Jeg tror jeg har hatt tidenes raskeste forkjølelse, i hvert fall personlig beste. Den varte i ca 3 dager, og som bonus gikk avvenninga fra nesespray overraskende fort. Vanligvis pleier jeg å bli helt avhengig og bruker det i et halvt år, mens nå greide jeg å slutte før de anbefalte ti dagene var gått! Jeg håper nå inderlig at jeg skal slippe å bli noe mer sykt, og ikke få noe av denne svinepesten som er ute og går.

Dette har vært en måned med mye gitarspilling. Det begynte med konsert i Vår Frue, hvor jeg til og med ble intervjuet i forkant! Ganske morsom og merkelig opplevelse. Det lå ute på nett en stund, men er dessverre ikke der lenger. Konserten i seg selv var en blandet opplevelse. Jeg spilte to satser fra et ganske stort verk. Den første satsen gikk skikkelig dårlig, rett og slett fordi jeg ble så utrolig nervøs, mens den andre gikk ganske bra. Det er nok den mest frustrerende følelsen jeg vet om; Å ikke få vist hva jeg faktisk kan. Spesielt når jeg vil gjøre det bra. Så jeg var litt nedfor etter den konserten, og da jeg et par dager etter spilte det samme på interpretasjon for gitaristene, er det ikke en overdrivelse å si at jeg var litt smådeprimert og ga ganske faen i hvordan jeg spilte. Og jeg følte ikke at det gikk spesielt bra. Men kommentarene fra de andre var ekstremt positive og læreren min sa til og med at det var det beste jeg noensinne hadde spilt på interpretasjon. Snakk om ambivalent forhold til egen prestasjon da! Uka etter det igjen hadde jeg masterclass hvor jeg spilte de samme stykkene. Det gikk ganske bra og jeg følte jeg fikk veldig mye ut av responsen. Det er litt vanskelig å forklare hva vi snakket om, men det går mye på hvordan man tenker musikken, avslapping og ikke kutte bevegelser. Og jeg tror det var sånn type input jeg trengte akkurat nå. Så jeg prøver å tenke positivt og konstruktivt, og prøver å glede meg til eksamen.

Apropos eksamen, dette er min siste. Den er riktignok ikke før til våren, men når jeg er ferdig med den har jeg faktisk en bachelor i musikk. Hvor sært er ikke det..? Og så må jeg finne på noe annet å gjøre. Jeg hadde lenge tenkt å søke på Guildhall i London, men har tatt en beslutning om å vente et år med det. Jeg føler meg ikke helt klar enda og det blir for mye stress frem mot jul. Så det blir nok bare Trondheim og Oslo jeg prøvespiller. Hva jeg skal gjøre med meg selv gjenstår ennå å se.

I oktober er vi en gjeng fra ped-klassene som skal på tur til Bosnia og ha workshop med unger i en by som heter Stolac. Vi har begynt med forberedelsene, men det er fremdeles sykt mye å gjøre før vi er klare til å dra og det er bare tre uker igjen. Stressa er bare fornavnet på hva jeg er nå. I tillegg har jeg som nevnt fått litt vondt i armene igjen. Jeg håper jeg skal klare å bli kvitt det rimelig fort og kjapt, men øvinga blir litt annerledes når man ikke klarer så lenge av gangen. Det er og en av grunnene til at jeg har skrevet lite. Min geniale iPhone-plan slo feil siden jeg fikk omtrent like vondt av å skrive på den. Denne posten har allerede blitt altfor lang, og ekstremt sytete og random, så nå gir jeg meg for i kveld. Forhåpentligvis betyr dette innlegget at jeg er tilbake igjen!

“I could be
Here and now
I would be, I should be
But how?
I could have been
One of these things first.”

Som vanlig er det en merkelig overgang fra å ha vært hjemme og fått mat servert hver dag, til å være her i Trondheim og skal klare seg helt selv. For ikke å snakke om at det er fryktelig mye mørkere her enn hjemme. Det kombinert med regn har virkelig fått meg i høsthumør og musikken blir deretter. Joni og Nick er nesten fast inventar, og jeg får se hvilke andre jeg sper på med utover. Jeg hører mest på musikk på høsten, virker det som. Det er noe med stemningen.

Men over til noe helt annet. Ingrid har fått seg blogg! Endelig! Den handler for det meste om hennes store lidenskap, treskjæring, men jeg håper jeg (og dere) kan overtale henne til å skrive om andre ting også, for Ingrid har mange synspunkter som i hvert fall jeg liker å lese. Mens jeg syns treskjæring virker utrolig fascinerende. Jeg vet veldig lite om det, men derfor er det jo bare enda mer interessant å lese bloggen hennes. Link til bloggen finner dere til høyre under “folk”, og jeg gleder meg til å lese alle de fantastiske innleggene hun kommer til å skrive! Forhåpentligvis blir mine bedre når jeg har kommet meg etter ferien.

Beklager kortheten og merkeligheten til denne posten. Det ble på en måte en stemningsrapport, et forsøk på å formidle en følelse jeg fikk. Men noe kan ikke ord uttrykke. Alas. Men det er følelsen av at høsten er her, og det har blitt mørkt om natten igjen. Dette er jo selvsagt relativt, jeg er jo nordlending og vant med at sola er bak fjellet knapt en time før den er der igjen. Og nå som den ikke gjør det virker det mørkt. Men lyst og. For snart er det høst.

Hører på: Joni Mitchell — Michael from Mountains

Men jeg har noe jeg vil dele med dere: Om noen dager, 6. juli, slippes den første plata til Florence and the Machine. Ganske nye og ganske ukjente, men virker ganske kult. Jeg husker ikke hvordan jeg kom over dem, men etter å ha hørt sangen Dog Days Are Over var jeg solgt. Jeg vet ikke helt hvordan resten av plata kommer til å bli, men den sangen skal i hvert fall jeg kjøpe, og de som vil kan høre og se den her. Jeg fikk en merkelig trang til å kaste glitter av den videoen.

Det er utrolig lyst om natta her. Det er noe som jeg hadde glemt litt av. Det er liksom en ting å vite om det, og en annen ting å virkelig kjenne det på kroppen. Jeg er egentlig litt glad for at jeg glemmer av sånne ting også, for det er helt fantastisk å kunne oppdage det på nytt. Midnattssola er ganske god å ha når man snur døgnet, men ikke så bra når man faktisk prøver å få sove. Utrolig fin er den uansett.

Akkurat nå sitter jeg faktisk på verandaen og skriver resten av denne posten på min fantastiske iPhone mens jeg hører på P.I.L.S. Podcaster har hittil vært et ukjent fenomen for meg, men den siste tiden har jeg fått øynene opp for hvor utrolig det er og hvor mye bra stoff som ligger ute helt gratis. Er det rart folk ikke har tv?

Denne uka har vært kjempedeilig. Siden det var opptaksuke hadde ikke vi noen undervisning, og jeg fikk være med i opptakskomiteen for gitar! Det var kjempeartig og spennende. Rett og slett morsomt å høre på hyggelige, flinke folk som kommer og bare vil spille. Det har nesten føltes ut som om noen har trykket på pauseknappen og jeg har fått nok tid til å trekke pusten før jeg hiver meg utpå igjen. Skulle ønske jeg hadde en pauseknapp som jeg kunne trykke på litt oftere.

I dag så jeg reprisen av Det Store Korslaget. Det var faktisk et ganske morsomt program. Hanne Krogh er bare helt fantastisk. Jeg blir oppriktig glad av den dama. Jørn Hoel var bare så nordlending at jeg fikk litt hjemlengsel, og litt lyst til å bo i Tromsø. Og hvordan kan man ikke bli glad i hippielaget til Elg? Resten er jeg ikke like begeistret for, må jeg innrømme.

Og i dag er det kvinnedagen. Jeg har mye jeg kunne sagt om det, but I don’t think I want to go there.

Jeg vet aldri helt om det er at jeg er lei den musikken jeg har, eller om jeg bare er lei musikk generelt. Det skjer jo at det blir litt mye for noen og enhver til tider. Uvisst av hvilken grunn, vil jeg likevel bekjempe denne leiheten! Så jeg vil gjerne at alle besøkende legger igjen et lite forslag eller to i kommentarfeltet, med musikk som du vil anbefale. Og hvis du føler deg litt Loesk, så kan du også nevne anbefalt tilhørende litteratur.

Selv om jeg er noe snurt, så var det morsomt å ha et felles prosjekt. Man begynner å snakke og henge sammen med folk man vanligvis ikke har noe særlig med å gjøre. Bare synd at det egentlig ikke var et felles prosjekt. Vi hadde en felles konsert ja, men gjorde mange forskjellige ting. Men je-je, nå er vi ferdige med det, og selv om jeg følte det var litt bortkasta tid, så har jeg faktisk fått noe ut av den uka. Blant annet et glimrende eksempel på en dårlig dirigent.

Ellers prøver jeg å komme meg inn i eksamensmodus, men det er ikke så lett å konsentrere seg for tida. Føler bare for å ha juleferie og være hjemme. Men nå må jeg bare ta meg sammen, eller så kommer jeg seriøst til å stryke på medisin-eksamen. Selv om dette har vært halvåret for nye ting, så er ikke det å stryke en ting jeg egentlig vil oppleve. Det er ikke verdens undergang om det skjer, men da får jeg den jo hengende over meg et halvt år til!

Det slo meg plutselig hvor lite jeg har skrevet her siden jeg begynte på skolen i høst. Tror jeg ble litt demotivert av det faktum at besøkstallene gikk ned. Så jeg kom på den geniale ideen med å slutte å skrive… Høsten i store trekk:

Begynte på skolen. Merkelig å være tilbake igjen, men godt å begynne på. Tror gitaren var litt snurt fordi jeg ikke hadde spilt noe hele sommer, så det tok en stund å finne tilbake til formen igjen. En ting som kanskje er verdt å gå litt inn på i nærmere detalj: Bli-kjent-festen.

Jeg har da hatt min første ever fyllekule. Tror det er en del som har fått med seg det fra før av, men jeg tenkte jeg måtte nevne det. Det var absolutt ikke planlagt og ganske ubehagelig. Jeg hadde ikke drukket så mye, men så fikk folk meg med på å ta shots. Not a good idea. Gikk totalt til hodet på meg og hadde det ikke vært for Ida i klassen min, vet jeg ikke helt hvor jeg hadde gjort av meg. Jeg greide nemlig å ta feil jakke, og hadde dermed ikke nøkler eller mobil. For ikke å snakke om at jeg ikke gikk spesielt stødig. Heldigvis fikk jeg overnatte hos henne, og det var en ganske interessant opplevelse å våkne neste morgen og tenke: “Kor i hælvette e æ hæn?!”. For ikke å snakke om at jeg ikke husket noe spesielt og at jeg hadde gjort en del morsomme ting. Heldigvis var det ikke så mange som hadde sett meg, men dere kan jo tenke dere.

Anywho. Senere på høsten fikk vi et tilbud om en masterclass i Kristiansund i forbindelse med den eminente KKKK-festivalen (Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival), so away we go. Veldig bra og givende tur. Uheldigvis fikk den bivirkninger. Jeg hadde spilt for mye og for hardt, og et par uker senere hadde jeg skikkelig vondt i armene. Så nå sliter jeg med begynnende senebetennelse. Ikke morsomt og veldig demotiverende.

Derfor prøver jeg nå å fylle tida mi med andre ting enn øving. Jeg har blant annet gjort den enorme tabben å laste ned Heroes. I am hooked… Doh!

Apropos doh! Gjengen var her i anledning bursdagshelga. Faktisk hele gjengen, inkludert vikaren som ikke var vikar. Og om han egentlig er vikar eller fullverdig medlem er jo fremdeles et hett diskusjonstema. Som jeg ikke kommer til å gå inn på nå. Da ble det kaffe, kaker, chilensk mat (som var nydelig), godter, gaver og bingo! Så flott å ha alle samlet igjen!

For å forklare hvorfor doh var et apropos: Vegard skulle lage den deilige daimkaka i bursdagshelga, men jeg endte opp med å gjøre det. Jeg mista hele tiden ting og gjorde mye rart, og sa “dæven!” etter hver tabbe. Så Vegard bemerket: “Du e litt sånn som han Homer, du.”

Har mottatt Seal of Approval av min støttekontakt Ingrid.

Liker som sagt Lundestad bedre, but not bad.

Barokkgitar er så utrolig tøft. De ser så fine ut inni. Beklager den lange introen, men det er lite jeg kan gjøre med det.

Han ser kanskje ut som en søvnig… hm, ja hva er det han ser ut som? Men du og du, som den fyren kan spille! Dette er dessuten et av favorittstykkene mine. Det skal sies at det finnes en del av dem, men det er bare fordi jeg liker gitar. Det er første sats av Suite Castellana av Federico Moreno Torroba. Fant dessverre ikke de to andre satsene med Andrés Segovia. Så derfor legger jeg bare ut denne fordi jeg syns han spiller den helt utrolig bra. Godeste herr Segovia er en av mine favoritter, selv om jeg ikke alltid liker tolkningene hans, og syns at klangen hans av og til blir litt i overkant “neglete”. Men nok om det. Enjoy!