Tag Archives: Everyday Wonders

Happy birthday to you!

Posted on by

Hvem som har bursdag? Jo, det skal jeg fortelle deg! Gratulerer VerdensVeven, du er 15 år i dag og driver sikkert med konfirmasjonsforberedelsene as we speak. Tenkte bare det var verdt å nevne siden vi alle sitter her og bruker det. Hvis du er sånn som meg, og faktisk leser artiklene, så tenkte jeg det kunne være verdt å nevne at CERN (der verdensveven ble utviklet) hadde en prominent rolle i Dan Browns bok, Angels and Demons. Og med det sier vi takk til opplysningsdelen av denne posten.

Nå over til noe helt annet. Jeg har vært på skitur i dag! Det er vår i byen, sola er ute og det er varmt og deilig. Men det er ikke for sent, gitaristene skal ha sin årlige skitur! Og det ble en riktig fin tur også. Den varmeste skituren jeg noensinne har vært på, skal jeg bare fortelle deg. Vi gikk egentlig ikke så sinnsykt langt, bare en liten del av den løypa vi gikk i fjor, men vi måtte jo stoppe på veien opp for en liten “matrast” for det. En matrast er da cognac som, ja… styrtes. Så gikk vi videre og fant en flott plass på ei myr som jeg ikke husker hva het. Frem med sitteunderlaget og i gang med å lage bål. Jarl gitarlærer hadde som vanlig med seg skikkelig utstyr: Sammenleggbar spade, sag, samekniv og en skikkelig hardbarka kaffekjele. Så han gikk for å finne noe å lage bål av, og kom tilbake med et halvt tre. Det ble et bra bål. Vi brukte mesteparten av turen på å kose oss der, med sladder, pølser, lefse, kaffe og cognac. Og alt smakte helt fortreffelig, spesielt kaffen. Kokekaffe er godt altså!

Jeg er veldig i mot røyking. Det kan Storebror bekrefte. Men det er helt utrolig deilig å sitte i marka og få litt bålrøyk på seg. Jeg liker heller ikke pølser, sånn egentlig. Men når man steker dem på spidd, eller som jeg gjør, svir dem på spidd over bålet, smaker de helt fantastisk! Her er det virkelig snakk om at det er omstendighetene som utgjør den store forskjellen.

Turen tilbake gikk bra, og jeg datt bare én gang på hele turen! Hvem sin glupe idé var det å lage humper (Les:hopp) i løypa? Jeg passa meg for dem etter det! Og vi så et andepar som holdt til i ei elv. Det er forresten en skikkelig merkelig situasjon å stå på parkeringsplassen etter en skitur, og ei humle holder på å krasje i øret ditt. Nå sitter jeg fornøyd hjemme. Jeg har bare én ting jeg er misfornøyd med. Hvordan har det seg at selv om jeg vet at jeg kommer til å få gnagsår, så teiper jeg ikke føttene før turen?! Eller i det minste sørger for at jeg har gnagsårplaster hjemme…

1234

Posted on by

Dette har jammen meg vært en begivenhetsrik tid! Jeg har gjort ganske mange greier, og jeg har til og med reist! Forrige uke var bare stappfull av innleveringer og mainnjskjit! Men jeg overlevde nå slik jeg alltid gjør, ikke spør meg hvordan. Og torsdag bar det nedover med toget til Oslo. Fantastiske, billige nsb. Storebror hadde nemlig bursdag og the parents skulle også dit, så da hev jeg meg med. Det hørtes veldig spontant ut, men det var det absolutt ikke. Jeg er egentlig ikke så veldig spontan av meg. Det er bare det at jeg ofte går og grunner på ting veldig lenge, og når det endelig kommer ut, så er det veldig plutselig og må gjøres med én gang.

Fredag hang jeg med familien. Først gikk vi rundt omkring i byen og så dro vi opp til vår andre bror og hans familie for å spise middag, og endte opp med å bli der resten av kvelden. Lørdag skulle jeg møte en hel gjeng av familien for kafébesøk. Det er ganske interessant når noen prøver å forklare deg veien og man ikke har peiling på hvor noe som helst er. Spesielt når de begynner å snakke om nord og sør i tillegg. Jeg vet ikke hva det er med Oslo, men jeg mister retningssansen min totalt der. Ikke det at jeg har peiling på nord og sør og sånt til vanlig heller (ser det ut som jeg har innebygd kompass?), men der er jeg virkelig lost. Etter det hang jeg litt hos Storebror før jeg dro for å møte Åshild på en eller annen Deli de Luca. Vi drakk en kaffe før Iselin kom og vi skulle se Tolvskillingsoperaen på Det Norske Teatret. Det var utrolig bra og morsomt å få sett det. Jeg har et litt sentimentalt forhold til den, fordi vi satte den opp når vi gikk i 1. klasse på musikklinja, way back in the day. Etter det gikk vi til Tullins og spiste deilig mat. Så bar det innom enda en Deli de Luca og videre til Aker Brygge for å se på fyrverkeriet fra operaen. Da det var på tide for folk å rekke t-baner og slikt, satte Åshild meg på en trikk til Schous plass, der jeg møtte Storebror og noen av hans venner for en øl. Søndag gikk jeg og familien (aka “mamma og dem”) på operaen. Og da mener jeg bokstavelig talt på operaen. Veldig morsomt bygg det der altså. Det var jo selvfølgelig stappfullt av folk. Uttrykket “rene folkevandringen” hørte jeg flere ganger i løpet av dagen. Etter det ble det middag på Egon og på kvelden, før jeg dro tilbake til Trondheim med toget, fikk jeg møtt Sara på kafé.

Det ble en svært hyggelig og begivenhetsfull helg, alt i alt. Men det er kjipt å sitte med noen mot deg på nattoget hjem. Spesielt når det er polakker eller russere eller hva de nå var, som lukter rart. Jeg ankom da Trondheim klokka 7 om morran og dro rett på skolen for å få øvd litt før vi skulle ha foredrag og masterclass. “Men Guro, øvde du ikke i helga du da?” ser jeg at du sitter og tenker for deg selv. Nei, det gjorde jeg ikke. Hvordan gikk det da å spille masterclass med en times søvn? Ikke så ille som jeg hadde trodd, men føler absolutt ikke det var min beste opptreden. Nå går tida unna med øving til neste masterclass, som er i slutten av denne uka, skolearbeid og akkurat nå har jeg besøk av Ingrid. Hun er på tur sørover og stoppet et par dager her for å hilse på og drikke litt øl. Tuborg er visstnok et godt valg.

Hvis du tror jeg har drevet med name dropping i denne posten, så er det bare en tilfeldighet. Hverken NSB, Det Norske Teatret, Egon, Deli de Luca, Tullins eller Tuborg har betalt meg uhorvelige mengder penger. Seriously.

Call me April. April Fish.

Posted on by

1. april er jo kjent som dagen der alle prøver å lure alle. Jeg husker da jeg var lita og prøvde fortvilt å komme på noe som var så bra at noen gikk på det uten at det skulle være for slemt. Det er faktisk litt sånn syns jeg. For å få til å lure noen, særlig noen som er klar over hvilken dato det er, så må det nesten være så alvorlig at det ikke kan være en spøk. Finne på at noen er gravid, at huset brenner eller at noen har blitt akutt syk. Og da er det ikke så morsomt lenger, spesielt siden man risikerer at personen man lurer blir sint på deg etterpå. Så jeg har gitt litt opp det der med å lure folk. Jeg syns nesten 1. april er en litt ekkel dag fordi jeg blir så sinnsykt skeptisk til alt og alle.

Det ironiske er jo at 1. april er en faktisk dato. Man burde nesten se den komme, men likevel blir folk lurt stadig vekk. Spesielt morsomt er det å følge med på hva media gjør ut av det. Jeg hørte et kåseri der kåsøren påpekte at det var dagen i året der media fabrikerte falske nyheter og prøvde etter beste evne å lure deg. Han turte ikke tenke på hva de gjorde ellers i året. Nyheter 1. april: Giske som biskop og Dagbladet solgt til et engelsk selskap. Men den jeg syns var litt morsom var Statkraft sin. De hadde laga en reklame, som så veldig profesjonell og ordentlig ut, om den nye sensasjonen Stjernekraft, der en satelitt-lignende sak samler opp gammastråling fra eksploderende stjerner. Én eksploderende stjerne hadde angivelig nok energi i seg til å forsyne hele verden i hele fem år. Her er det jeg syns var best: De kalte disse satelitt-lignende greiene for “gammafangere”! Hvis man ikke skjønte det var en aprilspøk til å begynne med, burde man skjønne det bare på grunn av det navnet! I dag har de kommet med en ny reklame der de melker aprilspøken for alt det er verdt for å promotere seg selv og at de satser på energi fra saltvann, tidevann og bølgekraft, og at stjernekraft kanskje ikke kommer til å være en så dum idé i fremtida. Jeg håper inderlig de kaller de eventuelle apparatene for noe annet enn gammafangere…

In other news, ja, jeg gikk på en spøk i år. For dere som har mac, så vet dere at man har et innebygd kamera som heter iSight. Et mac-forum på internett hadde lagt ut en artikkel om et flott nytt program som lovte mange nye funksjoner til det kameraet, blant annet å justere lysbalansen og zoom og all slags fancy ting. De kalte dette programmet iGlasses. Og jeg tenkte: “Oi, så bra! Æ syns kameraet verkeli træng nåkka sånt, før æ syns at det sug litt.” Så jeg sendte linken til storebror, som øyeblikkelig (double entendre intended) tok den og svarte: “iGlasses… REEEALLY?” Nei huff, vi ser hvor the brains har endt opp i familien Bjelland.

April Fish

And the crowd cried: Update!

Posted on by

Siden folk roper over seg for å få en oppdatering her nå, så gir jeg etter!

Det slo meg plutselig hvor lite jeg har skrevet her siden jeg begynte på skolen i høst. Tror jeg ble litt demotivert av det faktum at besøkstallene gikk ned. Så jeg kom på den geniale ideen med å slutte å skrive… Høsten i store trekk:

Begynte på skolen. Merkelig å være tilbake igjen, men godt å begynne på. Tror gitaren var litt snurt fordi jeg ikke hadde spilt noe hele sommer, så det tok en stund å finne tilbake til formen igjen. En ting som kanskje er verdt å gå litt inn på i nærmere detalj: Bli-kjent-festen.

Jeg har da hatt min første ever fyllekule. Tror det er en del som har fått med seg det fra før av, men jeg tenkte jeg måtte nevne det. Det var absolutt ikke planlagt og ganske ubehagelig. Jeg hadde ikke drukket så mye, men så fikk folk meg med på å ta shots. Not a good idea. Gikk totalt til hodet på meg og hadde det ikke vært for Ida i klassen min, vet jeg ikke helt hvor jeg hadde gjort av meg. Jeg greide nemlig å ta feil jakke, og hadde dermed ikke nøkler eller mobil. For ikke å snakke om at jeg ikke gikk spesielt stødig. Heldigvis fikk jeg overnatte hos henne, og det var en ganske interessant opplevelse å våkne neste morgen og tenke: “Kor i hælvette e æ hæn?!”. For ikke å snakke om at jeg ikke husket noe spesielt og at jeg hadde gjort en del morsomme ting. Heldigvis var det ikke så mange som hadde sett meg, men dere kan jo tenke dere.

Anywho. Senere på høsten fikk vi et tilbud om en masterclass i Kristiansund i forbindelse med den eminente KKKK-festivalen (Kristiansund Kirke Kunst Kulturfestival), so away we go. Veldig bra og givende tur. Uheldigvis fikk den bivirkninger. Jeg hadde spilt for mye og for hardt, og et par uker senere hadde jeg skikkelig vondt i armene. Så nå sliter jeg med begynnende senebetennelse. Ikke morsomt og veldig demotiverende.

Derfor prøver jeg nå å fylle tida mi med andre ting enn øving. Jeg har blant annet gjort den enorme tabben å laste ned Heroes. I am hooked… Doh!

Apropos doh! Gjengen var her i anledning bursdagshelga. Faktisk hele gjengen, inkludert vikaren som ikke var vikar. Og om han egentlig er vikar eller fullverdig medlem er jo fremdeles et hett diskusjonstema. Som jeg ikke kommer til å gå inn på nå. Da ble det kaffe, kaker, chilensk mat (som var nydelig), godter, gaver og bingo! Så flott å ha alle samlet igjen!

For å forklare hvorfor doh var et apropos: Vegard skulle lage den deilige daimkaka i bursdagshelga, men jeg endte opp med å gjøre det. Jeg mista hele tiden ting og gjorde mye rart, og sa “dæven!” etter hver tabbe. Så Vegard bemerket: “Du e litt sånn som han Homer, du.”