It be’s that way sometimes

Jeg skal egentlig skrive en ex.phil-oppgave akkurat nå, men som vanlig er ikke motivasjonen på topp. Og da gjør man alt annet enn det man egentlig skal gjøre. Så jeg har rydda og støvsugd rommet mitt, sett gjennom gamle gitarnoter, geeka ut på youtube med gitarvideoer og tatt en goood kaffepause. Merkelig det der, hvordan det skjer hver gang jeg har noe jeg  gjøre, så vil jeg ikke gjøre det. Uavhengig om jeg i utgangspunktet hadde lyst til å gjøre det eller ei. For eksempel kan jeg ha veldig lyst å gå på kafé med noen, men hvis det er noe vi planlegger fremover i tid, og det er avtale man må holde, så virker det plutselig stressende. Jeg sier ikke at det alltid er sånn, men det kan virke sånn innimellom. The inner workings of my deluded mind is hard to explain, let alone understand…

Jeg er også litt oppgitt. Søvnrytmen min er blitt helt tullete, for å si det mildt. Jeg er, som nevnt tidligere, ekstremt trøtt for tida, og i tillegg til det har jeg nå problemer med å sovne og at jeg våkner hele tiden etter at jeg faktisk får sovne. Hva er det som skjer? Den litt morsomme bivirkningen av det, er at jeg husker veldig mye mer av hva jeg drømmer siden jeg våkner oftere og kan “lagre” det. Men jeg tror rett og slett at jeg er litt stressa, og bekymrer meg over ting som ikke hjelper noe å tenke på. Bare for å avklare slik at ingen blir bekymret: Det går egentlig bra med meg, jeg tror ikke det er noe alvorlig på gang, både med tanke på den forrige posten og denne. Jeg bare forundrer meg over at det er mulig å føle at noe er galt uten at man har noe synlig og håndfast å vise til, og det tror jeg egentlig er noe alle kan kjenne seg igjen i. It’s just the condition of being human.

Nå er det bare fem dager igjen til hovedinstrumenteksamen. Jeg er litt spent, for det kan slå ut begge veier; Enten kan det bli en veldig positiv og bra opplevelse, eller så kan det bli helt forferdelig. Jeg er på det stadiet der jeg fremdeles er litt usikker på noe av stoffet, så alt avhenger av om jeg tør å satse. Det gjør det jo uansett, men denne gangen spesielt, siden ikke alt er like bra som det burde være. Litt synd at jeg ikke kan legge til “moves”, slik at folk blir distrahert og ikke legger merke til det som er dårlig. Det får gå som det går. Jeg har fremdeles to år igjen til det virkelig teller. I’ll let you know how it works out. Apropos det! Det er nesten litt fælt å være på skolen for tida. Det er så mye nerver som svirrer i lufta at jeg faktisk blir påvirket av dem. Det er også litt forunderlig, at man kan være en atmosfære på den måten, uten å vite at folk er nervøse.

Det har blitt veldig mye engelsk i denne posten merket jeg plutselig. Det er sånt som skjer når jeg leser mye på engelsk, og faktisk følger med på tekstene til sanger jeg hører på. Og denne posten er også totalt random (jeg har ikke noe bedre norsk ord for det!), så det er lettere å bruke et mer muntlig språk, og jeg bruker mye engelske uttrykk når jeg snakker. Denne posten ble også mye lengre enn forventet, så jeg får fortelle om min 17. mai-feiring ved en senere anledning. Så til da; Cheerio, toodle-oo, sjetthau!

Ka farsken? – Vol. II

Teng æ ikkje hæres:

1. Æ hær ikkje nåle. Jeg har nevnt dette i en tidligere post, men jeg følte jeg måtte si det igjen. Siden jeg bare har holdt meg hjemme med kinken min, så fikk jeg faktisk med meg Rachael Ray, hvor de hadde et innslag om akupunkturansiktsløftning (ikke det at det egentlig er noe å få med seg, men jeg kjedet meg). Synet av en person som ligger med ansiktet fullt av nåler… Grøss!

2. Æ hæres ikkje når andre skada sæ. Det går liksom greit når det er meg, for da vet jeg i det minste hva som skjer. Hvis det skjer noe med andre vet jeg aldri helt hva jeg skal gjøre, og skadene virker mer alvorlige da, enn hvis det hadde skjedd med meg.

3. Æ hær ikkje kald eller svak kaffe. Ick, it’s disgusting! Svak kaffe er det nesten ingen vits i, og den eneste kalde kaffen som er god, er iskaffe. Basta!

4. Æ hæres ikkje kink i nakken. Jeg tror jeg har snakket nok om akkurat den…

5. Æ hær ikkje når folk som æ ikkje kjenn kommer litt før nært, før eksempel når man står i kø på butikken. Eller ennu værre, sælgera som kommer heilt opp i ansekte på dæ. Jeg hadde en rimelig stor personlig sfære før, selv for folk jeg kjenner. Heldigvis har den krympet en god del, men når det gjelder fremmede mennesker, så er den fremdeles ganske stor.

Dette konkluderer da en litt spesiell “episode” av Ka farsken? Jeg må si det faktisk var vanskelig å komme på 5 ting jeg ikke hæres. Men jeg kommer helt sikkert til å komme på en haug med ting etter at jeg har lagt ut denne. Etterpåklokskap er jeg god på! Noe du ikke hæres?

Happy birthday to you!

Hvem som har bursdag? Jo, det skal jeg fortelle deg! Gratulerer VerdensVeven, du er 15 år i dag og driver sikkert med konfirmasjonsforberedelsene as we speak. Tenkte bare det var verdt å nevne siden vi alle sitter her og bruker det. Hvis du er sånn som meg, og faktisk leser artiklene, så tenkte jeg det kunne være verdt å nevne at CERN (der verdensveven ble utviklet) hadde en prominent rolle i Dan Browns bok, Angels and Demons. Og med det sier vi takk til opplysningsdelen av denne posten.

Nå over til noe helt annet. Jeg har vært på skitur i dag! Det er vår i byen, sola er ute og det er varmt og deilig. Men det er ikke for sent, gitaristene skal ha sin årlige skitur! Og det ble en riktig fin tur også. Den varmeste skituren jeg noensinne har vært på, skal jeg bare fortelle deg. Vi gikk egentlig ikke så sinnsykt langt, bare en liten del av den løypa vi gikk i fjor, men vi måtte jo stoppe på veien opp for en liten “matrast” for det. En matrast er da cognac som, ja… styrtes. Så gikk vi videre og fant en flott plass på ei myr som jeg ikke husker hva het. Frem med sitteunderlaget og i gang med å lage bål. Jarl gitarlærer hadde som vanlig med seg skikkelig utstyr: Sammenleggbar spade, sag, samekniv og en skikkelig hardbarka kaffekjele. Så han gikk for å finne noe å lage bål av, og kom tilbake med et halvt tre. Det ble et bra bål. Vi brukte mesteparten av turen på å kose oss der, med sladder, pølser, lefse, kaffe og cognac. Og alt smakte helt fortreffelig, spesielt kaffen. Kokekaffe er godt altså!

Jeg er veldig i mot røyking. Det kan Storebror bekrefte. Men det er helt utrolig deilig å sitte i marka og få litt bålrøyk på seg. Jeg liker heller ikke pølser, sånn egentlig. Men når man steker dem på spidd, eller som jeg gjør, svir dem på spidd over bålet, smaker de helt fantastisk! Her er det virkelig snakk om at det er omstendighetene som utgjør den store forskjellen.

Turen tilbake gikk bra, og jeg datt bare én gang på hele turen! Hvem sin glupe idé var det å lage humper (Les:hopp) i løypa? Jeg passa meg for dem etter det! Og vi så et andepar som holdt til i ei elv. Det er forresten en skikkelig merkelig situasjon å stå på parkeringsplassen etter en skitur, og ei humle holder på å krasje i øret ditt. Nå sitter jeg fornøyd hjemme. Jeg har bare én ting jeg er misfornøyd med. Hvordan har det seg at selv om jeg vet at jeg kommer til å få gnagsår, så teiper jeg ikke føttene før turen?! Eller i det minste sørger for at jeg har gnagsårplaster hjemme…

Who you gonna call? Mythbusters!

Jeg liker å se på Discovery Channel. Mitt favorittprogram der er Mythbusters. De tester urbane myter for å se om de faktisk er sannsynlige. Mens jeg var hjemme i påska så jeg et av deres spesialprogram der alle går sammen om et stort prosjekt. Dette prosjektet var “umulige tyverier”. Det de altså gjorde her var å teste diverse triks vi alle har sett på film, der tyven lurer seg forbi tusen forskjellige duppeditter med fancy doohickeys. Det Mythbusters testet var fingeravtrykklås, infrarødt kamera og en ultrasonic sound and motion detector. Resultatene er ganske festlige.

Fingeravtrykklåsen! Først fikk de tak i fingeravtrykkene som skulle til for å åpne låsen. Deretter overførte de dem til en bit lateks, laget en finger i ballistics gel og tok en vanlig kopi av dem på et ark. Så var det fram til låsen for å teste. Bear in mind at produsenten sa at ingen noensinne hadde klart å “dirke” låsen. Først prøvde de med lateks. Det funket ikke. Men så slikket de på det og da gikk det med en gang. Så ballistics gel. Den funket også hvis man slikket på den. I sin begeistring over at de hadde klart det, tenkte de: “What the heck”, og slikket på papirkopien. Og den funket også! Unbreakable, my ass!

Så over til det infrarøde kameraet. Det måler da temperaturen i rommet og med en gang den går over en viss grense, utløses en alarm. Her prøvde de tusen forskjellige metoder, men det som funket forbausende bra, var en varmedrakt. Sånn type stor aluminiumslignende drakt som de bruker når de skal nært en vulkan eller noe slikt. Men det som funket enda bedre: Glass! Bare hold en glassplate fremfor deg, eller putt en liten firkant med glass over kameralinsen, og vips! Du er usynlig.

Så over til kameraet som er lyd- og bevegelsesfølsomt. Mythbusterne tenkte de skulle få de teiteste løsningene unna med det samme. Noensinne laget en drakt av et enormt, gult og loddent teppe? Det gjorde Mythbusters, og det så veldig festlig ut. Og det funka i det minste et lite stykke inn i rommet før alarmen gikk av. Så en myte om at hvis man holder opp et laken foran seg, så merker ikke kameraet deg. Latterlig, ikke sant? Det som er enda mer latterlig er at det funker helt utrolig bra! Kameraet merket ingenting. Hva annet kan da være sant? Gå så sakte man kan gjennom rommet? Ja visst! Det tar deg kanskje 20 minutter, men det funker som bare det!

Så med andre ord, det eneste man trenger for å komme seg forbi fancy tyverisikringsdingser er: En kopi av et godkjent fingeravtrykk (som man selvfølgelig slikker på) og litt glass. Laken er valgfritt. Noen som har lyst å tjene seg noen kroner?