Stikkord ordstikk

Hvordan skriver man egentlig blogg? Jeg er det man kan kalle en slow writer. Jeg får en idé, skriver den ned og går generelt og ruger på den dritlenge. Av og til blir det et innlegg av det, men oftest ikke. Den indre sensuren tar fullstendig overhånd og jeg blir nesten litt lammet. Men innimellom er det et eller to som greier å klore seg forbi, enten fordi jeg faktisk syns det er bra, eller fordi jeg ikke har skrevet på så lenge at det ikke spiller noen rolle om det er bra eller ei, så lenge jeg bare skriver noe.

Og av og til er det de idéskissene jeg ikke klarer å gjøre noe med fordi jeg syns de er mer interessante i stikkordsform enn hvis jeg hadde forklart alt ned til den minste lille detalj. Så jeg presenterer herved et slikt innlegg, det første i serien Guros stikkordsblogg:

Våknet av korps som spilte nasjonalsangen. Drøm/virkelighet? Homotog ifølge Marianne.

Folk på bussen – raringer?

Bussen generelt. Savnet det, men ikke egentlig. Awkward… Liker busser med “vanlige folk” i stedet for bare studenter som er “dritklæin” og syns ting er “lættis”. Dette er ikke ord.

Vegrer meg for å gå “full on Dragvoll” (har ikke skap, leser hjemme osv).

Spansk. Hallo! Hva driver jeg med?

Pans labyrint. Jeg elsker den filmen. Den er grusom og fantastisk på samme tid.

Jeg har blitt en gråter…

Så gjenstår det bare å se om folk liker det og om de forstår noe i det hele tatt. Burde kanskje inkludert “Warning: For my own amusement.”

Posted in Uncategorized

Kjære leser

Jeg er en dårlig blogger. Jeg skriver sjeldent, innleggene er ikke spesielt lange; nesten litt kryptiske innimellom. Ikke nevner jeg klær eller mote og sånt, og snakker heller ikke om personlige ting som er så personlige at folk flest føler de ikke burde lest det. Noe jeg ofte føler når jeg leser andres blogger. Relativt ofte spør jeg meg selv om hva jeg egentlig skriver om og hvorfor jeg i det hele tatt gjør det. Og blir vanligvis litt kvalm av hvor mange ganger ordet “jeg” blir brukt i løpet av noen få, korte paragrafer. Noe som resulterer i at det ikke blir så veldig mange flere innlegg.

Likevel lurer jeg på hva som gjør en god blogger. Rettskrivning?

Det jeg har kommet frem til, er at jeg ikke bryr meg om god og dårlig. I det hele tatt. Selv om jeg på en merkelig måte er fornøyd med å kalle meg selv en dårlig blogger. Jeg skriver sånn som jeg gjør fordi jeg liker det, og jeg har heller ingen ambisjoner om å bli noen superblogger. Likevel bruker jeg tid og energi på å ha dårlig samvittighet på grunn av bloggen. Noe jeg herved har bestemt meg for å slutte med. So there you have it.

Jeg er en dårlig blogger. Og jeg lover å blogge så dårlig som jeg kan.