I dag er det visstnok B-menneskedagen. Det finnes folk som jobber for at B-mennesker skal få like rettigheter som A-mennesker. Hvor absurd er ikke det?

Jeg fant flust med artikler om dem i dagens nettaviser. Inspirert av dansker har de bestemt seg for å lage sin egen forening og dag for sitt folk. De har til og med 10 “B-bud”. La meg sitere bud nummer to:

“Vi arbeider for en omveltning av A-mennesketyranniet. Vi ønsker en bedre verden hvor man anerkjenner og respekterer forskjellige døgnrytmer, for på denne måten å kunne oppnå bedre livskvalitet, en mer produktiv arbeidsplass, samt store samfunnsøkonomiske besparelser som følge av at veier og offentlig rom ikke er fylt opp på samme tid.”

Jeg må si at argumentet; “Dette er ingen kamp mot A-mennesker”, blir litt tynt med et slikt bud på agendaen.

Jeg har i alle år tenkt at jeg er et B-menneske, men har i det siste kommet fram til at jeg ikke er noen av delene. Jeg liker å sove lenge, men blir ikke noe mer produktiv mot kvelden uansett. Hvis jeg står opp tidlig er jeg jo mildt sagt en zombie mesteparten av dagen, men er likevel mer konsentrert og lærer faktisk bedre tidlig på dagen. Finnes det en bokstav for oss som er kronisk trøtte av natur?