Jeg for min del, som sagt, leker. Jeg har nemlig fått den ultimate leken for oss som har sluttet å leke med Lego: iPhone. Liten i, stor P. Det er viktig. Det er fryktelig mange avhengighetsskapende dingser på den dingsebomsen. Selv det å skrive en mail er blitt en lek! Dessverre blir ikke abonnementet aktivert før 2. januar, så jeg er fremdeles avhengig av den gamle mobilen. Den var en god mobil, men jeg er en total sucker for dingsebomser, en stygg Bjellandsk forbannelse…

Jeg fant flust med artikler om dem i dagens nettaviser. Inspirert av dansker har de bestemt seg for å lage sin egen forening og dag for sitt folk. De har til og med 10 “B-bud”. La meg sitere bud nummer to:

“Vi arbeider for en omveltning av A-mennesketyranniet. Vi ønsker en bedre verden hvor man anerkjenner og respekterer forskjellige døgnrytmer, for på denne måten å kunne oppnå bedre livskvalitet, en mer produktiv arbeidsplass, samt store samfunnsøkonomiske besparelser som følge av at veier og offentlig rom ikke er fylt opp på samme tid.”

Jeg må si at argumentet; “Dette er ingen kamp mot A-mennesker”, blir litt tynt med et slikt bud på agendaen.

Jeg har i alle år tenkt at jeg er et B-menneske, men har i det siste kommet fram til at jeg ikke er noen av delene. Jeg liker å sove lenge, men blir ikke noe mer produktiv mot kvelden uansett. Hvis jeg står opp tidlig er jeg jo mildt sagt en zombie mesteparten av dagen, men er likevel mer konsentrert og lærer faktisk bedre tidlig på dagen. Finnes det en bokstav for oss som er kronisk trøtte av natur?

Jeg ble litt inspirert av en annen blogg må jeg innrømme. Storebror har våknet fra sin lange søvn, og satte ord på akkurat det jeg har tenkt om demokrati og det som skjer i verden i dag. Det er faktisk en ganske skremmende utvikling når man tenker etter. Alle skaffer seg større og verre våpen, “frigjør” andre nasjoner (med eller uten folkets godkjennelse), og mange er vel generelt mistroiske til hverandre. Alfred Nobel selv har faktisk mye av ansvaret for våpenindustriens framskritt i hans tid. Men som han sa:

“Perhaps my factories will put an end to war sooner than your congresses: on the day that two army corps can mutually annihilate each other in a second, all civilised nations will surely recoil with horror and disband their troops.”

Dessverre finnes det ikke noen siviliserte nasjoner i verden. Det ble bevist i 1945, i hvert fall i min bok. Jeg bare håper verden skal våkne fra sin lange søvn og si at nok er nok.

Men sommerferie er det. Jeg har til og med mistet dagsfølelsen min! Jeg har virkelig ikke peiling på hvilken dag det er med mindre jeg tenker meg ganske grundig om. Noe som egentlig er litt ille når jeg prøver å holde styr på bursdager, konserter, når jeg skal treffe folk, og når jeg skal reise hjem. Men det går nå på et vis. Selv om de fleste fra klassen min som jeg henger med har reist hjem, så er det fint å være litt i byen uten å ha noe spesielt å gjøre. Også har jo Vegard flyttet ned hit for sommeren, og det er jo alltid hyggelig å tilbringe tid med ham.

Jeg gjør alltid ting jeg vanligvis ikke pleier å gjøre ellers med Vegard. Gå ut for å spise, gå i butikker og generelt bare traske rundt. Det er liksom noe annet når man gjør det sammen med noen i stedet for å drive rundt alene. Selv om det kan være fint å gjøre sånne ting alene også da. I går så vi en dokumentar på nrk om en helt sprengt familie som driver en sekt. Det var ganske interessant, men samtidig ekstremt skremmende og litt latterlig. De hadde noen helt ekstreme meninger som var helt sprengte. Jeg hadde opprinnelig tenkt å skrive en egen post om dem, helt til jeg fant ut at jeg faktisk ikke klarer det. De var for ekstreme, oppfører seg bare som bøller, og det gikk ikke an å ha en ordentlig teologisk diskusjon med dem. Så nå syns jeg egentlig bare de er latterlige. De mener blant annet at Gud hater USA, Sverige, Irland, Canada og Mexico. For ikke å snakke om homofile. Hjelpes meg som de drev på. Hvis du får veldig lyst å se dokumentaren, så ligger den her, eller bare lese selv på hjemmesiden deres godhatesfags.com. Bare se hva de skriver om den svenske kongefamilien, så får man et inntrykk av hvor ekstreme de er. Ifølge dem så hater Gud veldig mye, og de vet akkurat hva. Jeg syns egentlig mest synd på ungene som vokser opp i det der. De har jo ikke peiling på hva skiltene de bærer rundt betyr eller hva det er de sier, de blir bare opplært til det. Eller indoktrinert med det, om du vil (les: Vegard). Og jeg syns noen av de eldre barna virket litt triste når journalisten som var der stilte spørsmål om de ikke tenkte på å gjøre andre ting. De hadde visstnok også vært på the Tyra Banks show, og der var det også veldig tydelig. Tragisk rett og slett, at noen mennesker bare er så sinte og har så forvridde forestillinger om ting. Jeg blir litt oppgitt, og følte for å dele med noen andre…

Dette ble veldig utenom tema, som jeg tenkte skulle være sommer. Men det får nå så være. Man blir litt ettertenksom av og til når man ser sånt. Og jeg blir veldig glad for at jeg er oppvokst i Norge med en rimelig liberal familie som har oppmuntret meg til å tenke og finne ut av ting selv.

Beklager laber posting i det siste, men jeg er litt slapp for tida. Har jo som nevnt sommerferie nå, og det skjer egentlig ikke så mye spennende. Men jeg skal prøve hardt å komme på noe fremover. Jeg skal ikke gjenta fjoråret der jeg ikke skrev noe som helst hele sommeren!

Jeg leste en artikkel på dagbladet. Jeg skal ikke kommentere på temaet, for jeg har faktisk ikke en så sterk mening om man burde si unnskyld for noe som har skjedd for lenge siden. Men resten…

Hjelp! Finnes det slike mennesker? Det er det jeg tenker når jeg leser slikt. De burde være takknemlig for slaveriet, fordi at på grunn av det ble de amerikanere? WTF?! The arrogance! Hvor skal jeg begynne? Jeg vet at jeg bare burde ignorere den stakkars grønnsaksmannen, men jeg klarer ikke. Dette kommer faktisk fra en politiker fra verdens mest innflytelsesrike land! Jeg sier det bare: Vi er skrudd! Hvordan får han seg til å si noe slikt? Eller mene det i det hele tatt. Det er helt utrolig…

Hvordan kan han sammenligne slaveriet med utvandring fra Irland til USA? Not the same thing! At all! Ville det vært så totalt forferdelig hvis han bodde på Inisfree? Kanskje vi hadde vært enda heldigere og at han hadde hatt litt vett i hodet, eller helst ikke født i det hele tatt? Mulighetene er mange.

– Historie er ikke noe noen kan – eller burde – bli bedt om å unnskylde seg for, sier republikaneren.

Hallo? Israel? Det beste beviset på virkningene av den vestlige verdens kollektive dårlige samvittighet. Mon tro om palestinerne likte den løsningen like godt som alle andre. Der holdte det tydeligvis ikke med en unnskyldning, nei! Kanskje de rett og slett bare burde opprette en egen afro-amerikansk stat slik at alle får oppreisning?

Hvis du kommer med et “Men jødene mener de har fått det landet av Gud” osv,
so help me, I’ll put my foot up your ass!

Videre spør en kollega av ham hvilke nålevende mennesker som driver med eller støtter slaveri (retorisk sett). Hvilke mennesker i dag driver med massemord av jøder? Allikevel: Israel! Wtf?!

Det var egentlig ikke meningen å legge ut om Israel og alt det der i tillegg, men jeg ble litt revet med. Ikke noe som teite amerikanere til å få meg sånn passe irritert.

Men når de da lå der i kantina, begynte jeg å lese. Og endte opp med å fylle ut et slikt:

© Stiftelsen Organdonasjon

Hvis du vil lese mer om det, og kanskje skaffe deg et slikt et selv: http://organdonasjon.no/

Jeg ville egentlig ikke preke om dette, men for meg virker det som et ekstremt lite offer for å redde andres liv. Det tar kanskje ett minutt å skrive ut et slikt kort, og man kan redde opptil 7 liv. Hvorfor vil man ikke gi fra seg organer når man uansett er død? Det må et klokere hode enn mitt til for å skrive en debatt om det. Mitt er for følelsesmessig involvert.

Jeg fikk meg da endelig til å gå i banken, som du kanskje skjønte. Vet ikke hvorfor, men jeg har en slags angst for å gå og gjøre slikt. Alt som er noenlunde offisielt egentlig. Eller der jeg må gå på ett eller annet kontor. Men jeg gjør det da for det. Det som virkelig fikk meg til å gå var faktisk en drøm jeg hadde i natt. Den var helt forferdelig. Jeg drømte at Tor-Håkon hadde bytta bort gitaren min mot en som var billigere og ekstremt mye dårligere, men han var bombesikker på at den var så mye bedre. Jeg ble veldig lei meg fordi jeg hadde mistet gitaren min, og samtidig helt ufattelig sint for at han kunne finne på noe sånt. The nerve! Jeg var fremdeles sint da jeg våknet. Det var nesten litt skummelt.

I løpet av helga spiste vi god mat, så filmer, sløva litt, ble vekket av den trommespillende menigheta i kjelleren min, spiste en uanstendig mengde grønnsaker med dipp og jeg fikk gjort musikkhistorieinnleveringa mi (kryss i taket!). Mandag, tirsdag og onsdag gikk ganske fort. Mens jeg var på skolen, satt Vegard hjemme og sløva på internett. Vi vandra litt i byen, var blant annet på Cielo og på besøk hos noen kompiser av Vegard der vi fikk ripspai og is.

Onsdag hadde vi en litt forsinket fastelavensfeiring med boller og besøk av Toril, Tom Erik og Roar. Jeg hadde da møtt Roar én gang før, på verdens korteste visitt til hytte 2. Det ble en hyggelig kveld, der til og med den ene tyskeren heiv seg med. Etter at trøndertrioen hadde dratt ble vi sittende en stund og Christian slo seg også ned for litt bollefortæring. Tida gikk og vi kom oss ikke i seng før klokka var to, selv om de andre dro ca elleve.

Torsdag stod jeg opp klokka sju. Altfor tidlig! Jeg var helt ødelagt den dagen. Ingenting som fungerte oppe i tenkeboksen. Jeg klarer meg tydeligvis ikke uten nok søvn. Eirin kom en tur på kvelden for å spise boller siden hun ikke kunne dagen før.

Vegard har forresten en litt merkelig overtalelsesevne. Eller så er vi bare en gjeng med pushovers. Han overtalte meg til å la enda en person bo på rommet mitt (som jeg attpåtil ikke kjente). Han overtalte Liv Marie (personen jeg ikke kjente) til å komme til Trondheim, blant annet for å høre på John Rutters Requiem. Han overtalte Eirin til å kjøre oss ned til jernbanestasjonen for å hente henne på torsdagskvelden, og han overtalte oss til å spille Alias etter at vi kom tilbake. Besynderlig…

Etter at Eirin dro hjem, ble madrassen nok en gang blåst opp. Jeg var litt spent på hvordan det kom til å fungere med to personer på den kvasidoble luftmadrassen min, spesielt siden den ene av de to var Vegard. Men det gikk overraskende bra. Som Liv Marie sa: Vegard er helt grei han, så lenge han sover.

Fredag dro vi tre på kinarestaurant sammen med Roar. Etter det hentet Eirin oss og så dro vi på konsert i Strindheim kirke. Studentkoret Aks sang John Rutters Requiem, med hjelp av noen instrumentalister og en sanger fra konsen. For meg ble konserten litt ødelagt av en tenor som sang veldig stygt og høyt. Ikke for å fornærme noen, men demp deg da menneske. Du er ikke solist, du synger i kor. Var jeg litt for direkte nå?
Etter konserten dro vi tilbake til Moholt og så Gremlins. Det er en veldig underholdende film. Jeg vil forresten ha en mogwai, men ikke en av de slemme. Hvis det er noen som har sangen “Do you hear what I hear?” ta kontakt! Jeg har hatt den på hjernen siden jeg så filmen, og trenger å høre den igjen.

Lørdag satt vi på Dromedar ganske lenge med Roar og Henriette, som også går på Toneheim i år. Der hadde Roar, Vegard og Liv Marie tegnekonkurranse for å se hvem som var verst til å tegne. Er ikke helt sikker på hvem som vant. Eller skal man si tapte. Skal se om jeg ikke får lagt ut noen av de tegningene etter hvert. Vi dro tilbake til Moholt, og mens jeg satte bolledeig gikk Vegard og Liv Marie på butikken. Jeg var nemlig litt nysgjerrig på denne vegetarmaten, så jeg måtte jo benytte meg av anledningen da jeg hadde to av den rasen i huset. Til tross for en litt lei uvane med å lete etter kjøtt i maten, var det en veldig god middag. Etter det dro vi til Roar og bakte ut bollene. Eller jeg bakte ut bollene mens Vegard, Roar, Eirin og Liv Marie spilte Alias. Etter det spiste vi brownies og spilte litt mer spill.

Denne søndagen behersket menigheta i kjelleren seg. Ikke noe trommespilling, bare litt synging og klapping. Hadde de bare vært slik hver søndag. Roar kom og hentet oss i halv ett-tida. Vi dro på Mormors på kakebuffet, og ble der til toget til Hamar gikk. Skikkelig nedtur at jeg ikke skulle tilbake til Toneheim jeg også. Nå er det ganske snart et år siden vi sluttet. Skummelt hvor tiden flyr.

Jeg har forresten litt angst når jeg skriver nå, siden det har vist seg at hele gjengen er språknerder. Hvis jeg skriver noe feil eller dårlig formulert, må jeg bare unnskylde. Jeg prøver så godt jeg kan.

Jeg trodde det kom til å bli tungt å ha besøk så lenge, men det var faktisk ikke det. Jeg ble på en måte vant til å ha dem her. Nå er det ganske tomt og litt smått ensomt. Men samtidig er det deilig å være alene, og jeg tror ikke de har noe i mot å få sin egen seng tilbake. For ikke å snakke om Toneheim.

Til Liv Marie og Vegard: Takk for besøket, det var hyggelig. Det var fint med et snev av Toneheim-stemning. Men hvis jeg begynner med overdreven bruk av ordet krise holder jeg deg direkte ansvarlig, Liv Marie!

Såe… Når blir neste besøk? Luftmadrassen er alltid parat!

Jo, nu ska du hør! Endelig har porttelefonsystemet blitt installert. Det er den merkeligste telefonen jeg noensinne har sett. Jeg kan ikke forklare ordentlig hvordan den ser ut heller. Men se for deg en swizzle stick, en slik som er i de Double Dip-pakkene. Omtrent sånn er den.

Hvem vet hvor lang tid det kommer til å ta før den faktisk kommer til å fungere. Stort sett ingen bygg her nede i “slummen” har fungerende porttelefonsystem. Vi fikk beskjed om at de kom til å begynne på vårt bygg 5. januar og at arbeidet kom til å ta ei uke. Så kryss i taket hvis de faktisk fikser det!

Flere enn meg som fikk veldig lyst på Double Dip nå? Dette var ikke en god idé…

Ikke skriv om katta di, det er ingen andre som syns det er interessant.

Hvis du er for opptatt til å blogge, ikke skriv om det! Folk vil ikke lese dine dårlige unnskyldninger for å la bloggen din forfalle. Skriv heller noe vettugt hvis du først skal skrive.

Ikke skriv altfor detaljert om hverdagen din. Eller som artikkelen selv kaller det: My Hourly Diary. Det er ikke akkurat fengende å vite når du pussa tennene om morran og hvilken tannkrem du har byttet til siden Colgate Total har et stoff i seg som er kreftfremkallende. Kremt…

Ikke syt og bæs hvis ingen legger igjen kommentarer på bloggen din, og i hvert fall ikke be dem om å skrive. Man vil jo ikke fremstå som helt desperat, vil man vel?

Hadde det ikke vært for at jeg nå har så dårlig tid, og katta holder på å spise opp sofaen, skulle jeg gjerne ha skrevet litt mer om denne artikkelen. Nå skal jeg snart gå ut på badet og pusse tennene med den fantastiske tungeskrapertannbørsten min og min nye tannkrem for tiden: Sensodyne. Hvor mange er det forresten som leser her nå? Legg gjerne igjen kommentar om hva du syns om sida mi, hadde vært flott med litt feedback!

Toodles!