Hvor, hvor, hvor er Guro?

Ja, hvor i all verden er Guro for tiden? Det er ikke godt å si, skal jeg bare fortelle deg. Jeg har flyktet fra virkeligheten og har derfor koblet av fra det meste. Jeg er nesten ikke på msn, facebook har jeg ikke sett på flere uker og mailen min har jeg nesten glemt at eksisterer. Og det er fantastisk deilig! Jeg skulle gjerne også sagt at datamaskinen heller ikke er brukt, men det er for mye forlangt, selv om det er jeg selv som forlanger det. Men bruken er begrenset til å se filmer og serier.

Det er det jeg pleier å gjøre i ferier. Se på serier, lese bøker, høre på musikk og ha et eller annet merkelig prosjekt på gang med noe jeg vil lære meg. Det blir sjelden resultater av det sistnevnte, men denne gangen kan dere se med egne øyne hva som har kommet ut av det. Jeg har nemlig atter en gang prøvd å lære meg noe om css og html-koding, og det har resultert i noen småforandringer i designet her på This Side. Jeg har lært litt, men for det meste innsett hvor mye jeg ikke kan og hvor vanskelig det er å lære seg ting alene. Så jeg har også fått litt hjelp fra Storebror. Men det har vært øyeblikk hvor jeg følte at jeg hadde tippet over grensen til gal etter å ha slitt med et problem kjempelenge, for så å skjønne hvor lett det egentlig var. Men alt er jo lett når man kan det.

Uansett, med mindre css/html klarer å faktisk gjøre meg gal, skal jeg skrive litt mer om hva jeg egentlig bedriver dagene med når jeg har totalt ferie. Jeg vet det er ganske surt at jeg har fri mens andre jobber, så jeg skal prøve å ikke gni det mer inn enn jeg allerede har gjort. Hvis det overhodet er mulig… I mellomtiden kan dere jo komme med tilbakemeldinger (ris eller ros, begge tas imot med takk). Eller eventuelt for dere kreative mennesker, kan dere bygge videre på Tom Eriks mysterium: “Hva har skjedd med Guro?” Beste historie (bidrag skrives i kommentarfeltet) belønnes med et fantastisk postkort fra Vesterålen!

Tikk, takk!

Jeg begynte plutselig å tenke på tid. Det er en merkelig sak, det der. Nå har jeg prøvd en stund å tappe maskinen min for strøm (don’t ask), men det tar jo en evighet. Det føles i hvert fall sånn. Selv om maskinen min selv forteller meg at det bare er en time igjen å vente. Kryss i taket, æ sei det bære!

Det finnes tusen sanger om tid! Jeg har begynt å ha iTunes på random når jeg spiller musikk, og minst to ganger mens jeg har skrevet har det dukket opp en sang om tid.

Damien Rice: “Time, always time. Just give me time”
Beth Gibbons: “Time is but a memory. The bitter note unsung.”

Og så videre… Akkurat nå føles det som om jeg sitter og kverner ut enda en versjon av den største klisjéen av dem alle. Huff, det tror jeg ikke jeg har noe lyst til. Jeg vil da i det minste prøve å komme på noe som ikke absolutt alle har tenkt og skrevet om før meg. La oss se på det fra en litt annen vinkel:

The duke had a mind that ticked like a clock and, like a clock, it regularly went cuckoo.

Didn’t see that one coming, eh? Jeg skulle ønske hjernen min fungerte slik, så hadde den i det minste fungert en time av gangen i stedet for å være permanent cuckooed. Jeg vet jeg har rotet meg totalt bort fra det jeg begynte å skrive om, men det er sånt som skjer.

Kanskje det er bra at galskapen får komme ut jevnlig i moderate mengder. Så slipper man de store eksplosjonene. Jeg er ganske glad for at folk ikke vet hva som foregår oppi hodet mitt hele tida. Av og til overrasker jeg meg selv. Senest i dag på bussen dukket det opp et merkelig scenario i fantasien min. Jeg tror kanskje ikke jeg skal skrive om det her, siden jeg er ganske interessert i å beholde venner og familie.

Dette er det mest usammenhengende innlegget jeg har skrevet på ganske lenge tror jeg. Håper jeg. Så jeg skal bare slutte nå og prøve hardere neste gang. Håper min fantastiske tankerekke i det minste har vært litt underholdende i en ellers hvit og vakker hverdag.

Er det lov å dippe to ganger?

Så da jeg kom hjem i dag var ikke døra mi låst. Umiddelbart tenkte jeg at det ble litt for mye stress i morges da jeg dro på skolen. Men da jeg kommer inn ligger dørmatta mi og slenger og det er sand på gulvet. “Å nææææi! Mæc-en min e stjælt!!” er det første som raser gjennom hodet mitt og øynene fokuserer med en gang på skrivebordet. Men der står mac-en, og alt annet ser ganske urørt ut. Hva har skjedd?

Jo, nu ska du hør! Endelig har porttelefonsystemet blitt installert. Det er den merkeligste telefonen jeg noensinne har sett. Jeg kan ikke forklare ordentlig hvordan den ser ut heller. Men se for deg en swizzle stick, en slik som er i de Double Dip-pakkene. Omtrent sånn er den.

double.jpg

Hvem vet hvor lang tid det kommer til å ta før den faktisk kommer til å fungere. Stort sett ingen bygg her nede i “slummen” har fungerende porttelefonsystem. Vi fikk beskjed om at de kom til å begynne på vårt bygg 5. januar og at arbeidet kom til å ta ei uke. Så kryss i taket hvis de faktisk fikser det!

Flere enn meg som fikk veldig lyst på Double Dip nå? Dette var ikke en god idé…

Eternitt

Eternitt var et hyppig brukt byggemateriale på 50-60-tallet her i Norge. Navnet kommer ifølge wikipedia fra det engelske ordet “eternity”, siden materialet skal kunne stå i all tid. As if! Kan noen si helsefarlig asbest-støv?

Grunnen til denne lille informerende snutten er nemlig dette: SuntBygg, eller hva de nå heter, har begynt med asbestsanering på blokka mi. Så ikke bare har vi nå luftetid fra 17.00-07.00, men jeg ble vekket i morges av en mann uttafor vinduet mitt som holdt på å rive ned veggen. Når da den samme mannen begynner å snakke ganske høylytt og stressa om ett av vinduene og må ringe til “Øyvind”, ble en søvndrukken Guro rimelig freaka ut! Jeg trodde han hadde borra hull i vinduet eller noe i stedet for veggen. Det hørtes i hvert fall slik ut, skal jeg bare fortelle deg!

Siden det da var helt umulig å få ro i sjelen, selv etter jeg forstod at ingenting var galt, stod jeg liksågodt opp og dro tidlig på skolen. Fyttikatta, for et vær det er her! Har vært ganske fint i det siste, men i dag var det grått, kaldt, vått og trist! Trodde været ble bedre hvis man bare flytta sørover, men tydeligvis har jeg ikke flytta langt nok. Akk ja, sånn går nu dagan!

Mer om senere: Eksamensangst, spilling og tyskere!