“Nothing’s as mean as giving a little child something useful for Christmas.”

Tenkte det var på tide med et nytt juleinnlegg. Selv om jeg tydeligvis har funnet en måte å resirkulere dem på, som har vist seg å være meget effektiv.

Nå er det bare fem dager igjen til julaften. Det er både fantastisk og forferdelig. Jeg er ikke ferdig med julegavene og det er litt krise siden de skal leveres ganske snart. Men dette skjer jo hvert år, så det ordner seg sikkert på et eller annet vis. I år har jeg faktisk også bakt! Tre fancy brød med masse nøtter og frukt(!) og kakemenner! Kakemenner er virkelig de julekakene jeg husker best fra da jeg var lita. Det var alltid så morsomt å male dem med konditorfarge. Men nå gidder jeg ikke det lenger. Det ble for mange og jeg var allerede lei før alle var ferdige. Men gode, det er de!

Ellers holder jeg på å lære meg litt basic photoshop, rett og slett for å få fiksa litt på utseende til denne sida. For sånn som den er nå, er helt forferdelig. Forhåpentligvis klarer jeg å mase meg til hjelp fra Storebror igjen, slik at jeg får noe annet som jeg, og dere, kan leve med. Men tilbake til Photoshop: Det er farlige greier. Jeg blir helt sugd inn i det jeg driver med, og tida går så sinnsykt fort mens jeg driver med kun én liten detalj. Og plutselig gikk det opp for meg hvor mange muligheter man har, så nå har beslutningsvegringa mi virkelig fått en boost. Det ender vanligvis opp med at jeg bare bestemmer meg for å ikke bestemme meg, og dermed gjøre alt. Resultatet blir sjelden bra. Men forhåpentligvis kommer det noe godt ut av det som jeg kan dele med you fine people.

Ellers savner jeg senga mi i Trondheim. Det er ikke det samme å ligge på den gamle sovesofaen jeg brukte første året jeg bodde hjemmefra, som det var den gangen. Da var det den beste senga ever, syntes jeg. Nå… not so much. Til tross for desperate forsøk på å forbedre den med en overmadrass.

Posted in Uncategorized | Tagged

Besudlet Sider

Vi har kommet godt over halvveis ut i desember, og gløggen har kanskje begynt å gjøre deg litt kvalm. Her er derfor et litt annerledes alternativ. I England bruker man ikke bare å servere varm vin rundt juletider, men også varm, eller mulled, Sider.

I oppskriften står det at man skal bruke eple- og ingefærte. Dette er vanskelig å få tak, så jeg bruker te med eple-rosin-kanel-smak istedet. Kardemommekapsler er det litt vanskelig å få tak i. Jeg kjøper disse i butikker med asiatiske matvarer, eller stjeler noen fra diverse te som tilhører Toril.

Må advare om at denne oppskriften “got quite a punch”, så det er ikke å anbefale å drikke like fort som te eller kaffe. :)

Ta et avbrekk fra Gløgg og Glühwen, og prøv heller en litt besudlet sider.

Mulled Cider
- 1 liter sider
- 60 ml mørk rom
- 250 ml eple- og ingefærte
- 40 gram brunt sukker
- 2 klementiner
- 4 nelliker
- 2 kardemommekapsler
- 2 kanelstenger
- 2 laurbærblad

Varm opp sider, te og sukker over lav varme. Vask og del de to klementinene i to. Sett en nellik i hver og slipp disse også ned i kasserollen. Tilsett også kanelstengene, laurbærbladene og kardemommekapslene. Når blandingen har blitt passe varm, tar du den av plata og tilsetter rom’en. Hell den besudlede sideren over i krus. Du kan også bruke sånne gjennomsiktige. Denne oppskriften er nok til fire stykker. 1 liter sider tilsvarer to bokser.

O Jul med din Glæde

Nå har det skjedd mye i den siste tiden! Jula har kommet for min del, siden jeg nå sitter hjemme på Stokmarknes og skriver det her. Men jeg tenkte jeg skulle fortelle om hva jeg har bedrevet den siste tiden i Trondheim med. So here goes:

Tirsdag forrige uke hadde vi som sagt gitarklubb. Vi spilte litt julesanger, drakk gløgg, spiste pepperkaker og i stedet for allsang hadde vi allspilling. Veldig hyggelig og morsomt. Onsdag kveld kom Ingrid med toget fra Dovre. Vi rundet av onsdagskvelden med først kjeks, ost og vin, for så å gå videre til gløgg, pepperkaker og Jul i Blåfjell. Meget vellykket. Torsdag øvde jeg, og Ingrid var med klassen sin på “sightseeing” i Trondheim. Fredag hadde vi på konsen julemasterclass med gitarlæreren vår. Det gikk ganske bra å spille og jeg fikk relativt gode tilbakemeldinger. Men dette var jo bare oppladning til kvelden da vi skulle ha gitaristjulebord. Eller, gitaristjulebord pluss Ingrid. Når man får sjansen til å vise noen de indre mekanismer til en så spesiell gruppe, under avslappende omstendigheter, så tar man den. Hva Ingrid egentlig syns om oss etter den kvelden lurer jeg litt på…

Men for å forklare litt mer om dette julebordet, som jeg kanskje tror kommer til å gå ned i historien: Gitaristjulebordene foregår alltid på det viset at vi møtes på Krambua og tar en øl, før Jarl leder oss ut på en liten rundtur. Ingen av oss vet noensinne hvor vi skal. Det er nesten litt spennende og morsomt å prøve å tippe hvor vi skal. Dette året greide jeg faktisk å komme frem til riktig svar. Sushirestauranten i Ravnkloa. Stakkars Erik gikk lenge med et håp om at vi egentlig var på tur til Big Horn Steak House som ligger like ved, men den gang ei. Det var første gangen for nesten alle, bortsett fra Jarl og Ingrid. Så vi satte i gang med varierende grad av skepsis og entusiasme.

Sushi var ikke så merkelig som jeg hadde forestilt meg. Litt merkelig konsistens og forunderlig søt, men ikke så verst alt i alt. Andreas og Erik derimot gav seg og bestilte frityrstekt fisk etter hvert. Men vi var alle enige om at sake er kjempegodt! Merkelig å drikke varm risvin, det høres liksom ikke akkurat godt ut, men det var det. Utover kvelden flyttet vi oss til en latterlig dyr bar, der vi heldigvis fikk gratis nøtter fordi vi måtte bytte bord. Der kom vi inn på all slags mulige diskusjoner og Ingrid var helt i fyr og flamme. Ganske vellykket kveld syns nå jeg.

Dagen etter, da Ingrid hadde reist, var det julebord igjen, denne gangen med ped-gjengen fra konsen hjemme hos læreren vår. Hun har en gård med et kjempefint hus, og vi fikk chili-gryte, gløgg, kake og kaffe. Utover kvelden ble det korsynging og diverse folk spilte litt. Etterpå dro en gjeng på Krambua, men det ble tidlig kveld for min del. Jeg var så utrolig trøtt og visste jeg måtte opp og øve til tentamen på mandag.

Tentamen ja… Et lite kapittel i seg selv. Jeg hadde egentlig ikke øvd nok, eller mest hadde jeg ikke øvd godt nok. Syntes nesten hele greia var litt pinlig fordi jeg ikke spilte noe spesielt bra, men etter kommentarene følte jeg meg faktisk bedre. Uansett var jeg ferdig og det er bare et lite stopp på veien til den store eksamen i slutten av fjerde. Og den gruer jeg meg til, samtidig som jeg begynner å glede meg litt. Merkelig nok… Siden vi endelig var ferdige gikk vi ned og tok oss en kaffe og bolle/kake for å feire.

Så var det bare én ting igjen å gjøre før jeg reiste hjem: Pepperkakehusbaking! Jeg, Marianne og Anniken satte i gang med stor iver, og uten spesielt spesifikke planer for hvordan dette huset egentlig skulle se ut. Men resultatet ble fantastisk! Et stort flott hus med inngangsparti, utedo, spark og juletre (alle disse laget av Anniken. Well done, indeed!). Så var det tid for julegaver! Vi brøt tradisjonen totalt da vi åpnet gavene den kvelden, siden vi var sammen da. Og jeg skjønte plutselig hvorfor Anniken også var for det. Vi hadde kjøpt den samme gaven til hverandre! De hadde kjøpt meg Life of Pi, og jeg hadde kjøpt Historien om Pi til Marianne. Det var hysterisk festlig! Og en veldig fin juleavslutning i Trondheim!

Glogg the Goat

Nå i disse juletider er det mye tvilsom gløgg rundt omkring på diverse hybler. Her er derfor en oppskrift på Glühwein, som kanskje kan gjøre adventstiden litt mindre kvalmende.

Ja ja, jeg vet. Ingredienslistene blir bare lengre og lengre. Vaniljestang er enkelt å få kjøpt, og rundt juletider er det også mulig å få kjøpt stjerneanis. Pomeransskall er derimot helt umulig. I fjor kjøpte jeg malt pomeransskall, som var en katastrofe. Ikke kjente man smaken av den i det hele tatt, og glasset jeg oppbevarte det i ble ødelagt. Krydderet praktisk talt etset bort noe av plasten! Her vil jeg derfor heller bruke appelsinskall, eller klementinskall. Pomerans er en sitrusfrukt, så derfor burde dette gå bra.

I oppskriften kreves det også 1 dl portvin. Jeg kjøpte derfor en flaske portvin i advent i fjor, og den ble faktisk brukt opp i løpet av desember. Derfor ikke helt bortkastet bruk av penger. Det er også viktig å få med at man får kjøpt portvin i halvflasker, så hurra for det! I år har jeg derimot tenkt å bruke Marsala. Dette er visstnok en blanding av sherry og portvin, og jeg har en stor flaske jeg har tenkt å få litt omsetning på. ;) I oppskriften står det også at man skal bruke 1 dl honning. De fleste jeg kjenner liker ikke honning, og 1 dl kan da virke litt intenst. Jeg bruker derfor å nøye meg med en halv desiliter, og heller smake til med sukker i stedet.

Det kan virke som mye arbeid å lage egen Glühwein, men det er absolutt hvert forsøket. Bruker man vin i gløgg, forsvinner ofte vinsmaken, men i Glühwein er vinen den viktigste ingrediensen.

Glühwein
- 1 vaniljestang
- 3 stjerneanis
- 3 kardemommekapsler
- 1 kanelstang
- 1 tørket pomeransskall
- 1 ts hel nellik
- 1 dl portvin
- 1 dl honning
- 1 flaske (75 cl) rødvin

I denne oppskriften må man lage en krydderbase dagen i forveien. Denne består enkelt å greit av portvin blandet med alt av krydder. Splitt derfor vaniljestangen på langs, og skrap frøene ned i portvinen. Legg også hele stanga oppi. Knus også kardemommekapslene litt, slik at frøene kommer lettere ut i væsken. Hell resten av krydderet i. Blandingen kan stå i romtemperatur, med lokk, fra ett til to døgn.

Når du ønsker å servere Glühweinen siler du av krydderet gjennom et kaffefilter. Ha krydderbasen, vin og honning i en kjele, og varm opp. Pass på så den ikke koker. Man vil jo helst at noe av alkoholen skal være igjen…