Ingrid og Guro på ville veier

Så jeg og Ingrid bestemte oss for å dra på tur en dag, og destinasjonen ble Bleik. For de som ikke vet det, er Bleik en liten plass på Andøya som er ganske kjent for sin fantastiske strand. Verken jeg eller Ingrid kunne huske å ha vært der og det er jo alltid spennende å utforske en ny plass. Proviant ble anskaffet på Mega som vi begge var enige om at var en veeeldig fin og bra butikk. Utstyrt med bil, Dovreost, kjeks, druer, jordbær og sjokolade satte vi avgårde.

Reisen dit i seg selv var nesten verdt turen. Men landskapet på Andøya er merkelig. Med flatt myrlandskap rundt omkring ble vi enige om at det var rett og slett litt uVesterålsk. Andre deler av strekning var derimot veldig Vesterålsk, og minnet om veien til Nyksund. Da vi kom fram til Bleik åpenbarte det seg et problem: “Kor e nu dein her strainna hæn?” Bleik er ikke spesielt stort, men vi tenkte kanskje det fantes noe skilt som viste veien. Det var det ikke. Vi kjørte først ned til en campingplass rett ved havet, og det var jo strand der, men var det Stranda? Vi var usikre og kjørte derfor videre. Til slutt fant vi ut at vi måtte ha kjørt forbi den og snudde bilen, stoppet på en utkjørsel og rådslo. Vi hadde nå god utsikt mot Bleik og så plutselig Stranda som gikk langs hele fjæra. Vi kjørte derfor tilbake til campingen hvor det var ca fem meter fra der bilen stod til Stranda. Doh! Vi var i hvert fall veldig glade for at vi ikke stoppet og spurte noen om veien!

Vi fant et egnet sted og slo oss ned, klare for ost og kjeks med tilbehør. Skuffelsen ble stor da det viste seg at osten var gått ut på dato og lite spiselig! Mega ble plutselig en dårlig butikk. Men vi klarte oss og satt lenge på stranda før vi gikk en tur, for så å ta fatt på hjemreisen. Alt i alt en ganske vellykket tur til tross for ikke helt optimalt vær og matkrise.

Hvor, hvor, hvor er Guro?

Ja, hvor i all verden er Guro for tiden? Det er ikke godt å si, skal jeg bare fortelle deg. Jeg har flyktet fra virkeligheten og har derfor koblet av fra det meste. Jeg er nesten ikke på msn, facebook har jeg ikke sett på flere uker og mailen min har jeg nesten glemt at eksisterer. Og det er fantastisk deilig! Jeg skulle gjerne også sagt at datamaskinen heller ikke er brukt, men det er for mye forlangt, selv om det er jeg selv som forlanger det. Men bruken er begrenset til å se filmer og serier.

Det er det jeg pleier å gjøre i ferier. Se på serier, lese bøker, høre på musikk og ha et eller annet merkelig prosjekt på gang med noe jeg vil lære meg. Det blir sjelden resultater av det sistnevnte, men denne gangen kan dere se med egne øyne hva som har kommet ut av det. Jeg har nemlig atter en gang prøvd å lære meg noe om css og html-koding, og det har resultert i noen småforandringer i designet her på This Side. Jeg har lært litt, men for det meste innsett hvor mye jeg ikke kan og hvor vanskelig det er å lære seg ting alene. Så jeg har også fått litt hjelp fra Storebror. Men det har vært øyeblikk hvor jeg følte at jeg hadde tippet over grensen til gal etter å ha slitt med et problem kjempelenge, for så å skjønne hvor lett det egentlig var. Men alt er jo lett når man kan det.

Uansett, med mindre css/html klarer å faktisk gjøre meg gal, skal jeg skrive litt mer om hva jeg egentlig bedriver dagene med når jeg har totalt ferie. Jeg vet det er ganske surt at jeg har fri mens andre jobber, så jeg skal prøve å ikke gni det mer inn enn jeg allerede har gjort. Hvis det overhodet er mulig… I mellomtiden kan dere jo komme med tilbakemeldinger (ris eller ros, begge tas imot med takk). Eller eventuelt for dere kreative mennesker, kan dere bygge videre på Tom Eriks mysterium: “Hva har skjedd med Guro?” Beste historie (bidrag skrives i kommentarfeltet) belønnes med et fantastisk postkort fra Vesterålen!

Malibu, Paris!

Jeg har vært i Paris! En liten ferietur mellom de to øktene jeg har med jobbing på Ringve i sommer. I Paris fikk vi sett mye rart, men fikk også kjøpt med en ny likør til samlingen. Dette er noe jeg har bestemt meg for å begynne med. Hver gang jeg er i utlandet skal jeg kjøpe en ny likør. Dette kommer ganske enkelt av at det er litt billigere, samt at det er enda en ting å se fram til. De fleste likører er på under 22 %, noe som betyr at de går som vin. Det føles som at jeg på en måte får mer alkoholprosent på kvoten, og det er alltid positivt.

Uansett. Denne gangen ble det så jeg kjøpte Malibu. Malibu er karibisk rom med kokossmak. Dette høres kanskje litt rart ut, og det er det også. Likøren lukter faktisk kjempegodt, og ikke i det hele tatt kvalmende.

I ukens drink skal det selvsagt være Malibu. Dette er en cocktail med cognac, kaffelikør og denne nyervervede likøren. Førstnevnte byttet jeg ut med brandy, som er mye det samme, og jeg brukte Kahlúa som kaffelikør. Siden det ikke er så mye kokoslikør i denne drinken, er det bare et hint av kokossmak også.

La Bamba
- 6 cl cognac
- 3 cl kaffelikør
- 2 cl malibu

Hell alle ingrediensene i et cocktailglass. Fyll med knust is, og rør rundt.

Til slutt et lite mysterium. Hva har skjedd med Guro? Siden vår nordlandstrompet fløy nordover, har vi ikke hørt noe fra henne. Jenta er aldri logget på MSN, noe som i seg selv gjør meg skeptisk… Hva har skjedd, og hva ønsker hun seg i bursdagsgave?

Nordlandsnetter

Ferie. Ordentlig ferie. Jeg hadde glemt av hvordan det føltes å vite at jeg har to måneder fullt og helt til min disposisjon, uten noen fastlagte planer. Fram til nå har jeg bare gjort det jeg vil kalle ingenting. Jeg har møtt familie og noen venner, sett på serier, lest bøker og hørt på musikk. Og halvveis snudd døgnet. Det jeg har gjort veldig lite av er å blogge, til tross for at jeg har mange ideer for tiden.

Men jeg har noe jeg vil dele med dere: Om noen dager, 6. juli, slippes den første plata til Florence and the Machine. Ganske nye og ganske ukjente, men virker ganske kult. Jeg husker ikke hvordan jeg kom over dem, men etter å ha hørt sangen Dog Days Are Over var jeg solgt. Jeg vet ikke helt hvordan resten av plata kommer til å bli, men den sangen skal i hvert fall jeg kjøpe, og de som vil kan høre og se den her. Jeg fikk en merkelig trang til å kaste glitter av den videoen.

Det er utrolig lyst om natta her. Det er noe som jeg hadde glemt litt av. Det er liksom en ting å vite om det, og en annen ting å virkelig kjenne det på kroppen. Jeg er egentlig litt glad for at jeg glemmer av sånne ting også, for det er helt fantastisk å kunne oppdage det på nytt. Midnattssola er ganske god å ha når man snur døgnet, men ikke så bra når man faktisk prøver å få sove. Utrolig fin er den uansett.

Akkurat nå sitter jeg faktisk på verandaen og skriver resten av denne posten på min fantastiske iPhone mens jeg hører på P.I.L.S. Podcaster har hittil vært et ukjent fenomen for meg, men den siste tiden har jeg fått øynene opp for hvor utrolig det er og hvor mye bra stoff som ligger ute helt gratis. Er det rart folk ikke har tv?