Nord.

Se oftere mot nord.
Gå mot vinden, du får
rødere kinn.
Finn den ulendte stien.
Hold den.
Den er kortere.
Nord er best.
Vinterens flammehimmel,
sommernattens solmirakel.
Gå mot vinden. Klyv berg.
Se mot nord.
Oftere.
Det er langt dette landet.
Det meste er nord.

- Rolf Jacobsen

Jeg har lest så mye i avisene om det spektakulære nordlyset som har vært den siste tiden. Selv om det visstnok er så langt sør som Trondheim, skulle jeg likevel ønske jeg var hjemme. Av en eller annen grunn ser ting annerledes ut når jeg er nordaførr.

Beach House

Hva har jeg bedrevet den siste tiden med? Vel, nyligst påskeferie, men nå skal du høre hva som skjedde før det. For det skjedde egentlig en del, og travle dager er også en grunn til lite blogging.

Hvis vi begynner med februar: Prosjektuke! Temaet var engelsk og spansk renessansemusikk for gitaristene og noen av sangerne. Jeg fikk litt vel mye å gjøre den uka, og var ganske sliten da konserten var overstått. Men det er ganske morsomt stoff å drive med, og alt i alt tror jeg resultatet ble ganske bra. Den neste store tingen var et lite spilleoppdrag på Suhmhuset, som kunstnerisk innslag på et seminar om aktiv dødshjelp. Og ja, du hørte riktig. Aktiv dødshjelp.

Så var vi i mars. Den store opptaksmåneden for musikkutdanninger rundt om i landet. I år satt jeg ikke i noen opptakskommisjon for bachelorsøkerne, men det var egentlig bare bra. Jeg skulle nemlig selv søke, men på master, og man kan trygt si jeg trengte den tiden jeg kunne få. Lang historie kort: Det ble ikke noen plass på meg i år, og det er helt ok. Neste ting på planen var masterclass med Duo Frevo bare noen dager etter prøvespillet. Utrolig hyggelige folk og veldig lærerikt, både på det musikalske og den forretningsmessige delen av å være musiker. De holdt også en flott konsert mens de var her, som dessverre ikke var så veldig godt besøkt. Jeg tror det var to stykker utenom oss gitaristene fra konsen. Trist altså.

Uka etter det hadde jeg enda et spilleoppdrag, denne gangen på masterutstillingen til arkitektlinja. Jeg var kveldens musikkanlegg, og satt i et hjørne og spilte mens folk spiste tapas, så på de forskjellige prosjektene og drakk vin. Det var mitt første taffeloppdrag og var en merkelig, men bra opplevelse. Dagen etter bar det avgårde til Møre og Romsdal, nærmere bestemt Rindal, hvor vi var tre stykker som skulle ha praksis på ungdomsskolen der. Det tror jeg faktisk er den fineste skolen jeg har vært på, helt seriøst. Ganske nyoppusset og ganske nydelig. Folkene var kjempetrivelige og de to dagene vi var der gikk fort. Men det å stå opp klokka halv seks for å kjøre dit var ikke spesielt fantastisk for et b-menneske som meg.

Endelig var det påskeferie! Men først måtte jeg komme meg hjem, og denne gangen sto vekkeklokka på fire om natta. Det var grusomt å stå opp, nesten fysisk vondt, men på et vis gjorde det reisen lettere. Jeg har vanligvis store problemer med å sove eller slappe av når jeg flyr, men da var jeg bare så trøtt at akkurat det gikk veldig bra. Og det føltes veldig godt å forlate et grått Trøndelag for et solfylt og vakkert Nordland! Påskeferien skulle bli fantastisk med hyttetur og kjempevær. Været ble kjempebra, men dessverre ble min lille forkjølelse som jeg hadde fått helga før til en stor forkjølelse. Så mesteparten av ferien har jeg tilbrakt inne, med nesespray og Kleenex. Helt på slutten av ferien fikk jeg meg en dagstur til hytta, og traff Stine og Iselin for et slag med reisekokkelimonke. Smashing!

Så nå er jeg tilbake i Bartebyen og hardkjøret har begynt. Men jeg tror fremdeles jeg er i denial om alt jeg må gjøre. Hvis det er noen som lurer på tittelen, så er det et band Storebror tipset meg om som er helt fantastisk. For de som er interessert.

Migrasjonsmønster

Da har jeg altså skiftet design igjen. Hvorfor, spør kanskje du. Vel, det har med maskineriet bak å gjøre. Jeg har byttet tilbake til WordPress som var det første systemet jeg brukte, etter en ganske mislykket tur til Habari. Og så langt er jeg rimelig fornøyd. Det er som vanlig noen bugs rundt omkring som may or may not be fixed etterhvert.

Jeg vet en del av dere nok blir skuffet, men sånn er det nå engang. In the words of Terry Pratchett:

“Its not worth doing something unless you were doing something that someone, somewhere, would much rather you weren’t doing.”