Jeg hadde satt meg ned og skrevet en fin og lang tekst som jeg skulle legge ut her. Plutselig hadde jeg blitt automatisk logget av og der forsvant den fine teksten min! Litt irritert nå. For å oppsummere det jeg skrev:

I dag var første gangen i år at jeg hørte måser. For meg er det et sikkert vårtegn. Spesielt siden jeg bor i byen. Når måsen har kommet seg så langt inn at jeg hører den, da er det gjort. Men før jeg tillater meg selv å få skikkelig vårfølelse bærer det hjem på påskeferie.

Selv om jeg egentlig er overbevist om at blogging er noe tull, sånn egentlig, så blogger jeg. Og noen ganger er det ganske fint å gå tilbake i arkivet og lese hva jeg gjorde på denne tiden for ett eller to år siden. Spesielt interessant for andre er det nok ikke, så da gjør det kanskje ikke så mye at arkivet mitt ikke er oppe og går enda. I tidligere innlegg har jeg vært litt opphengt i å nevne påskeharen. Jeg lurer veldig på hvorfor… For årets påske håper jeg inderlig det blir fint vær, hyttetur med isfiske, TP, eggmaling med gjengen og alt annet som hører påska til. Til og med Påskelabyrinten med Viggo Valle. Dessverre kan det hende jeg må gjøre litt skolearbeid. Jeg henger etter på en del lesing og oppgaveskriving, men jeg trenger virkelig en ferie nå kjenner jeg. Så det blir nok moderate mengder.

Ellers for tida har jeg totalt mistet evnen til å uttrykke meg muntlig. Det bare henger seg totalt opp og ordene vil ikke formes. Jeg lurer på hva som egentlig skjer oppe i hjernen min innimellom. Et lite eksempel: I går var jeg på felles bursdagsfeiring for Tom Erik og Lise, og vi kom inn på tegnspråk og videre til Helen Keller. Da greide jeg å uttale at hun var både “…dum, blind og støv”. Har ennå ikke kommet over at jeg faktisk sa det. Jeg trøster meg med at til tross for at det var totalt gale ord, så var det litt logisk likevel. Så lenge alle mener hva jeg skjønner.