Tag Archives: Høytider og ferie

Defibrillator! Stat!

Posted on by

Enten trenger jeg en adrenalinsprøyte eller intravenøs koffein for å begynne å blogge igjen. I mangel av disse to, ble det en kopp kaffe. Kort oppsummering av jula: Den var flott. Jeg hadde ferie. Traff familie, venner og katt igjen. Deilig å være nordaførr. Fikk fine gaver. Og så langt har stort sett hele januar vært en eneste stor jule-hangover. Prøver å overbevise kroppen og psyken min om at den ikke trenger å sove hele tiden, at deilige middager som jeg slipper å lage selv er oppskrytt og at det strengt tatt ikke er nødvendig å ha øl og akevitt til maten. Sålangt har det vært litt humpete.

Det er rart å befinne seg i 2010. Sier man tjueti eller totusenogti? Er det egentlig noen som bryr seg? Personlig får jeg litt følelsen av at tjueti er et liksomtall. Tjueåtte, tjueni, tjueti, tjueelleve etc. Det høres veldig rart når det settes i den sammenhengen. Jeg tror jeg tar det litt som det kommer. Vi får se hvordan tiåret utvikler seg.

Jeg har vært og sett Avatar i 3D, noe som i seg selv ikke er en nevneverdig begivenhet sånn egentlig. Filmen er ganske fantastisk, og jeg drar gjerne og ser den igjen en gang. Men til poenget: Jeg hadde bestilt billetter på internett og skulle skrive dem ut på printeren min her hjemme. Jeg hater printeren min. Først måtte jeg installere ny programvare for den, så ville den ikke ta inn papiret og når den endelig gjorde det, tok utskriften i seg selv en halv evighet. Vanligvis har jeg ikke så mye med den å gjøre siden jeg foretrekker å ta utskrifter på skolen, og jeg begynner å lure på om den egentlig bare er snurt på meg fordi jeg bruker den så lite. Men jeg tror bare det er printere som en rase det er noe feil med. Noe jeg fikk videre underbygget da jeg kom over denne lille herligheten: “Why I believe printers were sent from Hell to make us miserable.” Truer words have never been spoken. Jeg tror alle som eier, eller i det hele tatt har kommet i kontakt med printere, kan kjenne seg igjen i frustrasjonen. Heldigvis hadde jeg god tid da jeg skulle skrive ut, ellers hadde jeg sett ut som fyren sist i artikkelen.

Anyways, forhåpentligvis betyr dette at jeg er tilbake i bloggmodus. Godt nyttår, forresten.

*Oppdatering!
Her er noen andre som tydeligvis heller ikke er så begeistret for printere.

Songs to a Seagull

Posted on by

Jeg hadde satt meg ned og skrevet en fin og lang tekst som jeg skulle legge ut her. Plutselig hadde jeg blitt automatisk logget av og der forsvant den fine teksten min! Litt irritert nå. For å oppsummere det jeg skrev:

I dag var første gangen i år at jeg hørte måser. For meg er det et sikkert vårtegn. Spesielt siden jeg bor i byen. Når måsen har kommet seg så langt inn at jeg hører den, da er det gjort. Men før jeg tillater meg selv å få skikkelig vårfølelse bærer det hjem på påskeferie.

Selv om jeg egentlig er overbevist om at blogging er noe tull, sånn egentlig, så blogger jeg. Og noen ganger er det ganske fint å gå tilbake i arkivet og lese hva jeg gjorde på denne tiden for ett eller to år siden. Spesielt interessant for andre er det nok ikke, så da gjør det kanskje ikke så mye at arkivet mitt ikke er oppe og går enda. I tidligere innlegg har jeg vært litt opphengt i å nevne påskeharen. Jeg lurer veldig på hvorfor… For årets påske håper jeg inderlig det blir fint vær, hyttetur med isfiske, TP, eggmaling med gjengen og alt annet som hører påska til. Til og med Påskelabyrinten med Viggo Valle. Dessverre kan det hende jeg må gjøre litt skolearbeid. Jeg henger etter på en del lesing og oppgaveskriving, men jeg trenger virkelig en ferie nå kjenner jeg. Så det blir nok moderate mengder.

Ellers for tida har jeg totalt mistet evnen til å uttrykke meg muntlig. Det bare henger seg totalt opp og ordene vil ikke formes. Jeg lurer på hva som egentlig skjer oppe i hjernen min innimellom. Et lite eksempel: I går var jeg på felles bursdagsfeiring for Tom Erik og Lise, og vi kom inn på tegnspråk og videre til Helen Keller. Da greide jeg å uttale at hun var både “…dum, blind og støv”. Har ennå ikke kommet over at jeg faktisk sa det. Jeg trøster meg med at til tross for at det var totalt gale ord, så var det litt logisk likevel. Så lenge alle mener hva jeg skjønner.

Call me April. April Fish.

Posted on by

1. april er jo kjent som dagen der alle prøver å lure alle. Jeg husker da jeg var lita og prøvde fortvilt å komme på noe som var så bra at noen gikk på det uten at det skulle være for slemt. Det er faktisk litt sånn syns jeg. For å få til å lure noen, særlig noen som er klar over hvilken dato det er, så må det nesten være så alvorlig at det ikke kan være en spøk. Finne på at noen er gravid, at huset brenner eller at noen har blitt akutt syk. Og da er det ikke så morsomt lenger, spesielt siden man risikerer at personen man lurer blir sint på deg etterpå. Så jeg har gitt litt opp det der med å lure folk. Jeg syns nesten 1. april er en litt ekkel dag fordi jeg blir så sinnsykt skeptisk til alt og alle.

Det ironiske er jo at 1. april er en faktisk dato. Man burde nesten se den komme, men likevel blir folk lurt stadig vekk. Spesielt morsomt er det å følge med på hva media gjør ut av det. Jeg hørte et kåseri der kåsøren påpekte at det var dagen i året der media fabrikerte falske nyheter og prøvde etter beste evne å lure deg. Han turte ikke tenke på hva de gjorde ellers i året. Nyheter 1. april: Giske som biskop og Dagbladet solgt til et engelsk selskap. Men den jeg syns var litt morsom var Statkraft sin. De hadde laga en reklame, som så veldig profesjonell og ordentlig ut, om den nye sensasjonen Stjernekraft, der en satelitt-lignende sak samler opp gammastråling fra eksploderende stjerner. Én eksploderende stjerne hadde angivelig nok energi i seg til å forsyne hele verden i hele fem år. Her er det jeg syns var best: De kalte disse satelitt-lignende greiene for “gammafangere”! Hvis man ikke skjønte det var en aprilspøk til å begynne med, burde man skjønne det bare på grunn av det navnet! I dag har de kommet med en ny reklame der de melker aprilspøken for alt det er verdt for å promotere seg selv og at de satser på energi fra saltvann, tidevann og bølgekraft, og at stjernekraft kanskje ikke kommer til å være en så dum idé i fremtida. Jeg håper inderlig de kaller de eventuelle apparatene for noe annet enn gammafangere…

In other news, ja, jeg gikk på en spøk i år. For dere som har mac, så vet dere at man har et innebygd kamera som heter iSight. Et mac-forum på internett hadde lagt ut en artikkel om et flott nytt program som lovte mange nye funksjoner til det kameraet, blant annet å justere lysbalansen og zoom og all slags fancy ting. De kalte dette programmet iGlasses. Og jeg tenkte: “Oi, så bra! Æ syns kameraet verkeli træng nåkka sånt, før æ syns at det sug litt.” Så jeg sendte linken til storebror, som øyeblikkelig (double entendre intended) tok den og svarte: “iGlasses… REEEALLY?” Nei huff, vi ser hvor the brains har endt opp i familien Bjelland.

April Fish

I swear I saw it! It was right there!

Posted on by

Så var påska over for lengst. Jeg ligger bare litt etter. Jeg fant nemlig ut at siden jeg hadde veldig få fag forrige uke, og at økonomien har det så som så, at jeg ikke trengte å reise ned til Trondheim før på torsdag. Oh meeehn, har jeg mye å ta igjen! Det er alltid sånn når ferien starter at man tenker at nå skal man jammen meg få tatt igjen på arbeid man henger etter med. Men det blir aldri slik.

Så hva har jeg gjort i påska? Hyttetur med familien. Det er en opplevelse skal jeg si deg! Nu ska du hør: Onsdag bar det bortover til Grunnførfjorden, med strålende sol og glitrende, kald snø. For meg er hytta himmel på jord. Fantastisk natur og hørbar stillhet. Det er så mye støy rundt oss til vanlig som man ikke legger merke til før det er borte. Biler som suser rundt omkring, folk som tramper i etasjen over deg, klokka som tikker på veggen, kjøleskapet som murrer og bråket av mange mennesker som snakker sammen når man går gjennom byen. Det virker kanskje ikke som mye, men det er sånne ting jeg kan bli litt sliten i hodet av i lengden. Da er det godt å dra på hytta, der alt har et annet tempo og lydnivå, og den høyeste lyden er knakinga av skoene mot snøen når man går. Jeg vet jeg tar litt av nå, men det er faktisk sånn jeg tenker på hytta. Som et lite fristed unna allfarvei.

Men tilbake til poenget. Hyttetur med familien. Det er for så vidt veldig hyggelig å dra med dem, men det er en litt merkelig opplevelse også. Alle er veldig forskjellige mennesker, og man merker det fort. Jeg liker ikke å ha det for varmt. Spesielt ikke når jeg sover. Da skal det helst være kaldt. Men tanta mi er litt frysen av seg (syns nå jeg) og fyrte i ovnen hele tida. Det ble rimelig varmt innpå stua der jeg skulle sove. Men det gikk nå greit. Det er litt morsomt hvordan folk får det til at det er kaldt inne (selv om det er 26 grader), bare fordi det er -10 ute.

Påsketradisjoner er det flust av i vår familie. Alltid egg og bacon første kvelden på hytta. Kryssord er alltid med. Vanligvis blir det også spilling, men ikke i år. Det er rart hvordan spill og kryssord plutselig hører påska til. “…og da Jesus og disiplene hadde ryddet vekk det siste måltid, fisket Thomas frem Kokkelimonke, etter at Lukas endelig var ferdig med megapåskekryssordet.” Jeg kan ikke huske å ha hørt om denne historien i kr.l., kan dere?

Håper ingen tok seg nær av min lille historie,
det var ikke ment som en fornærmelse. Please don’t send me hatemail!

En annen tradisjon er å høre på Påskelabyrinten med programleder extraordinaire Viggo Valle. Og før du spør, ja han er nordlending. Jeg mistenker nesten at det er der Team Antonsen har hentet Krøvel Vellevolle, fra Velle i Volle. Det er litt interessant å høre på, men samtidig så er ikke det noe jeg liker å bli vekket av klokka ni om morgenen. Jeg er et certified b-menneske. En siste ting er å se påskekrimmen på vår særdeles skurrete tv, som inntil nylig var en gammel svart-hvitt reisetv. Men den har blitt oppdatert, til tross for at det eneste vi bruker den til er krimmen og muligens været. Ellers har jeg bare vært hjemme og slappet av, og fått møtt noen venner. Takk for skituren og fantastisk bevertning etterpå. Der ble det spill etter hvert! Fantasi med både tegning og miming. Utrolig festlig, og jeg og Hoved-Johnny vant!

Så på torsdag dro jeg nedover til Trondheim igjen, og ble litt forsinka på grunn av snøvær i Bodø. Det var rart å komme tilbake til en by som nesten hadde vårstemning, fra full vinter der hjemme. Nå på lørdag feiret vi Lise og Tom Erik sine bursdager med brask og bram. Der fikk vi den mest fancy maten jeg har spist på rimelig lenge, vin, kake, is og drink. Mmm…

Fikk du sett påskeharen?