“Du e i Trøndelag no”

En vanlig lørdag på butikken. Jeg står og vurderer eplene, som absolutt har sett bedre dager. Plutselig er det noen som snakker til meg over eplekassene. “Æ må bare si at du va veldig brillefin!”

Relativt paff prøvde jeg meg på et takk, og tror jeg virket ganske forfjamset der jeg stod. Mannen, som var relativt “godt voksen”, fortsatte å prate. Forklarte at han mente det helt ærlig, for hvis han ikke syntes brillene mine var fine ville han jo rett og slett ikke ha snakket til meg.

Fremdeles ganske satt ut greide jeg likevel å ta meg nok sammen til å svare: “Det var jo veldig hyggelig av deg å si”.

“Du veit, du e i Trøndelag no.”

5 thoughts on ““Du e i Trøndelag no”

  1. For en vakker, og bisarr hvardagshistorie. Norsk film, jeg ser det hele for meg.

      • Hvorfor ikke? Hva jobber du egentlig med?
        (Sikkert noe med musikk og gitar… men man vet jo aldri, når det går sååå langt tid mellom hver gang man høres.)

  2. Tror heller det var fordi jeg så sur og/eller lei meg ut, og han ville muntre meg opp. Som sagt var han godt voksen. Det hadde vært litt ekkelt hvis det var flørting…