Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får
rødere kinn.
Finn den ulendte stien.
Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel,
sommernattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.

- Rolf Jacobsen

Jeg har lest så mye i avisene om det spektakulære nordlyset som har vært den siste tiden. Selv om det visstnok er så langt sør som Trondheim, skulle jeg likevel ønske jeg var hjemme. Av en eller annen grunn ser ting annerledes ut når jeg er nordaførr.

For å oppsummere litt av hva jeg har drevet med den siste tida:
Jeg hadde eksamener, og vil ikke snakke mer om dem. But on the brighter side så hadde vi gitaristjulebord for en uke siden. Det var kjempehyggelig og mange flere mennesker enn i fjor. Tror vi var en 10-11 stykker faktisk! God mat, god drikke, enda mer god drikke og lystig lag. Suksess!

Dagen før jeg dro hjem hadde jeg musikkhistorieeksamen på dagen og pepperkakebaking på kveld/natta. Jeg, Marianne og Siri laget et gigantisk pepperkakehus med diverse sure skrikerunger og nonstop på. Det ble helt fabelaktig syns nå jeg. Jeg og Siri hadde til og med fiksa juletre, eller i det minste kvasijuletre. Vi tok inn uteplanten vår, hadde på lys og senka julestjerna ned rett over det. Det ble helt utrolig julestemning, spesielt da vi kunne legge gaver under det i tillegg. Helt fantastisk. Stakkars Marianne brant seg uheldigvis på knekk. Vips, så var vi inne på pasienthåndboka.no og sjekka hva man skulle gjøre. Den sida har hjulpet meg mang en gang når jeg slet med medisin for ikke-medisinere.

Nå har jeg vært hjemme i noen dager, og enda ikke et snev av julestemning. Den ble nok igjen i Trondheim. Det kan jo ha noe med å gjøre at været her er helt forferdelig! Ikke snø i det hele tatt, og det regner og blåser noe helt forferdelig. Nei, han e rektig stygg ute nu ja! Og det ser ikke ut som om det kommer til å forbedre seg. Men likevel er det deilig å være hjemme.

Selv om jeg er noe snurt, så var det morsomt å ha et felles prosjekt. Man begynner å snakke og henge sammen med folk man vanligvis ikke har noe særlig med å gjøre. Bare synd at det egentlig ikke var et felles prosjekt. Vi hadde en felles konsert ja, men gjorde mange forskjellige ting. Men je-je, nå er vi ferdige med det, og selv om jeg følte det var litt bortkasta tid, så har jeg faktisk fått noe ut av den uka. Blant annet et glimrende eksempel på en dårlig dirigent.

Ellers prøver jeg å komme meg inn i eksamensmodus, men det er ikke så lett å konsentrere seg for tida. Føler bare for å ha juleferie og være hjemme. Men nå må jeg bare ta meg sammen, eller så kommer jeg seriøst til å stryke på medisin-eksamen. Selv om dette har vært halvåret for nye ting, så er ikke det å stryke en ting jeg egentlig vil oppleve. Det er ikke verdens undergang om det skjer, men da får jeg den jo hengende over meg et halvt år til!

Jeg vet helt sikkert at dette kameraet doesn’t do it justice. Det er helt garantert mye bedre vær enn det som vises. Fikk så lyst å være hjemme da jeg så hvordan det er der nå. Det er ingenting som å gå seg en tur med musikk på øret når dagen er sånn hjemme. Det er en helt fantastisk følelse når sola kommer tilbake etter mørketida. Jeg må si jeg savner kontrastene. Det blir aldri helt det samme her nede.

Det er i det siste jeg har blitt klar over hvor glad jeg er i Stokmarknes. Ikke med tanke på mennesker og slikt nødvendigvis, men med naturen. Blir veldig glad av å se bilder hjemmefra. Så nå har jeg blitt såpass inspirert at jeg skal dra ned til skolen og spille litt på gitaren min!

Jaja, sånn går nu dagan!