Hvordan skriver man egentlig blogg? Jeg er det man kan kalle en slow writer. Jeg får en idé, skriver den ned og går generelt og ruger på den dritlenge. Av og til blir det et innlegg av det, men oftest ikke. Den indre sensuren tar fullstendig overhånd og jeg blir nesten litt lammet. Men innimellom er det et eller to som greier å klore seg forbi, enten fordi jeg faktisk syns det er bra, eller fordi jeg ikke har skrevet på så lenge at det ikke spiller noen rolle om det er bra eller ei, så lenge jeg bare skriver noe.
Og av og til er det de idéskissene jeg ikke klarer å gjøre noe med fordi jeg syns de er mer interessante i stikkordsform enn hvis jeg hadde forklart alt ned til den minste lille detalj. Så jeg presenterer herved et slikt innlegg, det første i serien Guros stikkordsblogg:
Våknet av korps som spilte nasjonalsangen. Drøm/virkelighet? Homotog ifølge Marianne.
Folk på bussen – raringer?
Bussen generelt. Savnet det, men ikke egentlig. Awkward… Liker busser med “vanlige folk” i stedet for bare studenter som er “dritklæin” og syns ting er “lættis”. Dette er ikke ord.
Vegrer meg for å gå “full on Dragvoll” (har ikke skap, leser hjemme osv).
Spansk. Hallo! Hva driver jeg med?
Pans labyrint. Jeg elsker den filmen. Den er grusom og fantastisk på samme tid.
Jeg har blitt en gråter…
Så gjenstår det bare å se om folk liker det og om de forstår noe i det hele tatt. Burde kanskje inkludert “Warning: For my own amusement.”
