I feel certain everything will be all right

Dette var da emnet på en av de maaaange spam-mailene jeg har fått i det siste. På ett eller annet merkelig vis var det litt betryggende. Slapp av, alt kommer til å bli bra! Hvor sært er det ikke å trekke trøst fra en spam-mail?

For tiden så er det faktisk dette jeg føler. Alt kommer til å gå bra. Jeg har vært ekstremt nervøs for å begynne på skolen igjen, med alt som jeg vet kommer i løpet av året. Men det er noe med å få snakket med folk, å få litt oversikt over ting i stedet for å bare ignorere dem. Da vet jeg i det minste hvor jeg står, og det i seg selv er litt godt. Selv om jeg oppdaget at det fakisk var mer å gjøre enn jeg trodde.

Jeg har en plan. Jeg skal bli en handlingens Guro. Gjøre ting med en gang og ikke utsette. Denne planen kommer sikkert ikke til å bli gjennomført, men jeg har den i hvert fall. Tanken og intensjonen er der, og som Vegard sier så er det tanken som teller. Ett av målene for denne planen er å blogge mer, men ikke så lange poster hver gang. Vær forberedt på mundane, kjedelige ting og syting. En stund trodde jeg ikke at jeg skulle klare det for jeg ha fått litt vondt i armen i det siste når jeg skriver på dataen. Men så kom jeg på: iPhone! Så nå skriver jeg en del fra den, og forhåpentligvis er det nok inspirasjon til at jeg blogger mer. Men dere kjenner meg, det går i perioder. Jeg skriver når jeg skriver, men her er et lite tips: Kommentarer er oppmuntrende!

One of These Things First

Så var sommerferien over for denne gang. I morgen begynner jeg offisielt på skolen igjen og jeg kan ikke si at jeg gleder meg spesielt til det. Selv om jeg tror dette året blir både utfordrende og spennende, blir det også travelt og stressende. Når jeg tenker på alt jeg må gjøre får jeg nesten litt vondt i magen. Så jeg prøver å bare tenke på en ting av gangen, og se hvordan det går. Enda en forsøk på å konsentrere meg om ting som er her og nå, og ikke det som befinner seg langt frem i tid. Som herr Drake sier:

“I could be
Here and now
I would be, I should be
But how?
I could have been
One of these things first.”

Som vanlig er det en merkelig overgang fra å ha vært hjemme og fått mat servert hver dag, til å være her i Trondheim og skal klare seg helt selv. For ikke å snakke om at det er fryktelig mye mørkere her enn hjemme. Det kombinert med regn har virkelig fått meg i høsthumør og musikken blir deretter. Joni og Nick er nesten fast inventar, og jeg får se hvilke andre jeg sper på med utover. Jeg hører mest på musikk på høsten, virker det som. Det er noe med stemningen.

Men over til noe helt annet. Ingrid har fått seg blogg! Endelig! Den handler for det meste om hennes store lidenskap, treskjæring, men jeg håper jeg (og dere) kan overtale henne til å skrive om andre ting også, for Ingrid har mange synspunkter som i hvert fall jeg liker å lese. Mens jeg syns treskjæring virker utrolig fascinerende. Jeg vet veldig lite om det, men derfor er det jo bare enda mer interessant å lese bloggen hennes. Link til bloggen finner dere til høyre under “folk”, og jeg gleder meg til å lese alle de fantastiske innleggene hun kommer til å skrive! Forhåpentligvis blir mine bedre når jeg har kommet meg etter ferien.

Memento

Akkurat nå er klokka 01.13 og lørdagen er veldig ung. Det har blitt mørkt i Nord-Norge om natten. Som vanlig bringer august ubønnhørlig med seg høsten, og det kjennes i kropp og sinn. Spesielt siden jeg satte på Songs to a Seagull. Det er en høstplate for meg, mener jeg har nevnt dette før… Jeg tror jeg er klar for høsten. Sommeren her hjemme har vært ubeskrivelig fantastisk og dessverre blir det nok lenge til neste gang. Men jeg begynner å høre Trondheim kalle på meg, og Kalvskinnet virker som en fantastisk verden å tilbringe høsten med nytt speilreflekskamera. Forhåpentligvis blir det ikke for mye regn, men det kan være for mye å håpe på.

Beklager kortheten og merkeligheten til denne posten. Det ble på en måte en stemningsrapport, et forsøk på å formidle en følelse jeg fikk. Men noe kan ikke ord uttrykke. Alas. Men det er følelsen av at høsten er her, og det har blitt mørkt om natten igjen. Dette er jo selvsagt relativt, jeg er jo nordlending og vant med at sola er bak fjellet knapt en time før den er der igjen. Og nå som den ikke gjør det virker det mørkt. Men lyst og. For snart er det høst.

Hører på: Joni Mitchell — Michael from Mountains

The Great Apple!

Det har vært mange sommerdrinker i det siste, og her kommer en til. Ukens drink er nemlig en eplemartini. Selv om dette er en eplemartini, synes jeg heller den smaker som pæreis. Dette gjør at man får enda mer sommerfølelse, og drømmer seg kanskje bort til den gangen pæreis var å få kjøpt i butikken…

Oppskriften er hentet fra Nigella Lawsons fantastiske bok Nigella Express, under kapittelet Razzle Dazzle. Dette er party-kapittelet i boka. Nigella mener at dette er den perfekte drink å lage i en mugge, for så å selvsagt dele den med flere. Man vil jo ikke gå inn i Karen-mode.

Av alkohol består drinken av gin og Sourz Apple. Sistnevnte er en eplelikør laget av grønne epler. Denne er heldigvis å få kjøpt på Vinmonopolet. Etter Paris-turen har det kommet til en ny gin. Vanligvis har vi kjøpt Beafeater eller Golden Cock. Disse har nå blitt byttet ut med Bombay Sapphire. Fantastisk navn synes nå jeg. Flaska er også ganske fin. Glasset har et blåskjær, som gjør at innholdet ser svært forfriskende ut. Får litt imsdalassosiasjoner.

Siste ingredient er grønn eplesirup. Dette kan man få kjøpt flere steder, men jeg kjøpte Monins eplesirup hos barbutikken i Krambugata. Flere av bloggleserne vanker kanskje i dette strøket, og sirupen skal derfor ikke være for vanskelig å få kjøpt.

Apple Martini
- 2 deler Gin
- 2 deler Sourz Apple
- 1 del grønn eplesirup
- Is

Ha alle ingrediensene i et cocktailglass, og rør godt. Tror ikke det passer med cocktailbær her. Kanskje en epleskive?