norsk), det fantastiske været og den helt utrolige naturen som finnes her heime.

Nå er jeg atter en gang tilbake i trønderlagen. Det var merkelig å komme tilbake. Jeg hadde liksom ikke noen spesiell følelse for det. Jeg bare var her plutselig. Det gikk ca to dager og så gikk det over. Det slo meg mens jeg satt og så på Robin Hood sammen med Siri og Aslak, at jeg faktisk følte meg hjemme. Det kommer aldri til å kunne måle seg med følelsen av hjemme jeg får hos mamma og pappa, men det tror jeg aldri det er noe som kan. I hvert fall ikke før jeg får meg et eget ”hjem”. Så det…

Jeg skal ikke love at jeg skal skrive ofte her. Det hadde vært å love noe jeg ikke vet om jeg kommer til å holde. Jeg skriver når jeg har tid og for moro skyld. Forhåpentligvis får vi her i Griffenfelds gate snart internett, så da blir det jo litt større sjanse for oppdateringer enn det har vært tidligere. Men uansett kommer det til å bli bedre enn det har vært i sommer. Rejoice!