24. January 2010 6 kommentarer
Enten trenger jeg en adrenalinsprøyte eller intravenøs koffein for å begynne å blogge igjen. I mangel av disse to, ble det en kopp kaffe. Kort oppsummering av jula: Den var flott. Jeg hadde ferie. Traff familie, venner og katt igjen. Deilig å være nordaførr. Fikk fine gaver. Og så langt har stort sett hele januar vært en eneste stor jule-hangover. Prøver å overbevise kroppen og psyken min om at den ikke trenger å sove hele tiden, at deilige middager som jeg slipper å lage selv er oppskrytt og at det strengt tatt ikke er nødvendig å ha øl og akevitt til maten. Sålangt har det vært litt humpete.
Det er rart å befinne seg i 2010. Sier man tjueti eller totusenogti? Er det egentlig noen som bryr seg? Personlig får jeg litt følelsen av at tjueti er et liksomtall. Tjueåtte, tjueni, tjueti, tjueelleve etc. Det høres veldig rart når det settes i den sammenhengen. Jeg tror jeg tar det litt som det kommer. Vi får se hvordan tiåret utvikler seg.
Jeg har vært og sett Avatar i 3D, noe som i seg selv ikke er en nevneverdig begivenhet sånn egentlig. Filmen er ganske fantastisk, og jeg drar gjerne og ser den igjen en gang. Men til poenget: Jeg hadde bestilt billetter på internett og skulle skrive dem ut på printeren min her hjemme. Jeg hater printeren min. Først måtte jeg installere ny programvare for den, så ville den ikke ta inn papiret og når den endelig gjorde det, tok utskriften i seg selv en halv evighet. Vanligvis har jeg ikke så mye med den å gjøre siden jeg foretrekker å ta utskrifter på skolen, og jeg begynner å lure på om den egentlig bare er snurt på meg fordi jeg bruker den så lite. Men jeg tror bare det er printere som en rase det er noe feil med. Noe jeg fikk videre underbygget da jeg kom over denne lille herligheten: "Why I believe printers were sent from Hell to make us miserable." Truer words have never been spoken. Jeg tror alle som eier, eller i det hele tatt har kommet i kontakt med printere, kan kjenne seg igjen i frustrasjonen. Heldigvis hadde jeg god tid da jeg skulle skrive ut, ellers hadde jeg sett ut som fyren sist i artikkelen.
Anyways, forhåpentligvis betyr dette at jeg er tilbake i bloggmodus. Godt nyttår, forresten.
*Oppdatering! Her er noen andre som tydeligvis heller ikke er så begeistret for printere.
9. December 2009 0 kommentarer
I denne utgaven av Ka farsken? tenkte jeg å presentere et uttrykk jeg føler passer veldig godt i disse eksamensdager. Ikke det at jeg har så mange av dem akkurat, men jeg har oppgaver og annet som jeg føler veier opp for det. Selv om jeg tror flere av vennene mine nok vil være uenige i det. Nok om det!
Hogg og belegg [høgg å be'legg]. Uttr på nippet. Det går på høgg og belegg
Det er i hvert fall sånn jeg føler det går med å skrive oppgaver og "spilletentamen". På høgg og belegg. Selv om jeg aldri faktisk har hørt uttrykket før, falt det seg ganske naturlig i sammenhengen. Jeg har det ofte sånn med noen ord og uttrykk. Selv om jeg ikke helt vet hva de betyr, passer de så godt inn i en setning at ordet i seg selv ikke er viktig, man får frem meningen likevel. Men så kan det jo godt hende det kun gjelder for meg, og at andre som hører på tenker: "Hva i all verden sa hun nå..?"
Just because some of us can read and write and do a little math, that doesn't mean we deserve to conquer the Universe. —Kurt Vonnegut
Dette er den famøse bloggen til Guro, en 23 år ung klassisk gitarist som studerer ved Institutt for Musikk (konservatoriet) i Trondheim. Hun kommer opprinnelig fra Stokmarknes i Vesterålen.
Guros eneste ambisjon her i livet er å ha ting på stell.