Tag Archives: Gallivanting

Leonidenes natt

Posted on by

Nesten som man skulle tro hendelsen i Prinsenkrysset hadde tatt helt knekken på meg! I don’t call, I don’t write… Men dette er dessverre bare sånn jeg er, kan det virke som. Om det er treghet, latskap eller glemsomhet er ikke godt å si. Jeg lider av alle tre, so take your pick. Jeg orker faktisk ikke engang å prøve og oppsummere alt som har skjedd den siste tiden. For noe har vært dagligdags og kjedelig, mens noe har vært så fantastisk at jeg nesten ikke har ord for det engang. I tillegg har ikke jeg den beste hukommelsen i verden, og må innrømme at jeg selv nesten har litt problemer med å huske hva som har skjedd.

Det som i det minste må nevnes er turen til Stolac. Vi som går pedagogikk på konsen fikk tilbud om å bli med på et prosjekt som ble satt i gang for noen år tilbake, og som NTNU ble med på i fjor. For oss gikk prosjektet ut på at vi skulle sette sammen en musikkworkshop hovedsaklig for unger fra Stolac, men også fra andre byer i nærheten. Vi var da 8 studenter og 4 veiledere som skulle være der i en uke, og vi var innom byene Mostar, Stolac og Dubrovnik. Hvis jeg skulle fortelle om alt vi gjorde og hele opplegget ville det tatt en evighet, så jeg holder meg til mine tanker om turen.

Det var kjempeartig å få oppleve kulturen, landskapet, og de fantastiske menneskene som vi møtte der. Jeg hadde egentlig ingen formening om hvordan det skulle se ut i Bosnia Herzegovina, men ble likevel overrasket da vi kom dit. Frukttrær overalt, hus som enten var ganske nye og fine, eller totalødelagt og full av kulehull, flotte elver, minareter som sang ut bønnerop (hvor jeg opplevde en merkelig trang til å synge med) og kors plantet på høyder over byene. Kontrastene var mange og store.

Det morsomste var å jobbe med gitarelevene mine. Jeg hadde fire stykker og det er så utrolig motiverende som lærer å jobbe med elever som ikke bare er flinke, men også veldig tydelig viser at de syns det vi driver med er morsomt. I løpet av turen fikk jeg og flere av de andre en skikkelig selvtillitsboost som pedagoger (les: pedagååååg!), og jeg fikk se at det kunne være morsomt å jobbe som lærer. Den typen optimisme for mitt fremtidige yrke hadde jeg ikke hatt før i det hele tatt, og det kjennes utrolig godt å ha den nå. Håper virkelig at den varer. For de av dere som vil høre mer om turen og se bilder, blir dere rett og slett nødt til å snakke med meg ansikt til ansikt!

Ellers har jeg vært på stjernekikking. Jeg leste rykter i avisene og diverse blogger om en meteorstorm, kjent som Leonidene.* Det var ikke mye til storm, mer som spredte dråper. Jeg så hele 4 stjerneskudd til sammen. Noe som er kult i seg selv, men jeg hadde forventet så mye mer. Skuffelsen var rimelig stor. Men det var en hyggelig kveld å stå ute og se på stjerner. For ikke å snakke om at vi traff på en hel flokk med ender. Så for meg filmtittelen “Attack of the ducks!” da de kravlet opp av Nidelva og mot oss med “Mat!” skrevet i øynene.

*Jeg tenker litt på det som Leonidenes natt, rett og slett på grunn av et hørespill som gikk i radioteateret da jeg var lita, som har satt varige spor etter seg. Det het I Trifidenes dager, men jeg tenker alltid at det het Trifidenes natt. Ergo koblingen. Sånn btw…

Ingrid og Guro på ville veier

Posted on by

Så jeg og Ingrid bestemte oss for å dra på tur en dag, og destinasjonen ble Bleik. For de som ikke vet det, er Bleik en liten plass på Andøya som er ganske kjent for sin fantastiske strand. Verken jeg eller Ingrid kunne huske å ha vært der og det er jo alltid spennende å utforske en ny plass. Proviant ble anskaffet på Mega som vi begge var enige om at var en veeeldig fin og bra butikk. Utstyrt med bil, Dovreost, kjeks, druer, jordbær og sjokolade satte vi avgårde.

Reisen dit i seg selv var nesten verdt turen. Men landskapet på Andøya er merkelig. Med flatt myrlandskap rundt omkring ble vi enige om at det var rett og slett litt uVesterålsk. Andre deler av strekning var derimot veldig Vesterålsk, og minnet om veien til Nyksund. Da vi kom fram til Bleik åpenbarte det seg et problem: “Kor e nu dein her strainna hæn?” Bleik er ikke spesielt stort, men vi tenkte kanskje det fantes noe skilt som viste veien. Det var det ikke. Vi kjørte først ned til en campingplass rett ved havet, og det var jo strand der, men var det Stranda? Vi var usikre og kjørte derfor videre. Til slutt fant vi ut at vi måtte ha kjørt forbi den og snudde bilen, stoppet på en utkjørsel og rådslo. Vi hadde nå god utsikt mot Bleik og så plutselig Stranda som gikk langs hele fjæra. Vi kjørte derfor tilbake til campingen hvor det var ca fem meter fra der bilen stod til Stranda. Doh! Vi var i hvert fall veldig glade for at vi ikke stoppet og spurte noen om veien!

Vi fant et egnet sted og slo oss ned, klare for ost og kjeks med tilbehør. Skuffelsen ble stor da det viste seg at osten var gått ut på dato og lite spiselig! Mega ble plutselig en dårlig butikk. Men vi klarte oss og satt lenge på stranda før vi gikk en tur, for så å ta fatt på hjemreisen. Alt i alt en ganske vellykket tur til tross for ikke helt optimalt vær og matkrise.

The Hissing of Summer Lawns

Posted on by

Nå har jeg ankommet verdens vakreste plass, Stokmarknes, og her skal jeg tilbringe mesteparten av ferien min. Som vanlig er det veldig deilig å være hjemme. There’s no place like home, som de sier. Uansett hvordan du velger å tolke det utsagnet. Og hva er “hjemme”, egentlig?

Jeg har et hjem i Trondheim også. Et veldig rent hjem akkurat nå. Marianne og jeg vasket nemlig rundt leiligheten før jeg dro og nå skinner alt som kan skinne! Bortsett fra rommet mitt da. Det fikk jeg bare tid til å rydde og støvsuge, men det er i det minste mer enn jeg gjør til vanlig før jeg reiser. Rundvaskinga var litt av et prosjekt kan dere tro! Stua var i totalt kaos mens det sto på, og det tok sin tid. Jeg hadde et lite prosjekt med ovnen. Ovnsrens er skumle greier altså! Ikke måte på ting man måtte passe seg for, og forferdelige konsekvenser hvis det kom i kontakt med huden. Ovnen ble derfor dratt frem, og plastposer kuttet opp og lagt på gulvet. Med plasthansker og lite pusting ble det sprayet løs inni ovnen, og resultatet ble fantastisk! Endelig kunne vi se inn i ovnen, nesten som en tv!

Oi, jeg tok litt av med vaskeberetninga. Det er tross alt ikke så interessant. Men for å komme til poenget: Siden det var så fint og hyggelig i leiligheten, var det nesten litt trist å dra fra den. Og Trondheim for den saks skyld. Byen er en bra plass når det er fint vær, grønne trær og man har ferie. Jeg hadde forresten gitareksamen noen dager før jeg reiste hjem. Det gikk forholdsvis bra. Men det er alltid så mye som kan bli bedre! Frustrerende!

Det som er irriterende når det er fint vær er alle insektene. Æ hær dæm ikkje, for å si det slik. Jeg prøver ganske hardt å ikke bry meg om dem, men innimellom gjør kroppen min det den selv vil og slår rundt seg som en eller annen galning. Eller hopper opp av stolen uten at jeg vil det. For ikke å snakke om at jeg er hyperparanoid for summelyder. Kanskje jeg rett og slett skal plugge meg på iPhonen min og høre på musikk.

1234

Posted on by

Dette har jammen meg vært en begivenhetsrik tid! Jeg har gjort ganske mange greier, og jeg har til og med reist! Forrige uke var bare stappfull av innleveringer og mainnjskjit! Men jeg overlevde nå slik jeg alltid gjør, ikke spør meg hvordan. Og torsdag bar det nedover med toget til Oslo. Fantastiske, billige nsb. Storebror hadde nemlig bursdag og the parents skulle også dit, så da hev jeg meg med. Det hørtes veldig spontant ut, men det var det absolutt ikke. Jeg er egentlig ikke så veldig spontan av meg. Det er bare det at jeg ofte går og grunner på ting veldig lenge, og når det endelig kommer ut, så er det veldig plutselig og må gjøres med én gang.

Fredag hang jeg med familien. Først gikk vi rundt omkring i byen og så dro vi opp til vår andre bror og hans familie for å spise middag, og endte opp med å bli der resten av kvelden. Lørdag skulle jeg møte en hel gjeng av familien for kafébesøk. Det er ganske interessant når noen prøver å forklare deg veien og man ikke har peiling på hvor noe som helst er. Spesielt når de begynner å snakke om nord og sør i tillegg. Jeg vet ikke hva det er med Oslo, men jeg mister retningssansen min totalt der. Ikke det at jeg har peiling på nord og sør og sånt til vanlig heller (ser det ut som jeg har innebygd kompass?), men der er jeg virkelig lost. Etter det hang jeg litt hos Storebror før jeg dro for å møte Åshild på en eller annen Deli de Luca. Vi drakk en kaffe før Iselin kom og vi skulle se Tolvskillingsoperaen på Det Norske Teatret. Det var utrolig bra og morsomt å få sett det. Jeg har et litt sentimentalt forhold til den, fordi vi satte den opp når vi gikk i 1. klasse på musikklinja, way back in the day. Etter det gikk vi til Tullins og spiste deilig mat. Så bar det innom enda en Deli de Luca og videre til Aker Brygge for å se på fyrverkeriet fra operaen. Da det var på tide for folk å rekke t-baner og slikt, satte Åshild meg på en trikk til Schous plass, der jeg møtte Storebror og noen av hans venner for en øl. Søndag gikk jeg og familien (aka “mamma og dem”) på operaen. Og da mener jeg bokstavelig talt på operaen. Veldig morsomt bygg det der altså. Det var jo selvfølgelig stappfullt av folk. Uttrykket “rene folkevandringen” hørte jeg flere ganger i løpet av dagen. Etter det ble det middag på Egon og på kvelden, før jeg dro tilbake til Trondheim med toget, fikk jeg møtt Sara på kafé.

Det ble en svært hyggelig og begivenhetsfull helg, alt i alt. Men det er kjipt å sitte med noen mot deg på nattoget hjem. Spesielt når det er polakker eller russere eller hva de nå var, som lukter rart. Jeg ankom da Trondheim klokka 7 om morran og dro rett på skolen for å få øvd litt før vi skulle ha foredrag og masterclass. “Men Guro, øvde du ikke i helga du da?” ser jeg at du sitter og tenker for deg selv. Nei, det gjorde jeg ikke. Hvordan gikk det da å spille masterclass med en times søvn? Ikke så ille som jeg hadde trodd, men føler absolutt ikke det var min beste opptreden. Nå går tida unna med øving til neste masterclass, som er i slutten av denne uka, skolearbeid og akkurat nå har jeg besøk av Ingrid. Hun er på tur sørover og stoppet et par dager her for å hilse på og drikke litt øl. Tuborg er visstnok et godt valg.

Hvis du tror jeg har drevet med name dropping i denne posten, så er det bare en tilfeldighet. Hverken NSB, Det Norske Teatret, Egon, Deli de Luca, Tullins eller Tuborg har betalt meg uhorvelige mengder penger. Seriously.