Selv om jeg ofte sier det, så er det veldig sjelden at jeg hater noe. Jeg mener, virkelig hater. Det er et ganske sterkt ord og en enda sterkere følelse, så det skal noe til. Men når naboen min begynner å borre og styre rett over hodet mitt når jeg ligger og sover, sånn cirka 45 min før jeg egentlig skal stå opp, da hater jeg naboen min. Jeg mener, virkelig hater. Det går som regel over når jeg har stått opp, da er jeg bare rimelig irritert. Hvorfor borre kvart over åtte om morran i ti minutter, slik at du vekker folk, men ikke en eneste gang til i løpet av dagen? Og jeg vet at du er hjemme, jeg hører deg trampe rundt skal du tro!

Dette skrev jeg en eller annen gang i 2007, rett etter at jeg hadde flyttet inn i Griffenfelds gate. Heldigvis har det blitt betraktelig mye mindre borring siden da.

Men. Det er alltid et men. Naboen min er fremdeles glad i å stå opp tidlig og i å trampe. Jeg lurer veldig på hva som besetter en person til å stå opp klokken åtte på en lørdags morgen og gå rundt omkring. Det er ikke spesielt gigantiske leiligheter her, så jeg skjønner heller ikke hvor det er naboen går hele tiden. Where did you come from, where did you go?

Når man i tillegg til å gå veldig tungt, og burde hatt tilnavnet Trampe (som kaninen, ikke sykkelheisen), begynner å vaske klokken åtte på en lørdags morgen, da kjenner jeg at jeg blir litt irritert. Lyden av en gammeldags vaskekost som skriker idet den blir dratt over gulvet kan virkelig bringe frem nabohateren i meg.

Nevnte jeg forresten at dette er den naboen som klager på gitarspillingen min? Neste gang hun klager er jeg fristet til å si at hvis det høres ut som om hun driver og går ute i stua mi, er det jo bare rett og rimelig at det høres ut som om jeg sitter i hennes og spiller gitar!