Kaffe og musikk. — Inspirert av Neko Case

Noen dager smaker ikke kaffe godt. Huff, jeg vet det er helligbrøde bare å tenke det, men det er sant. And likewise, er det noen dager musikk ikke er noe fint. Det er bare støy som gjør hodet slitent.

Men så er det til gjengjeld de dagene da kaffe er så utrolig godt, at man ikke får nok. Ikke før man nesten klatrer på veggene av koffeinen. Og musikk er så fint at man kan ikke skjønne at ikke alle går rundt i musikkdrevet ekstase! Den treffer deg på en måte den ikke har gjort før og man klarer faktisk å ta den inn over seg. Det skal også sies at kaffe og musikk er to av mine favoritting i hele verden.

Der var det! Poenget jeg ville frem til! Det å ta noe inn over, inn i eller til seg. De dagene man er virkelig mottagelig for nye eller gamle ting, er helt utrolige. Når man oppdager verden på nytt, på et vis.

Hvis du skjønner hva jeg mener?

4 thoughts on “Kaffe og musikk. — Inspirert av Neko Case

  1. Heh. Jeg er litt mer sånn at noen dager smaker kaffe godt, men ellers ikke. =P Musikk, derimot, er jo stort sett fint. Though, det kommer an på hva slags musikk.

    Nå ser jeg forresten for meg deg som en slags kaffe-og-musikk-bipolar-person. Dersom noe slikt hadde eksistert.

    • Haha, kanskje de lager en helt egen subgruppe bare for meg! Jeg burde kanskje ha nevnt at disse dagene hvor jeg ikke liker kaffe eller musikk er ekstremt sjeldne…

  2. Men bidrar ikke sånne unntaksdager nettopp til å heve verdien av kaffe og musikk alle de andre dagene? Á la “det er sunt å kjede seg”?

  3. Godt spørsmål. Jeg må innrømme at jeg ikke er helt sikker på hva jeg mener om det, for det er så utrolig vilkårlig når jeg har “dårlige” dager at jeg ikke vet om det faktisk har en sammenheng.