Ferie. Ordentlig ferie. Jeg hadde glemt av hvordan det føltes å vite at jeg har to måneder fullt og helt til min disposisjon, uten noen fastlagte planer. Fram til nå har jeg bare gjort det jeg vil kalle ingenting. Jeg har møtt familie og noen venner, sett på serier, lest bøker og hørt på musikk. Og halvveis snudd døgnet. Det jeg har gjort veldig lite av er å blogge, til tross for at jeg har mange ideer for tiden.

Men jeg har noe jeg vil dele med dere: Om noen dager, 6. juli, slippes den første plata til Florence and the Machine. Ganske nye og ganske ukjente, men virker ganske kult. Jeg husker ikke hvordan jeg kom over dem, men etter å ha hørt sangen Dog Days Are Over var jeg solgt. Jeg vet ikke helt hvordan resten av plata kommer til å bli, men den sangen skal i hvert fall jeg kjøpe, og de som vil kan høre og se den her. Jeg fikk en merkelig trang til å kaste glitter av den videoen.

Det er utrolig lyst om natta her. Det er noe som jeg hadde glemt litt av. Det er liksom en ting å vite om det, og en annen ting å virkelig kjenne det på kroppen. Jeg er egentlig litt glad for at jeg glemmer av sånne ting også, for det er helt fantastisk å kunne oppdage det på nytt. Midnattssola er ganske god å ha når man snur døgnet, men ikke så bra når man faktisk prøver å få sove. Utrolig fin er den uansett.

Akkurat nå sitter jeg faktisk på verandaen og skriver resten av denne posten på min fantastiske iPhone mens jeg hører på P.I.L.S. Podcaster har hittil vært et ukjent fenomen for meg, men den siste tiden har jeg fått øynene opp for hvor utrolig det er og hvor mye bra stoff som ligger ute helt gratis. Er det rart folk ikke har tv?