Det er rart å befinne seg i 2010. Sier man tjueti eller totusenogti? Er det egentlig noen som bryr seg? Personlig får jeg litt følelsen av at tjueti er et liksomtall. Tjueåtte, tjueni, tjueti, tjueelleve etc. Det høres veldig rart når det settes i den sammenhengen. Jeg tror jeg tar det litt som det kommer. Vi får se hvordan tiåret utvikler seg.

Jeg har vært og sett Avatar i 3D, noe som i seg selv ikke er en nevneverdig begivenhet sånn egentlig. Filmen er ganske fantastisk, og jeg drar gjerne og ser den igjen en gang. Men til poenget: Jeg hadde bestilt billetter på internett og skulle skrive dem ut på printeren min her hjemme. Jeg hater printeren min. Først måtte jeg installere ny programvare for den, så ville den ikke ta inn papiret og når den endelig gjorde det, tok utskriften i seg selv en halv evighet. Vanligvis har jeg ikke så mye med den å gjøre siden jeg foretrekker å ta utskrifter på skolen, og jeg begynner å lure på om den egentlig bare er snurt på meg fordi jeg bruker den så lite. Men jeg tror bare det er printere som en rase det er noe feil med. Noe jeg fikk videre underbygget da jeg kom over denne lille herligheten: “Why I believe printers were sent from Hell to make us miserable.” Truer words have never been spoken. Jeg tror alle som eier, eller i det hele tatt har kommet i kontakt med printere, kan kjenne seg igjen i frustrasjonen. Heldigvis hadde jeg god tid da jeg skulle skrive ut, ellers hadde jeg sett ut som fyren sist i artikkelen.

Anyways, forhåpentligvis betyr dette at jeg er tilbake i bloggmodus. Godt nyttår, forresten.

*Oppdatering!
Her er noen andre som tydeligvis heller ikke er så begeistret for printere.

I dag var første gangen i år at jeg hørte måser. For meg er det et sikkert vårtegn. Spesielt siden jeg bor i byen. Når måsen har kommet seg så langt inn at jeg hører den, da er det gjort. Men før jeg tillater meg selv å få skikkelig vårfølelse bærer det hjem på påskeferie.

Selv om jeg egentlig er overbevist om at blogging er noe tull, sånn egentlig, så blogger jeg. Og noen ganger er det ganske fint å gå tilbake i arkivet og lese hva jeg gjorde på denne tiden for ett eller to år siden. Spesielt interessant for andre er det nok ikke, så da gjør det kanskje ikke så mye at arkivet mitt ikke er oppe og går enda. I tidligere innlegg har jeg vært litt opphengt i å nevne påskeharen. Jeg lurer veldig på hvorfor… For årets påske håper jeg inderlig det blir fint vær, hyttetur med isfiske, TP, eggmaling med gjengen og alt annet som hører påska til. Til og med Påskelabyrinten med Viggo Valle. Dessverre kan det hende jeg må gjøre litt skolearbeid. Jeg henger etter på en del lesing og oppgaveskriving, men jeg trenger virkelig en ferie nå kjenner jeg. Så det blir nok moderate mengder.

Ellers for tida har jeg totalt mistet evnen til å uttrykke meg muntlig. Det bare henger seg totalt opp og ordene vil ikke formes. Jeg lurer på hva som egentlig skjer oppe i hjernen min innimellom. Et lite eksempel: I går var jeg på felles bursdagsfeiring for Tom Erik og Lise, og vi kom inn på tegnspråk og videre til Helen Keller. Da greide jeg å uttale at hun var både “…dum, blind og støv”. Har ennå ikke kommet over at jeg faktisk sa det. Jeg trøster meg med at til tross for at det var totalt gale ord, så var det litt logisk likevel. Så lenge alle mener hva jeg skjønner.

Det ironiske er jo at 1. april er en faktisk dato. Man burde nesten se den komme, men likevel blir folk lurt stadig vekk. Spesielt morsomt er det å følge med på hva media gjør ut av det. Jeg hørte et kåseri der kåsøren påpekte at det var dagen i året der media fabrikerte falske nyheter og prøvde etter beste evne å lure deg. Han turte ikke tenke på hva de gjorde ellers i året. Nyheter 1. april: Giske som biskop og Dagbladet solgt til et engelsk selskap. Men den jeg syns var litt morsom var Statkraft sin. De hadde laga en reklame, som så veldig profesjonell og ordentlig ut, om den nye sensasjonen Stjernekraft, der en satelitt-lignende sak samler opp gammastråling fra eksploderende stjerner. Én eksploderende stjerne hadde angivelig nok energi i seg til å forsyne hele verden i hele fem år. Her er det jeg syns var best: De kalte disse satelitt-lignende greiene for “gammafangere”! Hvis man ikke skjønte det var en aprilspøk til å begynne med, burde man skjønne det bare på grunn av det navnet! I dag har de kommet med en ny reklame der de melker aprilspøken for alt det er verdt for å promotere seg selv og at de satser på energi fra saltvann, tidevann og bølgekraft, og at stjernekraft kanskje ikke kommer til å være en så dum idé i fremtida. Jeg håper inderlig de kaller de eventuelle apparatene for noe annet enn gammafangere…

In other news, ja, jeg gikk på en spøk i år. For dere som har mac, så vet dere at man har et innebygd kamera som heter iSight. Et mac-forum på internett hadde lagt ut en artikkel om et flott nytt program som lovte mange nye funksjoner til det kameraet, blant annet å justere lysbalansen og zoom og all slags fancy ting. De kalte dette programmet iGlasses. Og jeg tenkte: “Oi, så bra! Æ syns kameraet verkeli træng nåkka sånt, før æ syns at det sug litt.” Så jeg sendte linken til storebror, som øyeblikkelig (double entendre intended) tok den og svarte: “iGlasses… REEEALLY?” Nei huff, vi ser hvor the brains har endt opp i familien Bjelland.

April Fish

Så hva har jeg gjort i påska? Hyttetur med familien. Det er en opplevelse skal jeg si deg! Nu ska du hør: Onsdag bar det bortover til Grunnførfjorden, med strålende sol og glitrende, kald snø. For meg er hytta himmel på jord. Fantastisk natur og hørbar stillhet. Det er så mye støy rundt oss til vanlig som man ikke legger merke til før det er borte. Biler som suser rundt omkring, folk som tramper i etasjen over deg, klokka som tikker på veggen, kjøleskapet som murrer og bråket av mange mennesker som snakker sammen når man går gjennom byen. Det virker kanskje ikke som mye, men det er sånne ting jeg kan bli litt sliten i hodet av i lengden. Da er det godt å dra på hytta, der alt har et annet tempo og lydnivå, og den høyeste lyden er knakinga av skoene mot snøen når man går. Jeg vet jeg tar litt av nå, men det er faktisk sånn jeg tenker på hytta. Som et lite fristed unna allfarvei.

Men tilbake til poenget. Hyttetur med familien. Det er for så vidt veldig hyggelig å dra med dem, men det er en litt merkelig opplevelse også. Alle er veldig forskjellige mennesker, og man merker det fort. Jeg liker ikke å ha det for varmt. Spesielt ikke når jeg sover. Da skal det helst være kaldt. Men tanta mi er litt frysen av seg (syns nå jeg) og fyrte i ovnen hele tida. Det ble rimelig varmt innpå stua der jeg skulle sove. Men det gikk nå greit. Det er litt morsomt hvordan folk får det til at det er kaldt inne (selv om det er 26 grader), bare fordi det er -10 ute.

Påsketradisjoner er det flust av i vår familie. Alltid egg og bacon første kvelden på hytta. Kryssord er alltid med. Vanligvis blir det også spilling, men ikke i år. Det er rart hvordan spill og kryssord plutselig hører påska til. “…og da Jesus og disiplene hadde ryddet vekk det siste måltid, fisket Thomas frem Kokkelimonke, etter at Lukas endelig var ferdig med megapåskekryssordet.” Jeg kan ikke huske å ha hørt om denne historien i kr.l., kan dere?

Håper ingen tok seg nær av min lille historie,
det var ikke ment som en fornærmelse. Please don’t send me hatemail!

En annen tradisjon er å høre på Påskelabyrinten med programleder extraordinaire Viggo Valle. Og før du spør, ja han er nordlending. Jeg mistenker nesten at det er der Team Antonsen har hentet Krøvel Vellevolle, fra Velle i Volle. Det er litt interessant å høre på, men samtidig så er ikke det noe jeg liker å bli vekket av klokka ni om morgenen. Jeg er et certified b-menneske. En siste ting er å se påskekrimmen på vår særdeles skurrete tv, som inntil nylig var en gammel svart-hvitt reisetv. Men den har blitt oppdatert, til tross for at det eneste vi bruker den til er krimmen og muligens været. Ellers har jeg bare vært hjemme og slappet av, og fått møtt noen venner. Takk for skituren og fantastisk bevertning etterpå. Der ble det spill etter hvert! Fantasi med både tegning og miming. Utrolig festlig, og jeg og Hoved-Johnny vant!

Så på torsdag dro jeg nedover til Trondheim igjen, og ble litt forsinka på grunn av snøvær i Bodø. Det var rart å komme tilbake til en by som nesten hadde vårstemning, fra full vinter der hjemme. Nå på lørdag feiret vi Lise og Tom Erik sine bursdager med brask og bram. Der fikk vi den mest fancy maten jeg har spist på rimelig lenge, vin, kake, is og drink. Mmm…

Fikk du sett påskeharen?

Apropos asosial: Før påske var jeg nesten ikke det i det hele tatt! Vegard kom på besøk og ble ganske lenge, så jeg var en del sammen med ham og noen av de andre vennene hans. Fredag: Eirin, Tom Erik og Toril kom på besøk og vi så film. Lørdag: Kafébesøk med Vegard, Roar og Åshild (Vegards). Mandag: Besøk av Liv Marie som endte opp i restaurantbesøk og fremragende pianospill senere på dagen. Etter hvert dro de til noen andre, og jeg dro alene på gitarkonsert, som forresten var helt utrolig bra! Etter den fikk jeg og Erik (gitaristen i klassen over meg) litt angst og gikk for å øve, og etter en time med det, pils på Krambua sammen med læreren vår og de to som hadde hatt konserten. Veldig hyggelig og interessant. Og det skjedde noe litt pussig på tur hjem. Jeg ble stoppa øverst i Nordre av ei dame som sa at de drev med filminnspilling, så her kunne jeg ikke gå. I stedet for å stå og vente i pinlig stillhet sammen med en person jeg ikke kjente, gikk jeg heller rundt og bak Vår Frue og hjem. Bare sånn by the way… Tirsdag: Vegard dro på quiz (som ikke ble noe av), mens jeg dro på konsert på Latteliten. Onsdag: Operapub på Bua sammen med Vegard, Åshild, Roar og Jannicke. Meget bra synging og øl selvsagt, og mange andre kjente fra skolen.

Merkelig at selv om Vegard var der, så var jeg egentlig ikke så mye sammen med ham, men jeg var sosial likevel. Og alle de sosiale begivenhetene hadde noe med musikk å gjøre. Helga derimot, var jeg ganske lite sammen med noen som helst, og for det meste hjemme. Som Åshild sa på telefonen her om dagen: “Man må jo’kje overdriv…”

Jeg har ofte en følelse av at uansett hvor mye vi prøver å sette tida i båser, so to speak, så går det bare ikke. Selv om alle år, bortsett fra skuddår da, inneholder 365 dager, så er aldri dette året like langt som det forrige. Dette året gikk eksepsjonelt fort syns jeg. Spesielt høsten. Jeg får helt angst av tanken på at resten av årene skal gå så fort. Da er jeg ferdig på konservatoriet før jeg vet ordet av det uten at jeg nødvendigvis har fått gjort det jeg vil i løpet av den tida. Greit nok, jeg har fire år på meg, men nå er jeg snart halvveis. Det er litt skummelt. Får håpe det går saktere etter hvert… Tiden er et ganske interessant tema, men jeg tror jeg får komme tilbake til det en annen gang. Jeg er for full av pinnekjøtt til å tenke.

Dette er også tiden for forsett og nye sjanser. Jeg har veldig ofte gode intensjoner, men jeg tør aldri si at jeg har et spesifikt forsett, for jeg er nesten sikker på at jeg ikke kommer til å holde det.

Men det jeg har store ambisjoner for på nyåret er: Øve bedre og muligens mer (som jeg planlegger å gjøre hvert år), lese mer, oppdage ny musikk og sist, men ikke minst, holde godt liv i denne bloggen. On that note vil jeg gjerne benytte anledningen til å bemerke en meget positiv trend. Det har vært ganske mange flere kommentarer i det siste, og det setter jeg enormt stor pris på. Det er det som gjør at jeg i det hele tatt får lyst til å skrive. Så fortsett slik!!! Så skal jeg gjøre mitt for å gi dere stoff å kommentere på. Men nå skal jeg ut og se på raketter.

Godt nyttår folkens!

Som resultat av at jeg er hjemme så ser jeg ganske mye mer på tv enn jeg pleier. Men det kom noe interessant ut av det! Jeg tar herved tilbake alle påstander om at folk sør for polarsirkelen ikke vet hva mørketid er. For det tror jeg kanskje Rjukan vet. På nyhetene (ikke spør meg hvilken nyhetssending det var, they’re all the same) så jeg et innslag om denne plassens uheldige beliggenhet. I fem måneder av året har de ikke direkte sollys. Det er lenge altså. Så derfor har de kommet på en fiffig idé. Nemlig å plassere et enormt speil oppe i fjellsida som skal reflektere sollyset ned til dem. Ganske heftig du!

Minner litt om en film jeg har sett, bare at da hadde de bygget en enorm innretning i rommet som jeg mener skulle brukes til noe bra, men ble kapret av skurker som skulle ødelegge jorda og alt det der. Mon tro om det var en James Bond-film..? Får håpe Rjukan ikke går berserk.

Så hun stelte i stand en morgensamling til alle dem som ikke kom til å få kort. Eller som Asbjørn så fantastisk formulerte det i den nye teksten til bursdagssangen: “… fordi vi er født på feil tid av året. GRATULERE!” Ja, det var for mange stavelser og rimte ikke, men tanken var da god. Så gratulerer med dagen folkens!

Dette er noen av ballongene som prydet hytte 7 natta før morgensamlinga.

Vi hadde også spesiell Valentine’s Day-feiring med erotisk horoskop og hemmelig valentine. Så hvis du føler deg i humør i dag på Valentine’s day, gjør noe fint for noen du er glad i eller syns fortjener litt ekstra oppmerksomhet! Sjokolade tas imot med takk!

Egentlig syns jeg Valentine’s Day er noe tull, men på grunn av hytte 7 syns jeg den er litt koselig nå. Det er jo ikke akkurat som om man trenger å gjøre så fryktelig mye, eller kjøpe dyre ting. Bare gi noen en klem eller noe. Det er jo alltid hyggelig uansett, men hvis man skulle føle at det trengs en unnskyldning for det, så er for så vidt dette en veldig god anledning!