To Kill a Mockingbird II

Endelig er sommeren her! Og da er det finværet jeg tenker på. Med fint vær følger også en spesiell type mat og drikke. Det er svært få som har lyst på en kopp kakao, når termometeret viser 25 grader og sola har værte framme hele dagen.

Hvis drinken skal være alkoholholdig, må vel den ultimate sommerdrinken bli Blue Lagoon. Bare fargen på denne longdrinken kan få folk til å drømme om hvite strender og asurblått hav. Herre, nå ble jeg svevende…

Anyway. I denne drinken kan du gått bruke limonaden fra forrige blogginnlegg. Hvis du ikke har tid til å lage dette er det bare å bruke Schweppes Lemon. I tillegg inneholder drinken vodka og blå curaçao. Sistnevnte er en sitruslikør med blå farge. Du kan selvsagt bytte ut denne med en annen likør. F eks. Grand Marnier, Triple Sec eller Cointreau, men da går du selvsagt glipp av den blå fargen.

Blue Lagoon
- 3 cl blå curaçao
- 9 cl vodka
- 12 cl limonade (4 cl sitronblanding, 8 cl farris)
- Is

Ha alt i et glass. Rør for å blande, og pynt eventuelt med en sitronskive eller cocktailbær, eller begge deler.

The Hissing of Summer Lawns

Nå har jeg ankommet verdens vakreste plass, Stokmarknes, og her skal jeg tilbringe mesteparten av ferien min. Som vanlig er det veldig deilig å være hjemme. There’s no place like home, som de sier. Uansett hvordan du velger å tolke det utsagnet. Og hva er “hjemme”, egentlig?

Jeg har et hjem i Trondheim også. Et veldig rent hjem akkurat nå. Marianne og jeg vasket nemlig rundt leiligheten før jeg dro og nå skinner alt som kan skinne! Bortsett fra rommet mitt da. Det fikk jeg bare tid til å rydde og støvsuge, men det er i det minste mer enn jeg gjør til vanlig før jeg reiser. Rundvaskinga var litt av et prosjekt kan dere tro! Stua var i totalt kaos mens det sto på, og det tok sin tid. Jeg hadde et lite prosjekt med ovnen. Ovnsrens er skumle greier altså! Ikke måte på ting man måtte passe seg for, og forferdelige konsekvenser hvis det kom i kontakt med huden. Ovnen ble derfor dratt frem, og plastposer kuttet opp og lagt på gulvet. Med plasthansker og lite pusting ble det sprayet løs inni ovnen, og resultatet ble fantastisk! Endelig kunne vi se inn i ovnen, nesten som en tv!

Oi, jeg tok litt av med vaskeberetninga. Det er tross alt ikke så interessant. Men for å komme til poenget: Siden det var så fint og hyggelig i leiligheten, var det nesten litt trist å dra fra den. Og Trondheim for den saks skyld. Byen er en bra plass når det er fint vær, grønne trær og man har ferie. Jeg hadde forresten gitareksamen noen dager før jeg reiste hjem. Det gikk forholdsvis bra. Men det er alltid så mye som kan bli bedre! Frustrerende!

Det som er irriterende når det er fint vær er alle insektene. Æ hær dæm ikkje, for å si det slik. Jeg prøver ganske hardt å ikke bry meg om dem, men innimellom gjør kroppen min det den selv vil og slår rundt seg som en eller annen galning. Eller hopper opp av stolen uten at jeg vil det. For ikke å snakke om at jeg er hyperparanoid for summelyder. Kanskje jeg rett og slett skal plugge meg på iPhonen min og høre på musikk.

To Kill a Mockingbird I

Ukens drink er alkoholfri. There, I’ve said it. It’s out in the open! Hvem hadde trodd det? Kan heller kanskje si at drinken er en mocktail, som er det engelske ordet for en alkoholfri drink. Selv har jeg ikke helt skjønt vitsen med mocktailer. Tanken på en alkoholfri drink får meg bare til å tenke; but why…?

Dette gjelder spesielt cocktailversjonen av en drink. Uten alkohol ender det bare med at man drikker drinken raskere, og må til å lage en ny med en gang. Synes dette virker utrolig stressende.

Det er ikke bare latskap som gjør at jeg ikke helt ser vitsen med mocktails. Smaken er jo også viktig! Alle typer alkoholer har jo en helt særegen smak. Dette gjør at Gin & Tonic smaker noe helt spesielt. Farris med limesmak blir liksom ikke det samme. Uansett, det er nå min mening.

Det sier seg derfor selv at ukens drink kan sees på som en longdrink. Limonade er det jeg assosiaserer med britisk sommer. Jeg ser for meg Agatha Christie-mennesker som spiller tennis, og drikker limonade under parasoller. Er også dette jeg ser for meg at alle drikker under Wimbledon.

I denne oppskriften skal det være 1,25 dl sitronsaft. Dette er utrolig mye. De gangene jeg har laget limonade har jeg ofte følt at jeg har stått og presset sitroner i en evighet. Jeg lager oftest dobbel porsjon, og 2,5 dl sitron er mye. Du bør med andre ord kjøpe inn en del sitroner, og får du for lite, kan du jo alltids bruke sitronsaft fra flaske.

Limonade
- 1,5 dl vann
- 6 ss sukker
- 1 ts sitronskall
- 1,25 dl sitronsaft
- Farris
- Is

Gi vann, sukker og sitronskall et oppkok, og la det koke i ca. 5 minutter. La den smaksatte sukkerlaken komme til romtemperatur, noe som tar ca. 30 min, før du tilsetter sitronsaften, og setter blandingen i kjøleskap. Dette hindrer at laken sukrer seg når den utsettes for temperaturforandring.

Når lemonaden skal serves, har du noen isbiter i et glass. Heller så over sitronblandingen, og deretter farris. Forholdet skal væra 1 del sitronblanding til to deler farris. Vil tro at det passer bra med et cocktailbær her.

Mayfly

Hvor ble mai av? Seriøst. Plutselig var det juni, og bare litt over en uke til jeg skal ha årseksamen i gitar, og to uker til jeg reiser hjem. Hva skjedde? Ganske mye skjedde egentlig. Mai gikk fryktelig sakte og fryktelig fort, som tiden ofte gjør.

Jeg har hatt prøver i didaktikk og pedagogikk. Jeg måtte ta et ganske heftig skippertak med lesinga for å få til å skrive noe som helst. Sålangt vet jeg at jeg har bestått didaktikkprøven. Krysser fingrene for den neste! Nasjonaldagen ble tilbrakt i fred og ro hjemme. Eller… så fred og ro man kan få når korpsene tar til gatene. Jeg ble vekket rundt sju på morgenen av Marianne og korpset hennes som spilte for eldrehjemmet på andre siden av gaten vår. Men etterpå var det relativt lite aktivitet i nabolaget.

I slutten av mai begynte eksamenskonsertene til de som går ut fra konservatoriet i år. Den ene jeg har vært på så langt var virkelig bra, og jeg gleder meg til å se flere etter hvert. Nå kommer de på løpende bånd utover. Det er alltid en litt spesiell stemning rundt disse tider på skolen. Mange nerver i lufta og mye øving. Jeg kjenner jeg blir veldig spent for hvordan det kommer til å være neste år. Da er det jeg som skal ha eksamenskonsert. Gleder meg litt og gruer meg mye. Jeg håper jeg klarer å snu på prosentfordelinga i løpet av året.

Som dere kanskje skjønner så skriver jeg ikke om alt som har skjedd i mai. Det ville tatt for lang tid og det er langt fra alt jeg har interesse av å skrive om her. Jeg kjenner at jeg ikke skjønner meg helt på de som totalt utleverer livet sitt i blogger. Jeg tar den delen som jeg er villig til å dele og prøver å gjøre noe ut av det. Ekshibisjonistisk? Jepp. Selvopptatt? Ganske. Interessant? Neppe. Slik er ståa.

Eksamensbajs!

Etter at jeg begynte på NTNU har månedene mai og desember blitt helt annerledes. Jeg absolutt hater dem! I mai har det begynt å bli sommer, og man vil helst bare være ute. Man kan også spørre seg hvorfor det alltid er pent vær i eksamensperioden på våren?! Desember skal også bare være fylt med adventskos og førjulsstemning, men også denne måneden har blitt forpestet av eksamener. Jeg gleder meg til jeg blir stor. Da skal desember og mai være mer koselige, med kanskje en førjulshelgetur og mange soldager.

OK. Det bare måtte ut! Nå har jeg sikkert kommet opp på Guro-nivå når det gjelder sutreinnlegg. På grunn av alt stresset med eksamen blir det denne gangen en enkel drink. Den er enkel å lage, og ingrediensene har man vanligvis i hus.

Daiquiri blir vanligvis sett på som en søt drink, men dette kan du bestemme helt selv. Vil du ha den mindre søt er det bare å begynne med litt mindre sukkerlake. Det er denne drinken Bob drikker i “That ’70s show” når Kitty og Red har cocktailselskap. Red og noen andre drikker scotch on the rocks, mens Bob gjerne vil ha en daiquiri. Jeg liker Bob.

Daiquiri
- 1/2 sitron
- 4 cl lys rom
- 1-2 ts sukkerlake
- is, helst knust

Shake alle ingrediensene, og hell over i et cocktailglass. Tilsett gjerne med knust is, og et cocktailbær.

Ka farsken?

Ka farsken? har kommet tilbake etter en lang ferie. I denne episoden tenkte jeg vi kunne se på noe merkelige uttrykk. De fleste har jeg aldri hørt før, men det er jo litt av vitsen.

Dagan to [da`gan to]: uttr. lenge til. Det ska nu bi dagan to før det skjer

Tyt og godkinn: uttr. suss og godklem

Rive røet av kaldgrauten: v uttr. vere tak i, duge til noko. Oftast negativt – Hann riv ikkje røe a kalljgrøut’n

En dråpe sitron

Jeg har vært i Roma og Vatikanet. Dette var en fortsettelse av femtiårsdagen jeg har fortalt om i et tidligere innlegg. En ganske morsom tur med mange inntrykk og morsomme diskusjoner. Alt fra “Asterix og Obelix” til “Hvordan bruker man egentlig et bidet?”

Det ble ikke mye handling i Roma, men noe fikk vi da kjøpt. Blant annet en sitronlikør som heter Limoncello. Slik jeg har forstått det er denne laget på sitronskall, og smaker også derfor intenst sitron. Det er også mulig å få kjøpt denne typen likør på polet, så fortvil ikke. I oppskriften har jeg skrevet Cointreau, men, som nevnt i et tidligere innlegg, kan man bruke andre sitruslikører, som Triple Sec eller Grand Marnier. Selv har jeg brukt både Cointreau og Grand Marnier, og begge gir et svært godt resultat.

Drinken består av to typer sitruslikør, en sitron, sukker og is. Med andre ord en ikke alt for komplisert drink. Enda enklere blir den når man vet at 6 cl tilsvarer 4 ss. Det som kanskje kan bli komplisert for mange er at man må ha en blender. Poenget er at du skal mose sitronen, slik at det går an å drikke den. Jeg vil tro at det går an å bruke en stavmikser også til dette formålet. Selv er jeg alt for glad i å bruke blenderen min, til at jeg begynner å bruke stavmikser.

Påska er over for lengst, men likevel får jeg en slags blanding av påske/vår- OG sommerstemning av denne drinken. Denne har med andre ord blitt min nye favorittdrink!

Lemon Drop
- 1 sitron
- 1 ss sukker eller sukkerlake
- 6 cl Cointreau
- 6 cl Limoncello
- Is

Skrell sitronen ved å kutte av bunnen og toppen. Dette gir et stødig underlag, når du skal skjære skallet av sitronen. Del kjøttet av sitronen i små biter. På denne måten får du også fjernet alle steinene.

Ha sitronen, sukkeret og likørene i blenderen, og kjør til du får en jevn blanding. Tilsett så is, og kjør til du får en litt tykkere konsistens. Lar du blenderen stå på for lenge vil all isen bli til vann, og det er aldri ønskelig. Denne mengden gir nok til to små glass, men drikk gjerne alt selv hvis du vil. Har dessverre gått tom for cocktailbær, så hittil har jeg nytt denne drinken uten garnityr.

Songs to a Seagull

Jeg hadde satt meg ned og skrevet en fin og lang tekst som jeg skulle legge ut her. Plutselig hadde jeg blitt automatisk logget av og der forsvant den fine teksten min! Litt irritert nå. For å oppsummere det jeg skrev:

I dag var første gangen i år at jeg hørte måser. For meg er det et sikkert vårtegn. Spesielt siden jeg bor i byen. Når måsen har kommet seg så langt inn at jeg hører den, da er det gjort. Men før jeg tillater meg selv å få skikkelig vårfølelse bærer det hjem på påskeferie.

Selv om jeg egentlig er overbevist om at blogging er noe tull, sånn egentlig, så blogger jeg. Og noen ganger er det ganske fint å gå tilbake i arkivet og lese hva jeg gjorde på denne tiden for ett eller to år siden. Spesielt interessant for andre er det nok ikke, så da gjør det kanskje ikke så mye at arkivet mitt ikke er oppe og går enda. I tidligere innlegg har jeg vært litt opphengt i å nevne påskeharen. Jeg lurer veldig på hvorfor… For årets påske håper jeg inderlig det blir fint vær, hyttetur med isfiske, TP, eggmaling med gjengen og alt annet som hører påska til. Til og med Påskelabyrinten med Viggo Valle. Dessverre kan det hende jeg må gjøre litt skolearbeid. Jeg henger etter på en del lesing og oppgaveskriving, men jeg trenger virkelig en ferie nå kjenner jeg. Så det blir nok moderate mengder.

Ellers for tida har jeg totalt mistet evnen til å uttrykke meg muntlig. Det bare henger seg totalt opp og ordene vil ikke formes. Jeg lurer på hva som egentlig skjer oppe i hjernen min innimellom. Et lite eksempel: I går var jeg på felles bursdagsfeiring for Tom Erik og Lise, og vi kom inn på tegnspråk og videre til Helen Keller. Da greide jeg å uttale at hun var både “…dum, blind og støv”. Har ennå ikke kommet over at jeg faktisk sa det. Jeg trøster meg med at til tross for at det var totalt gale ord, så var det litt logisk likevel. Så lenge alle mener hva jeg skjønner.

God Påske!

I anledning påske blir det denne gangen en gul-orange drink. Denne heter egentlig Golden Daisy, men jeg og Toril har kalt den The Holiday istedet. Drinken inneholder en hel sitron, og dette forklarer den forholdsvis store mengden med sukkerlake. Smak deg absolutt frem.

Drinken inneholder også whiskey, og her er det det samme hvilken type whiskey du bruker. Godt blir det likevel. Cointreau har jeg vel skrevet om tidligere også. Dette er en sitruslikør, og kan derfor erstattes med Grand Marnier og Triple Sec. Bruker du en annen type likør er det enda viktigere at du smaker til med sukkerlake, siden noen likører har en tendens til å være søtere enn andre.

Jeg vil beskrive denne drinken som en Solo for voksne, og derfor passer den også godt nå i påska. Når jeg leser det jeg har skrevet, får jeg frysninger nedover ryggen av ordet voksne. Jeg tror vi sier dette er en drink for de som har passert tjue, men fortsatt ikke vil innrømme det.

God Påske til alle som leser bloggen til Guro!

The Holiday
- 3 cl whiskey
- 1 cl Cointreau
- 1 sitron
- 1,5 – 3 cl sukkerlake
- Is
- Farris

Bland alle ingrediensene unntatt Farrisen i en shaker. Rist og sil i et høyt glass, type Ikea. Fyll på med isbiter og kald Farris. Pynt med en sitronskive og et cocktailbær.

Liquor is Quicker!

Jeg har kjøpt meg ny T-skjorte! Er klar over at dette ikke akkurat er breaking news, men likevel. På denne skjorta er det bilde av ei eske med godteri som løper etter ei ølflaske, som igjen løper etter ei whiskeyflaske, og det er whiskeyflaska som løper over målstreken. I tillegg står det selvsagt også liquer is quicker.

Derfor passer det ganske bra med den største whiskeydrinken av dem alle, Manhattan. Bart Simpson er så god til å lage denne drinken, at han blir en del av mafiaen i Springfield.

Whiskeyen skal helst være amerikansk, også kalt Bourbon. Bourbon lages av mais, og har litt mer vaniljesmak enn andre typer whiskyer. Jeg kjøper derfor bare amerikansk whiskey. Drinken består også av rød vermuth, som også gjerne omtales som søt vermuth. Altså ikke samme vermuth som man bruker i en martini.

Angostura bitters får man kjøpt på polet i små flasker, hvor etikketen er mye større enn flaska. Dette høres kanskje litt rart ut, men greia er at innholdet/oppskriften på angostura bitters er svært hemmelig. Etikketen har vel også blitt varemerket til selskapet. Må ærlig innrømme at jeg sikkert ikke hadde merket om noen ikke hadde hatt et par dråper av dette i drinken min.

Manhattan
- 5 cl Bourbon
- 2 cl Rød/søt vermuth
- Et par dråper Angostura bitters
- Cocktailbær

Ha isbiter i whiskey-/tumblerglass. Hell i ingrediensene, og rør rundt. Pynt med et rødt cocktailbær.