Julegaver

Nå for tiden går det mye i julegaver. For min del er det mest leking, mens avisene maser om bytting og hvordan man skal gå frem for å gjøre akkurat dette. For det første: Med mindre du ikke hadde det fra før, og det er noe man trenger, hvorfor skal man bytte bare for å bytte? Tror faktisk mange tenker at de “får noe gratis”. Guess what, det gjorde du! Det kalles en gave. For det andre: Trenger man virkelig en “bytteguide”? Hvor hjelpesløse blir man til slutt av sånt?

Jeg for min del, som sagt, leker. Jeg har nemlig fått den ultimate leken for oss som har sluttet å leke med Lego: iPhone. Liten i, stor P. Det er viktig. Det er fryktelig mange avhengighetsskapende dingser på den dingsebomsen. Selv det å skrive en mail er blitt en lek! Dessverre blir ikke abonnementet aktivert før 2. januar, så jeg er fremdeles avhengig av den gamle mobilen. Den var en god mobil, men jeg er en total sucker for dingsebomser, en stygg Bjellandsk forbannelse…

B-gjengen

I dag er det visstnok B-menneskedagen. Det finnes folk som jobber for at B-mennesker skal få like rettigheter som A-mennesker. Hvor absurd er ikke det?

Jeg fant flust med artikler om dem i dagens nettaviser. Inspirert av dansker har de bestemt seg for å lage sin egen forening og dag for sitt folk. De har til og med 10 “B-bud”. La meg sitere bud nummer to:

“Vi arbeider for en omveltning av A-mennesketyranniet. Vi ønsker en bedre verden hvor man anerkjenner og respekterer forskjellige døgnrytmer, for på denne måten å kunne oppnå bedre livskvalitet, en mer produktiv arbeidsplass, samt store samfunnsøkonomiske besparelser som følge av at veier og offentlig rom ikke er fylt opp på samme tid.”

Jeg må si at argumentet; “Dette er ingen kamp mot A-mennesker”, blir litt tynt med et slikt bud på agendaen.

Jeg har i alle år tenkt at jeg er et B-menneske, men har i det siste kommet fram til at jeg ikke er noen av delene. Jeg liker å sove lenge, men blir ikke noe mer produktiv mot kvelden uansett. Hvis jeg står opp tidlig er jeg jo mildt sagt en zombie mesteparten av dagen, men er likevel mer konsentrert og lærer faktisk bedre tidlig på dagen. Finnes det en bokstav for oss som er kronisk trøtte av natur?

A Piece of Peace, Please

I morgen klokken 11 kunngjøres årets vinner av Nobels Fredspris. Hvem det blir i år er meg egentlig revnende likegyldig. Hva som egentlig er vitsen med en fredspris i vår tid, når de fleste statsmakter i verden oppfører seg som om den eneste veien til fred er gjennom krig og undertrykkelse, det skjønner jeg ikke. Da var jeg ferdig med å være negativ og maktesløs. Vitsen, kan jeg tenke meg, er for å belønne de som faktisk gjør det rette. De få som faktisk kjemper mot strømmen. De prøver på ganske ulike måter, men alle prøver og det er kanskje det aller viktigste.

Jeg ble litt inspirert av en annen blogg må jeg innrømme. Storebror har våknet fra sin lange søvn, og satte ord på akkurat det jeg har tenkt om demokrati og det som skjer i verden i dag. Det er faktisk en ganske skremmende utvikling når man tenker etter. Alle skaffer seg større og verre våpen, “frigjør” andre nasjoner (med eller uten folkets godkjennelse), og mange er vel generelt mistroiske til hverandre. Alfred Nobel selv har faktisk mye av ansvaret for våpenindustriens framskritt i hans tid. Men som han sa:

“Perhaps my factories will put an end to war sooner than your congresses: on the day that two army corps can mutually annihilate each other in a second, all civilised nations will surely recoil with horror and disband their troops.”

Dessverre finnes det ikke noen siviliserte nasjoner i verden. Det ble bevist i 1945, i hvert fall i min bok. Jeg bare håper verden skal våkne fra sin lange søvn og si at nok er nok.

I’m blinded by the daisies in your yard

Because I have allergy… Nei, det har ikke blitt så ille, men jeg kan veldig sjelden lukte noe for tida. Ironisk nok liker jeg veldig godt den sommerlukta av nyklipt gress og blomster, og puster derfor ekstra godt inn. Og så må jeg nyse… Det er helt sært. For noen år tilbake hadde jeg ikke allergi engang, men de siste somrene har det bare blitt verre og verre. Jeg er ennå ikke oppe på Storebrors nivå da, og det håper jeg at jeg aldri blir heller.

Men sommerferie er det. Jeg har til og med mistet dagsfølelsen min! Jeg har virkelig ikke peiling på hvilken dag det er med mindre jeg tenker meg ganske grundig om. Noe som egentlig er litt ille når jeg prøver å holde styr på bursdager, konserter, når jeg skal treffe folk, og når jeg skal reise hjem. Men det går nå på et vis. Selv om de fleste fra klassen min som jeg henger med har reist hjem, så er det fint å være litt i byen uten å ha noe spesielt å gjøre. Også har jo Vegard flyttet ned hit for sommeren, og det er jo alltid hyggelig å tilbringe tid med ham.

Jeg gjør alltid ting jeg vanligvis ikke pleier å gjøre ellers med Vegard. Gå ut for å spise, gå i butikker og generelt bare traske rundt. Det er liksom noe annet når man gjør det sammen med noen i stedet for å drive rundt alene. Selv om det kan være fint å gjøre sånne ting alene også da. I går så vi en dokumentar på nrk om en helt sprengt familie som driver en sekt. Det var ganske interessant, men samtidig ekstremt skremmende og litt latterlig. De hadde noen helt ekstreme meninger som var helt sprengte. Jeg hadde opprinnelig tenkt å skrive en egen post om dem, helt til jeg fant ut at jeg faktisk ikke klarer det. De var for ekstreme, oppfører seg bare som bøller, og det gikk ikke an å ha en ordentlig teologisk diskusjon med dem. Så nå syns jeg egentlig bare de er latterlige. De mener blant annet at Gud hater USA, Sverige, Irland, Canada og Mexico. For ikke å snakke om homofile. Hjelpes meg som de drev på. Hvis du får veldig lyst å se dokumentaren, så ligger den her, eller bare lese selv på hjemmesiden deres godhatesfags.com. Bare se hva de skriver om den svenske kongefamilien, så får man et inntrykk av hvor ekstreme de er. Ifølge dem så hater Gud veldig mye, og de vet akkurat hva. Jeg syns egentlig mest synd på ungene som vokser opp i det der. De har jo ikke peiling på hva skiltene de bærer rundt betyr eller hva det er de sier, de blir bare opplært til det. Eller indoktrinert med det, om du vil (les: Vegard). Og jeg syns noen av de eldre barna virket litt triste når journalisten som var der stilte spørsmål om de ikke tenkte på å gjøre andre ting. De hadde visstnok også vært på the Tyra Banks show, og der var det også veldig tydelig. Tragisk rett og slett, at noen mennesker bare er så sinte og har så forvridde forestillinger om ting. Jeg blir litt oppgitt, og følte for å dele med noen andre…

Dette ble veldig utenom tema, som jeg tenkte skulle være sommer. Men det får nå så være. Man blir litt ettertenksom av og til når man ser sånt. Og jeg blir veldig glad for at jeg er oppvokst i Norge med en rimelig liberal familie som har oppmuntret meg til å tenke og finne ut av ting selv.

Beklager laber posting i det siste, men jeg er litt slapp for tida. Har jo som nevnt sommerferie nå, og det skjer egentlig ikke så mye spennende. Men jeg skal prøve hardt å komme på noe fremover. Jeg skal ikke gjenta fjoråret der jeg ikke skrev noe som helst hele sommeren!