Feilkobling

Oppi hodet mitt er jeg en særdeles veltalende, vittig, smart og sjarmerende person, en ekspert på argumentasjon, sviende kommentarer og comebacks, for ikke å nevne den rene mester på dialekter og språk. Men når jeg skal bruke noen av disse badgertastiske evnene skjer det noe rart idet det er på vei ut av munnen min. I stedet for denne geniale personen er jeg byttet ut med et rablende vrak som ikke vet hva hun mener eller hvordan hun skal få sagt det. Comebacks begrenser seg til “DU e dum”, argumenter blir “ja, men læll!” og alle dialektene og språkene blir redusert til det eneste språket jeg virkelig snakker flytende: Gibberish.

Jeg har ikke engang prøvd å telle alle gangene jeg har gått gjennom samtaler i ettertid, og først da kommet på alle de geniale tingene jeg mener og burde sagt. Det må jo være en eller annen feilkobling i tenkeboksen! Hvorfor får jeg nesten aldri ut denne andre personen som lever i hodet mitt? Og hvem er jeg egentlig, hvilken Guro er ekte? Finnes det i det hele tatt en Guro eller blir jeg bare definert av de diverse vilkårlige tingene som ramler ut av munnen min? Er jeg en stol?

A chair is still a chair, even when there’s no one sitting there.

Ok, det var ikke helt meningen å komme med en filosofisk og eksistensiell krise her. Det jeg bare ville få frem er at det ofte kan være ganske stor avstand mellom hvordan man oppfatter seg selv og hvordan andre oppfatter deg. Ikke det at det er noe nytt egentlig. Men det overrasker meg stadig. For ikke å snakke om hvor vanskelig det kan være å vise hvem man er, selv om man vet det.

11 thoughts on “Feilkobling

  1. Dette hjelper neppe, men Mr. W. Barnett Pearce, som jeg tilbringer en god del tid med om dagen, hevder at selvet, altså identiteten, skapes I kommunikasjonen. Såe, lykke til med den… Og dessuten noe sånnt som at meningen også skapes heri, sånn at det spiller inger rolle hvor mye smart du har tenkt ut på forhånd. Oppløftende, ikke sant?

    Men, Guro, du har folk å kommunisere med (har du ikke?), og vi leser bloggen din. Hvis du ikke hadde klart å lire av den noe vi fant litt vettugt og smart hadde det blitt færre og færre av oss. ;-)

    • Personlig syns jeg kanskje det var et vel ensidig perspektiv, men det er et godt poeng Herr Barnett Pearce gjør. Spørsmålet er vel heller hva han mener med kommunikasjon? Jeg blir nesten litt matt av å tenke på alle de forskjellige teoretikerne med sine (ofte vilt forskjellige) hypoteser om hva som danner oss, hvordan vi lærer og oppfører oss.

      Jeg tror ikke menneskers identitet eller selvfølelse dannes kun ved interaksjon med andre mennesker, selv om mennesket er et høyst sosialt dyr. Det finnes så mange ting som påvirker oss, og vi lever et helt liv i våre egne hoder i tillegg til det vi finner på i “den virkelige verden”.

      Jeg tenker litt på dette med kommunikasjon og selvoppfatning som det å være på øvingsrommet (hodet mitt) og det å spille konsert (det som kommer ut). Det er helt forskjellige situasjoner, og man har helt andre reaksjoner på både psykologiske og fysiske prosesser som oppstår. På øvingsrommet er man avslappet og alene, selvfølgelig får man til hver minste lille ting (tror vi). Men med en gang man har bøtter med adrenalin rasende gjennom kroppen og et oppmerksomt publikum finner det handlende “jeget” på ting helt alene! Men man blir ikke god ved kun å være på øvingsrommet eller å kun spille konserter. Skjønner du hvor jeg vil med dette? For det gjorde ikke jeg… ;-)

      • Jeg syns også at det var et bra innlegg!!

        Og alle vet at det er ikke alltid jeg får sagt ting så særlig lurt (Begynner egentlig køen fremst eller bakerst?)…

        Mitt poeng var bare å debattere litt angående innholdet. Jeg er også enig i at Pearce ikke er riktig god på alle punkter. Det er nemlig ikke bare selvet som skal skal skapes i kommunikasjonen, men også betydningen. Og det skaper store problemer hvis man bare vil få sagt noe som man faktisk vet er rett.

        Og angående den stolen: Noen vil faktisk hevde at det ikke er en stol før det sitter noen der.

        • Jeg burde kanskje sagt det, men jeg syns kommentaren din var kjempebra! Det hele utviklet seg til å bli mye mer enn jeg hadde planlagt eller trodd, og det er fantastisk! Jeg hadde aldri klart å få det så interessant helt alene ;-)

          Angående stolen: I know ;-) Men jeg følte bare for å komme med en Glee-referanse og jeg liker det bildet av stolen og fant endelig en plass å bruke det! Hurra! :D

  2. Guro! For et VITTIG og SMART, for ikke å si SJARMERENDE innlegg! Jeg har det akkurat sånn. Da jeg leste “er jeg en stol?” fikk jeg te i feil hals og spruta den nesten ut over hele tastaturet. Takk for en god latter. Du er virkelig veltalende :)

  3. Haha! Tusen takk, Ingrid! Både fordi du syntes det var bra og sa det, men også fordi jeg fikk meg en god latter av det mentale bildet jeg fikk av deg fremfor dataen! :D

  4. Jeg vil tillate meg å si litt mer før andre hiver seg på… Som ros:
    Kjempebra innlegg, altså!
    Jeg fikk masse både personlige og faglige rykninger i bevisstheten av det.