Hogg og belegg [høgg å be'legg]. Uttr på nippet. Det går på høgg og belegg

Det er i hvert fall sånn jeg føler det går med å skrive oppgaver og “spilletentamen”. På høgg og belegg. Selv om jeg aldri faktisk har hørt uttrykket før, falt det seg ganske naturlig i sammenhengen. Jeg har det ofte sånn med noen ord og uttrykk. Selv om jeg ikke helt vet hva de betyr, passer de så godt inn i en setning at ordet i seg selv ikke er viktig, man får frem meningen likevel. Men så kan det jo godt hende det kun gjelder for meg, og at andre som hører på tenker: “Hva i all verden sa hun nå..?”

Dagan to [da`gan to]: uttr. lenge til. Det ska nu bi dagan to før det skjer

Tyt og godkinn: uttr. suss og godklem

Rive røet av kaldgrauten: v uttr. vere tak i, duge til noko. Oftast negativt – Hann riv ikkje røe a kalljgrøut’n

Peive [pêiv] v vifte eller fekte med armane. Ho sto nu dær å peiva.

En ting jeg ofte gjør er å peive til ting. Peiver ofte glass eller flasker overende, for ikke å snakke om uskyldige tilskuere når jeg prøver å forklare ting.

Så velkommen, nye og gamle lesere, til den renoverte This Side of the Blue!

Ps! Forresten, til de som fremdeles lurer. Premien jeg sendte til Ingrid var en pakke urtete og et brev. Spennende, ikke sant..?

1. Den som har elljta, har:
a) Lagt igjen noe, gitt bort   b) Knust noe   c) Venta lenge

2. Har du et bromm, da har du:
a) Noe som lager høy lyd   b) Et vrak   c) Ei tang å dra ut høy med

3. Å bøke er å:
a) Dulte   b) Bøte, sy   c) Steike lefse eller flatbrød

4. Ei ommvøla er:
a) Ei utstilling av ting   b) Ei opprydding   c) Et nytt forsøk

5. En galkorhane er:
a) Sjefshanen   b) En høgrøsta person   c) En fremragende sanger

6. Er du råssått, så er du:
a) Rar   b) Vill   c) Hardhendt

7. Sovvel, det er:
a) Svovel   b) Søl   c) Pålegg

8. Har du frøddja, så har du:
a) Prata ufint   b) Gått over med hard hånd   c) Kjørt gjødsel på marka

9. Å surk er:
a) Å vasse   b) Syte, være småsur   c) Å søle med vann

10. En som er båg er:
a) Dum   b) Slapp   c) Vanskelig, vrien

Kreti og pleti: Hvem som helst, alle slags mennesker
Tante Eldri brukte dette slik: “Å han onkel E laga jo kaffe tel kreti og pleti!”

Så til hva jeg syns høres ut som et skikkelig dialektuttrykk, men gi beskjed hvis du har hørt det før i en unordnorsk sammenheng.

Pellementmaker [pellemennjtmaker]:
en som kan litt av hvert, som fikser og trikser litt med alt

Hvordan jeg ville brukt det hvis jeg fikk muligheten: “Ja, han Reodor Fælgen e nu en skikkeli pellemennjtmaker!”

*Oppdatering! Her fant jeg en artikkel der de faktisk har brukt utrykket kreti og pleti som er relativt ny. Merkelig hva man ikke legger merke til før man legger merke til det, hvis du skjønner hva jeg mener.

1. Æ hær ikkje nåle. Jeg har nevnt dette i en tidligere post, men jeg følte jeg måtte si det igjen. Siden jeg bare har holdt meg hjemme med kinken min, så fikk jeg faktisk med meg Rachael Ray, hvor de hadde et innslag om akupunkturansiktsløftning (ikke det at det egentlig er noe å få med seg, men jeg kjedet meg). Synet av en person som ligger med ansiktet fullt av nåler… Grøss!

2. Æ hæres ikkje når andre skada sæ. Det går liksom greit når det er meg, for da vet jeg i det minste hva som skjer. Hvis det skjer noe med andre vet jeg aldri helt hva jeg skal gjøre, og skadene virker mer alvorlige da, enn hvis det hadde skjedd med meg.

3. Æ hær ikkje kald eller svak kaffe. Ick, it’s disgusting! Svak kaffe er det nesten ingen vits i, og den eneste kalde kaffen som er god, er iskaffe. Basta!

4. Æ hæres ikkje kink i nakken. Jeg tror jeg har snakket nok om akkurat den…

5. Æ hær ikkje når folk som æ ikkje kjenn kommer litt før nært, før eksempel når man står i kø på butikken. Eller ennu værre, sælgera som kommer heilt opp i ansekte på dæ. Jeg hadde en rimelig stor personlig sfære før, selv for folk jeg kjenner. Heldigvis har den krympet en god del, men når det gjelder fremmede mennesker, så er den fremdeles ganske stor.

Dette konkluderer da en litt spesiell “episode” av Ka farsken? Jeg må si det faktisk var vanskelig å komme på 5 ting jeg ikke hæres. Men jeg kommer helt sikkert til å komme på en haug med ting etter at jeg har lagt ut denne. Etterpåklokskap er jeg god på! Noe du ikke hæres?

Hæres [hæ'res] v orke, greie, fordra. Æ hæres ikkje på dennj mat’n

Forsettelse følger…

Lakkalaur [lak'kaløur] og slodót [slo'dot] latsabb, slubbert

Tenk to så forskjellige, flotte ord som faktisk betyr det samme! Dessverre sto det ingen ramsalte eksempler i the Good Book, men hvis noen skulle føle seg kallet, er det bare å komme med forslag. Jeg merker at jeg stadig vekk velger ord fra boka som er beskrivende for meg selv. Og det er ikke alltid mine beste sider heller, dessverre.

Grunke [gro??`ke] v tenke, spekulere. Ka du gronnka på?

Jeg grunka at siden vi nettopp har vært inne i nyttårsstyret med mange tilbakeblikk på det gamle året, så kunne dette ordet være passende for tiden. Jeg vet i hvert fall at jeg har grunka mye på både det gamle og det nye året.

Ka du grunka på?