En liten del av meg sitter og ler av skadefryd. Ah, poetic justice! Men resten er ganske forferdet og kan formelig kjenne syren dryppe ned i øyet. Hvor smertefullt er ikke det? Og muligens litt i mot menneskerettighetene, hva vet vel jeg?
This Side of the Blue
Off… Derre va nå itj nå triveli, Guro!
Ja, jeg vet… Marianne frika ut i morges da jeg viste henne det. Mistet nesten taleevnen og greier. “ikke.. slutt.. snakk… Slutt å snakk!”