Ka farsken?

Den første Ka Farsken? i 2011! Den kom i det minste før påske. Så her fyrer vi løs!

Larre [lârr] – v sige, bevege seg sakte

Kjøvest – v miste pusten, bli kvelt. Ho håll på å kjøyvesst

Komne [komm'ne] – v kvelast. Æ trur æ kommna

Legge ned staven – v.uttr dø. Nu har hann lakkt ne staven

Hvis man leser disse her i sammenheng kan det bli en ganske dramatisk liten historie. Men de er ment ganske enkeltstående.

Ka farsken?

Jeg oppdaget nettopp at det ikke har vært en eneste Ka farsken? siden desember I FJOR! Hva er det jeg tenker på? Så apropos at alle burde ha en nordlending, her kommer noen få uttrykk som jeg syns er ganske morsomme. Personlig syns jeg alle disse ordene er ganske lette å forstå, men de er bare så typisk nordlending!

Kleimen [klei`men] adj 1 klebrig 2 lite steikt. Vaffelkaka va dessværre kleimen.

Mankement [maŋŋ`kameᶇᶇt] n mangel

Neppert [næpp`ert] adj/adv knapp, lite å gå på, så vidt

Omentrent [omm`entrent] adv omtrent. Ommentrent så storrt

Ka farsken?

I denne utgaven av Ka farsken? tenkte jeg å presentere et uttrykk jeg føler passer veldig godt i disse eksamensdager. Ikke det at jeg har så mange av dem akkurat, men jeg har oppgaver og annet som jeg føler veier opp for det. Selv om jeg tror flere av vennene mine nok vil være uenige i det. Nok om det!

Hogg og belegg [høgg å be'legg]. Uttr på nippet. Det går på høgg og belegg

Det er i hvert fall sånn jeg føler det går med å skrive oppgaver og “spilletentamen”. På høgg og belegg. Selv om jeg aldri faktisk har hørt uttrykket før, falt det seg ganske naturlig i sammenhengen. Jeg har det ofte sånn med noen ord og uttrykk. Selv om jeg ikke helt vet hva de betyr, passer de så godt inn i en setning at ordet i seg selv ikke er viktig, man får frem meningen likevel. Men så kan det jo godt hende det kun gjelder for meg, og at andre som hører på tenker: “Hva i all verden sa hun nå..?”

Ka farsken?

Ka farsken? har kommet tilbake etter en lang ferie. I denne episoden tenkte jeg vi kunne se på noe merkelige uttrykk. De fleste har jeg aldri hørt før, men det er jo litt av vitsen.

Dagan to [da`gan to]: uttr. lenge til. Det ska nu bi dagan to før det skjer

Tyt og godkinn: uttr. suss og godklem

Rive røet av kaldgrauten: v uttr. vere tak i, duge til noko. Oftast negativt – Hann riv ikkje røe a kalljgrøut’n