Det skjer så mye og så lite på samme tid. Det er rart at det går an i det hele tatt, men sånn er nå ståa. Så derfor tenkte jeg at jeg kunne ha en liten hverdagsoppdatering.

Hva er det med meg og kaffekoppene for tiden, sier du? Jo, nu ska du hør! La oss begynne ved begynnelsen: Både Anniken og Marianne har flyttet ut, og med dem dro også kaffekoppene våre. Eller, Marianne sine kaffekopper, som jeg trodde tilhørte leiligheten. Noe de altså ikke gjorde. Så jeg har gått noen uker og drukket kaffe og te av glass. Jeg er prinsipielt imot kaffe i glass. Sånn egentlig. Men jeg må innrømme at etter litt oppmuntring fra Åshild var det en litt morsom avveksling. Men på et tidspunkt vil jeg ha en hank!

I helga fikk jeg besøk av Ingrid og Jiri, hennes hyggelige tsjekkiske kjæreste. De ville på kulturhelg til Trondheim og ble innlosjert på det gamle kjøkkenet i Griffenfelds gate. Etter at Ingrid vekket meg med krafsing på døra lørdag morgen, kom jeg ut av rommet og blir møtt med utbruddet: “Guro! Du har ikkje kaffekoppa!” av en skikkelig entusiastisk Ingrid. Nei det hadde jeg ikke, måtte jeg jo bare innrømme. Så da jeg litt senere fikk en gave hadde jeg jo en liten anelse om hva det var inni. Og der var det to flotte kopper fra Indiska (se bildet)! Jeg ble ekstremt glad for dem, endelig har kaffen en verdig serveringsform!

Ellers i helga har det vært kjempemange konserter siden Institutt for musikk har hatt prosjektuke og avsluttet med å vise frem det de hadde jobbet med. Det de også hadde var en avslutningsfest, som jeg da dro på, mens Ingrid og Jiri var på jazzkonsert. Det var utrolig morsomt å henge med folk igjen, men på søndag var jeg ikke helt i toppform for å si det slik. Stakkars besøket endte med å gå ut på restaurant for og spise før de dro tilbake til Dovre.

Og nå holder jeg på med forberedelser til prøvespill i Oslo neste uke. Må innrømme at jeg gruer meg litt, siden jeg ikke føler at det går så bra. Før prøvespillet mitt i London var jeg ekstremt nervøs, og hørte mye på Kråkesølv. En av tekstene tenkte jeg feil hver eneste gang jeg fikk den på hjernen, og jeg lurer på om det var underbevisstheten min som prøvde å roe meg ned. For det jeg tenkte var: “Æ e ikkje redd, det bære kjennes sånn ut”. Og det er ikke det teksten er. Men på et merkelig vis var det litt betryggende å tenke det.

Det er mange småting i hverdagen som gjør meg glad, entusiastisk eller som rett og slett bare får meg til å le. Jeg hadde opprinnelig tenkt å lage en bloggpost og fortelle litt om disse tingene. Men det er ikke så lett å komme på når man setter seg ned og tenker etter.

Noen av dere fikk sikker med dere at det glapp ut et utkast til en post her om dagen. Der snakket jeg om at jeg ville ha en annen plass å legge ut diverse ting jeg kom over. Jeg har nå laget den plassen. Jeg kommer til å bruke det litt som en hybrid mellom blogg og facebook; legge ut bilder, videoer, sitater osv som jeg av en eller annen grunn føler for å dele. Det er den Andre Siden av Blå, som ikke nødvendigvis inneholder de helt store tankene eller lange innlegg, men små perler (eller gråstein) jeg kommer over i min hverdag.

Og her nederst skulle jeg gjerne hatt en video, men av en eller annen grunn liker ikke bloggen min slike ting. Så det får holde med en link! Take it away, Grethe og Benny!