Skuddår er merkelig. For det første har jo ikke februar like mange dager som de andre månedene, men plutselig får februar en ekstra dag, som en liten påskjønnelse for alt det harde arbeidet. Men det skjer ikke hvert fjerde år heller. Det er unntak til regelen, som du kan lese her hvis du er interessert. Kort oppsummert: Vi må trikse og mikse enda litt mer for å få det til å gå opp. Woopsie!

Dette med skuddår fikk meg til å tenke på tall. For en stund siden så jeg The Number 23, og ble helt hektet på tall. Men ikke på samme måte som Jim Carrey, som så ett tall over alt, men mer betydningen av de forskjellige tallene. På bonusmaterialet på dvd-en var det nemlig en hel del om numerologi. Siden jeg ofte henger meg opp i slike ting som jeg syns er litt interessante, men totalt uten nytteverdi, begynte jeg å finne ut hva mine tall var.

Det tallet numerologi ser på som det viktigste er Lifepath-nummeret, eller livsvei-nummeret som jeg kommer til å si. Det finner man ved å legge sammen alle tallene i fødselsdatoen sin, helt til man sitter igjen med ett siffer. Mitt ble, you guessed it, sju. Jeg kan leve med det. Sju er et fint tall, og ganske mye av det som sto om det passet bra. Men det gjør for så vidt alle horoskopene i VG også, så det sier egentlig ikke mye. Det som derimot gjør det litt skummelt: Jeg var på badet og oppdaget plutselig at en hårmousseboks jeg hadde kjøpt, hadde nettopp tallet 7 på seg, håndskrevet med tusj! Coincidence? I think not!

“We have tears in our eyes
As we wave our goodbyes,
We so loved being with you, we three.
So do please now and then
Come and see us again,
The Giraffe and the Pelly and me.

All you do is to look
At a page in this book
Because that’s where we always will be
No book ever ends
When it’s full of your friends
The Giraffe and the Pelly and me.”

Det er ikke lyder rett utenfor vinduet mitt som vekker meg klokka sju. Nothing but blue skies from now on!!!

Nå blir det “no more asbæst”-fæst, dere!

Jeg har egentlig aldri hatt noen stor fascinasjon for sjøhester, men denne videoen gjorde meg litt nysgjerrig. De ser fryktelig hjelpeløse ut, som om de bare driver rundt omkring, at the mercy of the sea. Eventuelt akvarium, alt ettersom.

Det var skikkelig merkelig at det er hannen som blir gravid. Først trodde jeg han gjorde noe helt annet enn å presse ut små sjøhester. Umiddelbar reaksjon: “Ææsj!” Det gjorde det egentlig ikke stort bedre at det var noe helt annet enn jeg trodde.

Litt på siden av emnet sjøhester: Sweet Pea hørtes morsomt og koselig ut, men så begynte jeg å tenke over hva det var. Søt ert. Søt ert? Ikke fullt så koselig lenger…

Det plager meg litt at det ikke finnes et ord på engelsk som tilsvarer tja, eller til nød nja. Det er i hvert fall det ordet jeg bruker hvis jeg ikke er helt sikker, eller rett og slett ikke vil svare ærlig på spørsmålet. Lurer på hvor mange som kommer til å overanalysere hver gang jeg sier tja fra nå av…

Anywho, tilbake til været. Jeg tror kanskje det er det eneste alle i hele verden har et nogenlunde likt forhold til. “Hvordan er været i dag, mon tro? Skal jeg bruke den vanlige jakken min, eller hyre meg med fullt regntøy? Man vet jo aldri…” Hvor mange sliter ikke med valget mellom de kule tøyskoene eller de ugjennomtrengelige gore-texskoene? Skal jeg ta sydvesten eller paraplyen? Choices…

Jeg tror for min del jeg bryr meg såpass mye om været på grunn av hva det gjør med humøret mitt. Jeg er så ufattelig værsyk. Været gjør så mye med både sinnstemning og stemninga ellers. Det kan make or break en dag. Og for tida er det ganske mange ødelagte dager.