“Du e i Trøndelag no”

En vanlig lørdag på butikken. Jeg står og vurderer eplene, som absolutt har sett bedre dager. Plutselig er det noen som snakker til meg over eplekassene. “Æ må bare si at du va veldig brillefin!”

Relativt paff prøvde jeg meg på et takk, og tror jeg virket ganske forfjamset der jeg stod. Mannen, som var relativt “godt voksen”, fortsatte å prate. Forklarte at han mente det helt ærlig, for hvis han ikke syntes brillene mine var fine ville han jo rett og slett ikke ha snakket til meg.

Fremdeles ganske satt ut greide jeg likevel å ta meg nok sammen til å svare: “Det var jo veldig hyggelig av deg å si”.

“Du veit, du e i Trøndelag no.”