En liten del av meg sitter og ler av skadefryd. Ah, poetic justice! Men resten er ganske forferdet og kan formelig kjenne syren dryppe ned i øyet. Hvor smertefullt er ikke det? Og muligens litt i mot menneskerettighetene, hva vet vel jeg?
En liten del av meg sitter og ler av skadefryd. Ah, poetic justice! Men resten er ganske forferdet og kan formelig kjenne syren dryppe ned i øyet. Hvor smertefullt er ikke det? Og muligens litt i mot menneskerettighetene, hva vet vel jeg?
Off… Derre va nå itj nå triveli, Guro!
Ja, jeg vet… Marianne frika ut i morges da jeg viste henne det. Mistet nesten taleevnen og greier. “ikke.. slutt.. snakk… Slutt å snakk!”