Liquor is Quicker!

Jeg har kjøpt meg ny T-skjorte! Er klar over at dette ikke akkurat er breaking news, men likevel. På denne skjorta er det bilde av ei eske med godteri som løper etter ei ølflaske, som igjen løper etter ei whiskeyflaske, og det er whiskeyflaska som løper over målstreken. I tillegg står det selvsagt også liquer is quicker.

Derfor passer det ganske bra med den største whiskeydrinken av dem alle, Manhattan. Bart Simpson er så god til å lage denne drinken, at han blir en del av mafiaen i Springfield.

Whiskeyen skal helst være amerikansk, også kalt Bourbon. Bourbon lages av mais, og har litt mer vaniljesmak enn andre typer whiskyer. Jeg kjøper derfor bare amerikansk whiskey. Drinken består også av rød vermuth, som også gjerne omtales som søt vermuth. Altså ikke samme vermuth som man bruker i en martini.

Angostura bitters får man kjøpt på polet i små flasker, hvor etikketen er mye større enn flaska. Dette høres kanskje litt rart ut, men greia er at innholdet/oppskriften på angostura bitters er svært hemmelig. Etikketen har vel også blitt varemerket til selskapet. Må ærlig innrømme at jeg sikkert ikke hadde merket om noen ikke hadde hatt et par dråper av dette i drinken min.

Manhattan
- 5 cl Bourbon
- 2 cl Rød/søt vermuth
- Et par dråper Angostura bitters
- Cocktailbær

Ha isbiter i whiskey-/tumblerglass. Hell i ingrediensene, og rør rundt. Pynt med et rødt cocktailbær.

Happy Pi Day

Litt sent på dagen kanskje, men jeg tenkte jeg skulle bemerke det likevel. I dag er det den internasjonale pi-dagen. Jeg kommer ikke til å snakke så mye mer om det heller, siden mitt fohold til tallet pi er ekstremt begrenset.

Det jeg derimot har et forhold til er boka Life of Pi, eller Historien om Pi som den heter på norsk. Jeg vet jeg har skrevet om den i et tidligere innlegg, men siden jeg leser den på nytt nå, så er det noe jeg tenker på ofte. Jeg har en del å gjøre for tida, og det tror jeg nok er mange flere enn meg som har også. Av og til syns jeg det blir litt tungt og får en smule gi-faen-holding. What’s the use anyway, right? Men så kommer jeg på at det er bare syting, og syting hjelper faktisk ikke for noe. Tro meg, jeg syter ganske mye, so I should know. Marianne har ofte prøvd å muntre meg opp og sagt at det er bare å ta en ting av gangen. Og her kommer vi tilbake til utgangspunktet mitt! I Life of Pi kom jeg over dette avsnittet:

“I had to stop hoping so much that a ship would rescue me. I should not count on outside help. Survival had to start with me. In my experience, a castaway’s worst mistake is to hope too much and do too little. Survival starts by paying attention to what is close at hand and immediate. To look out with idle hope is tantamount to dreaming one’s life away.”

- LIFE OF PI

Jeg har ventet for mye på at et skip skal komme og redde meg. Det tror jeg er lett for oss alle å gjøre innimellom, men med meg kan det ta litt av. Heldigvis lever jeg i Norge og ikke på en livbåt i Stillehavet med en mannevond tiger, og det er faktisk ikke snakk om liv og død. Richard Parker hadde spist meg for lengst. Så jeg starter med det som er nært og tar det derfra. First we take Manhattan, then we take Berlin!

Pause Please

Som dere kanskje har fått med dere, så har jeg hatt besøk av Iselin. Jeg syntes hun var så flink til å oppsummere hva vi gjorde at jeg ikke føler jeg må skrive noe mer om det. Det jeg kan si er at det var kjempehyggelig med besøk, og jeg var helt utrolig trøtt da Iselin dro hjem.

Denne uka har vært kjempedeilig. Siden det var opptaksuke hadde ikke vi noen undervisning, og jeg fikk være med i opptakskomiteen for gitar! Det var kjempeartig og spennende. Rett og slett morsomt å høre på hyggelige, flinke folk som kommer og bare vil spille. Det har nesten føltes ut som om noen har trykket på pauseknappen og jeg har fått nok tid til å trekke pusten før jeg hiver meg utpå igjen. Skulle ønske jeg hadde en pauseknapp som jeg kunne trykke på litt oftere.

I dag så jeg reprisen av Det Store Korslaget. Det var faktisk et ganske morsomt program. Hanne Krogh er bare helt fantastisk. Jeg blir oppriktig glad av den dama. Jørn Hoel var bare så nordlending at jeg fikk litt hjemlengsel, og litt lyst til å bo i Tromsø. Og hvordan kan man ikke bli glad i hippielaget til Elg? Resten er jeg ikke like begeistret for, må jeg innrømme.

Og i dag er det kvinnedagen. Jeg har mye jeg kunne sagt om det, but I don’t think I want to go there.

Kakao med spritsmak!

Jeg har vært i noe man kan kalle femtiårsdag/korpsfest. Var jo trivelig det, men problemet blir kanskje at drikkevarene er ganske ensformige. Det går liksom mest i brunt brennevin, og Bailey’s blir, litt halvt ironisk, kalt kakao med spritsmak.

Dette er jeg fullstendig uenig i, og jeg vet at hvertfall Guro er det. Jeg synes ingen dører skal lukkes når det kommer til forskjellige typer alkohol. Bortsett fra Sambucca. Hostesaft er det da ingen som vil drikke frivillig.

Ukens drink er ikke Bailey’s. Det får man jo kjøpt ferdigblandet. Nei, ukens drink er Brandy Alexander, og hovedbestanddelen er selvsagt brandy. Har du ikke brandy, er Cognac egentlig det samme. I oppskriften står det også kakaolikør. Dette kan være litt vanskelig å finne på nærpolet ditt, men prøv for all del. Finner du det ikke kan du gå for Kahlua istedet. Begge har en intens kakaosmak, som er fantastisk.

Drinken skal også inneholde fløte. Er du en sart sjel forslår jeg du kjøper matfløte eller kaffefløte. Det du er ute etter er en fløte som ikke klumper seg når du skal shake drinken. Jeg velger heller å kjøpe kremfløte, siden det er dette jeg helst bruker i mat, så lukker jeg heller øynene når jeg drikker.

Brandy Alexander
- 1 del Brandy
- 1 del Fløte
- 1 del Kakaolikør
- Sjokolade/muskat til pynt

Hell brandy, fløte og kakaolikør i en shaker med is. Shake, og hell drinken over i your glass of choice. Pynt med revet sjokolade eller muskat. Muskat er vel den originale garnityren, men sjokolade er mye bedre. :)