Øredøvende stillhet

Her på bloggen har det vært en del øredøvende stillhet denne sommeren, noe som er forbausende lett å gjøre skriftlig, ironisk nok (Og av en eller annen grunn har jeg brukt ordet “forbausende” ekstremt mye de siste to ukene. Noe som ikke gikk upåaktet hen da jeg dro på hyttetur med DHK-gjengen.) Så hva skal jeg si om denne sommeren? Den har gått fort og sakte samtidig, vært veldig rar og som forrige innlegg sa, litt lemony. Likevel prøver man å lage lemonade så godt man kan og livet går videre.

Men en sommer som generelt ikke var så bra, endte på en absolutt super måte! Jeg dro på hyttetur med de mest fantastiske menneskene jeg vet om til hytta vår i Grunnførfjorden, Lyngbo. For første gang var hele gjengen med og det var kjempemorsomt at alle var samlet igjen. Selv om vi ikke hadde helt full klaff med været ble det bading på noen, vassing på andre og rusleturer rundt omkring. For ikke å snakke om mye god mat og drikke, og maasse spilling. Akkurat slik det burde være på en ordentlig hyttetur.

Her er et lite bilde fra tur i fjæra første dagen. Nice, eh?

Nå er jeg tilbake i Trondheim og skal snart begynne på nytt studium, spansk for å være nøyaktig. Jeg vet ikke om jeg gleder eller gruer meg, og tar meg selv i å lure på hva jeg egentlig driver med innimellom. Det kommer til å bli rart å være på Dragvoll, å ikke kjenne noen å spise med i kantina hver dag og det å faktisk måtte lese til en eksamen. Jeg kjenner at jeg av og til har litt vansker med å skille mellom spennende og fryktinngytende…