Så var det påskeferie og jeg er hjemme på Stokmarknes. Når jeg er her er jeg på mitt mest asosiale. Jeg vet det er noen jeg gjerne vil møte, men akkurat den første tida er jeg alltid bare hjemme. Siden det er påske så skal vi jo på hytta, og da blir det enda mindre tid til å møte noen. Men så lenge jeg får møtt Ingrid og Iselin er jeg fornøyd. En liten advarsel: Jeg vet det har vært skikkelig dødt her i det siste og det blir ikke bedre… Jeg drar på hytta i morgen (onsdag), så ikke forvent noen oppdatering med det samme. Men hvis jeg husker på kamera, så kan jeg lokke med bilder hvis du kommer tilbake igjen mot søndag eller rundt der.
Apropos asosial: Før påske var jeg nesten ikke det i det hele tatt! Vegard kom på besøk og ble ganske lenge, så jeg var en del sammen med ham og noen av de andre vennene hans. Fredag: Eirin, Tom Erik og Toril kom på besøk og vi så film. Lørdag: Kafébesøk med Vegard, Roar og Åshild (Vegards). Mandag: Besøk av Liv Marie som endte opp i restaurantbesøk og fremragende pianospill senere på dagen. Etter hvert dro de til noen andre, og jeg dro alene på gitarkonsert, som forresten var helt utrolig bra! Etter den fikk jeg og Erik (gitaristen i klassen over meg) litt angst og gikk for å øve, og etter en time med det, pils på Krambua sammen med læreren vår og de to som hadde hatt konserten. Veldig hyggelig og interessant. Og det skjedde noe litt pussig på tur hjem. Jeg ble stoppa øverst i Nordre av ei dame som sa at de drev med filminnspilling, så her kunne jeg ikke gå. I stedet for å stå og vente i pinlig stillhet sammen med en person jeg ikke kjente, gikk jeg heller rundt og bak Vår Frue og hjem. Bare sånn by the way… Tirsdag: Vegard dro på quiz (som ikke ble noe av), mens jeg dro på konsert på Latteliten. Onsdag: Operapub på Bua sammen med Vegard, Åshild, Roar og Jannicke. Meget bra synging og øl selvsagt, og mange andre kjente fra skolen.
Merkelig at selv om Vegard var der, så var jeg egentlig ikke så mye sammen med ham, men jeg var sosial likevel. Og alle de sosiale begivenhetene hadde noe med musikk å gjøre. Helga derimot, var jeg ganske lite sammen med noen som helst, og for det meste hjemme. Som Åshild sa på telefonen her om dagen: “Man må jo’kje overdriv…”
