Memento

Akkurat nå er klokka 01.13 og lørdagen er veldig ung. Det har blitt mørkt i Nord-Norge om natten. Som vanlig bringer august ubønnhørlig med seg høsten, og det kjennes i kropp og sinn. Spesielt siden jeg satte på Songs to a Seagull. Det er en høstplate for meg, mener jeg har nevnt dette før… Jeg tror jeg er klar for høsten. Sommeren her hjemme har vært ubeskrivelig fantastisk og dessverre blir det nok lenge til neste gang. Men jeg begynner å høre Trondheim kalle på meg, og Kalvskinnet virker som en fantastisk verden å tilbringe høsten med nytt speilreflekskamera. Forhåpentligvis blir det ikke for mye regn, men det kan være for mye å håpe på.

Beklager kortheten og merkeligheten til denne posten. Det ble på en måte en stemningsrapport, et forsøk på å formidle en følelse jeg fikk. Men noe kan ikke ord uttrykke. Alas. Men det er følelsen av at høsten er her, og det har blitt mørkt om natten igjen. Dette er jo selvsagt relativt, jeg er jo nordlending og vant med at sola er bak fjellet knapt en time før den er der igjen. Og nå som den ikke gjør det virker det mørkt. Men lyst og. For snart er det høst.

Hører på: Joni Mitchell — Michael from Mountains

6 thoughts on “Memento

  1. Tror jeg leste det mellom linjene… Men sånn er du jo om høsten :-) Også skjønner jeg så alt for godt hva du mener. Her i Oslo er høsten heldigvis langt unna enda. Håper den kommer i slutten av september en gang. Men når den først kommer så blir det fint. Vi liker jo høsten! Ikke sant Åshild?

  2. Men det er det som er så rart, høsten er ennå langt unna her også. Det er bare det at det blir mørkt og derfor tenker jeg automatisk høst. Weird. Men ja, jeg er sånn om høsten, så bare forvent flere sånne utover;-)

  3. Ja! Åshild er enig. Men nå er jeg litt trist. Kan ikke påstå at jeg har surfet særlig i sommer. Så, tredje siste dagen har jeg slæcket helt ut. Lunsjpausen ble (takket være mine O svært arbeidsmoralske kolleger) halvannentime lang, og nå har jeg lest to maneder med blogging fra Guro. Føler virkelig at jeg har slamret igjen en dør og meldt meg litt ut, uten at det var det som var meningen, og det vil si unnskyld for. Så, unnskyld alle. Og jeg savner dere.

  4. Du er absolutt ikke den eneste som ufrivillig har meldt seg litt ut, for det vet jeg at jeg har gjort flere ganger. Men her er ingen dører lukket eller låst. Velkommen tilbake! Og jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg savner deg og!