Jeg ble akkurat oppringt av søskenbarnet til pappa, som selvsagt skulle ha tak i ham og ikke meg (sånt skjer når man overtar nummeret til noen). Det jeg tenkte: “Herregud, så godt å høre en nordlending!” For all del, jeg snakker jo med nordlendingene på skolen, men ingen er fra samme plass som meg, så det blir aldri det samme. Jeg vet jeg snakker en del med mamma, men det er bare mamma uansett. Jeg klarer ikke å høre henne på et objektivt vis uansett hva jeg gjør. Men når det er en helt vilkårlig person som ringer deg, og den breie vesterålsdialekten strømmer gjennom røret, ja… Så rører det en stakkars vesteråling, langt borte i trønderland.
Bilder
Æ sjønna akkurat ka du mein, Guro!
Da jeg sto på messe-stand på Lillestrøm i helga, hørte jeg plutselig en kjent dialekt som stakk seg fram i alt bråket. Det viste seg at mannen som sto og laget lefser ved siden av vår stand, var fra Sortland! Det var skikkelig godt å høre:)
Så morsomt! Messe-stand i Lillestrøm? Jeg gleder meg til du kommer på besøk!