“A bartender is a temporary pharmacist with a limited inventory”

Posted on 23 November, 2008 by Guro

Denne uka skjer det noe nytt her på This Side of the Blue. Det kommer til å være en gjesteblogger en gang i uka, og denne personen er: Tom Erik! Han skal, som dere sikkert skjønte av overskrifta, ha et lite innslag med drinkoppskrifter.

“Hvem er Tom Erik?” sier du. Jo, nu ska du hør! Vi gikk sammen på Toneheim, og det er en ganske morsom historie hvordan vi ble kjent. Første gangen jeg snakket med ham, sto vi begge og ventet på våre respektive venner utenfor jentedoen på operaen i Oslo. Vi var på skoletur for å se Manon Lescaut av Puccini, og siden vi først stod der tenkte jeg at vi kunne vel alltids snakke litt. Men som alltid når det er noen man ikke kjenner var det ganske awkward. Heldigvis varte det ikke lenge. De andre kom tilbake ganske fort. I ettertid har det vist seg at Tom Erik slett ikke likte meg. Han syntes jeg var teit, blant annet fordi jeg var kort(!). Men venner ble vi lell. Nå bor han sammen med his drinking buddy Toril her i Trondheim, går nanoteknologi på Gløshaugen, og er hobbybartender, noe vi andre nyter godt av når vi er på besøk.

Så nå overlater jeg ordet til Tom Erik selv, og håper dere kommer til å like dette nye innslaget. Velkommen til den veldig eksklusive skribentklubben i This Side of the Blue!

Ka farsken?

Posted on 15 November, 2008 by Guro

Så var Ka farsken? tilbake. Den har endelig kommet seg etter den katastrofale quizen, og er tilbake med et nytt ord! So without further ado:

Peive [pêiv] v vifte eller fekte med armane. Ho sto nu dær å peiva.

En ting jeg ofte gjør er å peive til ting. Peiver ofte glass eller flasker overende, for ikke å snakke om uskyldige tilskuere når jeg prøver å forklare ting.

B-gjengen

Posted on 13 November, 2008 by Guro

I dag er det visstnok B-menneskedagen. Det finnes folk som jobber for at B-mennesker skal få like rettigheter som A-mennesker. Hvor absurd er ikke det?

Jeg fant flust med artikler om dem i dagens nettaviser. Inspirert av dansker har de bestemt seg for å lage sin egen forening og dag for sitt folk. De har til og med 10 “B-bud”. La meg sitere bud nummer to:

“Vi arbeider for en omveltning av A-mennesketyranniet. Vi ønsker en bedre verden hvor man anerkjenner og respekterer forskjellige døgnrytmer, for på denne måten å kunne oppnå bedre livskvalitet, en mer produktiv arbeidsplass, samt store samfunnsøkonomiske besparelser som følge av at veier og offentlig rom ikke er fylt opp på samme tid.”

Jeg må si at argumentet; “Dette er ingen kamp mot A-mennesker”, blir litt tynt med et slikt bud på agendaen.

Jeg har i alle år tenkt at jeg er et B-menneske, men har i det siste kommet fram til at jeg ikke er noen av delene. Jeg liker å sove lenge, men blir ikke noe mer produktiv mot kvelden uansett. Hvis jeg står opp tidlig er jeg jo mildt sagt en zombie mesteparten av dagen, men er likevel mer konsentrert og lærer faktisk bedre tidlig på dagen. Finnes det en bokstav for oss som er kronisk trøtte av natur?

Strange colour Blue

Posted on 12 November, 2008 by Guro

Idet jeg skulle sette meg ned og skrive et nytt innlegg her begynte jeg å tenke over hvor ironisk det er at sida mi heter This Side of the Blue, men er grå. Og her sitter jeg på stolen min og er totalt blå. Jeg sitter innpakket i et blått teppe, lestene mine er blå, buksa er veldig blå for en bukse å være, t-skjorta er lyseblå med en frosk på, brilleglassene mine har et hint av blått i seg, øynene mine er blå og tror du pinade ikke meg at også pulsvarmerne mine er blå! Dærduen!

I det siste har jeg gjenoppdaget Wii. Jeg ble litt lei etter sommerferien, men etter en lang pause ble jeg totalt hektet igjen. Og nå har jeg smittet de jeg bor sammen med også. Det går for det meste i Mario Kart på kveldene. Jeg er litt forbauset over at jeg ikke har drømt om det ennå, slik som jeg pleide å gjøre med Guitar Hero. Dessverre er det for travelt til å spille så mye. Oppgaver som skal skrives, øving, elever, etc etc…

Ja, det er sant! Jeg har begynt i praksis for en stund siden, og har nå til sammen sju elever. Det er utrolig slitsomt, samtidig som det er lærerikt og egentlig litt morsomt. Det er så rart at det plutselig er jeg som skal være læreren. Jeg har alltid vært eleven og har faktisk aldri hatt elever før. For ikke å snakke om at det sitter en annen person i rommet som kun er der for å observere deg og gi tilbakemeldinger etterpå. Heldigvis har jeg ikke forkrøplet noen sarte barnesinn. Yet…