Så jeg har vært i Uppsala på gitarfestival. Min første ever gitarfestival. Uppsala Internationella Gitarrfestival. La meg si det igjen: Gitarfestival. Klinger godt, hva?

Det var en helt fantastisk tur! Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive den. Det tar for lang tid å skulle oppsummere alt som skjedde og selv om jeg skulle finne på å gjøre det, så blir ikke opplevelsen formidlet godt nok uansett. Høydepunkter: Konserter, masterclasser, workshops, gitarer, gitarister, noter, strenger, neglefiler og mer! Alt var så utrolig bra og høyt nivå på at det var bare en fryd å få være der og oppleve alt. Jeg kan ikke beskrive hvordan det er å plutselig oppleve at det finnes et miljø, et relativt stort miljø, av gitarister. Og jeg vil være en del av det.

Men en ting: Jeg spilte faktisk på masterclass. Det var en av de merkeligste opplevelsene i mitt liv. Det var to stykker som skulle spille før meg, og jeg satt i salen og hørte på, men jeg kan bare huske den første… Under hele den andre var jeg så nervøs at jeg ikke fikk med meg noe av det som skjedde. Et kvarter før det var min tur begynte hjertet mitt å slå utrolig fort og jeg skalv rett og slett. Hadde ingen kontroll over kroppen min i det hele tatt! Så skulle jeg spille. På en scene. På en scene med lys. På en scene med lys, med mikrofon-headset og Ana Vidovic rett ved siden av meg. Dærduen, da var jeg nervøs! Men jeg greide å spille ganske bra, og klarte å ta instruksjoner fra henne etterpå. Det var i det store og hele en meget positiv spilleopplevelse. Etterpå følte jeg meg helt ferdig, og ville bare le fordi det var så absurd hva som akkurat hadde skjedd. Og jeg følte meg litt som en kvasikjendis. Det kom flere folk opp til meg etterpå og kommenterte og ville snakke med meg. Helt latterlig! Det er egentlig sånn det føles med alt! Helt surrealistisk, absurd, latterlig og fantastisk! Her har jeg hatt og sett på masterclasser med verdenskjente gitarister, vært på konserter med dem, sett Leo Brouwer(!), en levende legende, gå rett forbi meg sammen med kona, og alle rundt omkring har peiling på gitar! Så rart at midt oppi alt det der, var jeg.

Jeg vet at dere som leser ikke har den ringeste anelse om hvem disse folkene jeg snakker om er, men tro meg, innen gitarverdenen er de store. Det er så mye annet jeg kunne fortalt om turen til Uppsala, men jeg tror faktisk jeg vil ha resten for meg selv. For å oppsummere: Dødsbra tur, gode musikere og jeg liker Sverige.