You and me, Flode. You and me…

Jeg husker da jeg var lita, og vi hadde en kassett med Trond Viggo Torgersen som het I Baksetet. Jeg hørte aldri på den i baksetet. Det var en handling med en familie som kjørte bil eller noe, men jeg orket aldri høre på det. Jeg spolte alltid til musikken. Og sangen Tenke sjæl var en absolutt favoritt! Da likte jeg den på grunn av den fengende musikken og tanken på å kunne bestemme ting selv. Nå er forholdet litt annerledes. Fremdeles fengende, men nå syns jeg tanken er oppskrytt. Jeg vil ikke finne ut alt selv… Det er så greit når man er små og foreldrene dine tar avgjørelser for deg, alt fra hva du skal ha på deg til hva du skal spise. Riktignok ikke et fristende alternativ når man er 22 år, men det hadde vært greit om noen avgjørelser ble tatt for meg. Det verste er nesten at man føler seg så utrolig alene når det kun er en selv som må finne ut av ting.

Grunnen til denne sytinga? Jeg er så utrolig forvirra… Det er så mange valg for tida, ting jeg må organisere og frister å holde. Det er så mye at jeg ikke har oversikt over noe som helst, til tross for at det egentlig ikke er vanskelig. Og alle fag og gjøremål sklir over i hverandre til en eneste stor, tilsynelatende uoverkommelig haug. Jeg trøster meg med det Marianne sa: Ta én ting av gangen, så går det bra. Jeg er bare ikke så veldig flink til å organisere meg selv. Det er faktisk helt utrolig hvor mye energi det tar å være forvirra. Latterlig, om du vil.

Jeg har funnet ut at jeg ganske lett får angst. Generell frykt, rett og slett. Jeg fikk vite for to dager siden at det er helt garantert at vi skal til Uppsala og at jeg skal spille masterclass. Da satte angsten inn. Den bruker alt som finnes i meg som er mulig å være nervøs eller redd for, og det er så utrolig ubehagelig. Det meste vet jeg til og med at ikke er noen grunn til bekymring over, men det hjelper liksom ikke. Og vet du det mest latterlige ved det hele? Jeg er nervøs for å bli nervøs. All logic has abandoned the brain!

Selv om jeg ikke er helt sikker på om jeg liker blogger med videoer i, så har jeg noen her av og til. Og akkurat i kveld er en slik anledning (jeg skriver dette ganske sent, så for meg er det fremdeles onsdag). Take it away, Trond-Viggo!

Posted in Uncategorized

this will be all over soon

Hva skal man skrive om på en blogg, når det eneste som skjer er livet? Livet skjer jo hele tiden med de fleste av oss, og det er ikke noe nytt. Det går sin vante gang og jeg gjør de tingene jeg vanligvis pleier å gjøre. Det eneste unntaket er at jeg spilte konsert i dag. Det gikk egentlig ikke så veldig bra, men nå er jeg ferdig med den. Og ei ekstremt hektisk uke på skolen. Kanskje jeg kommer til å skrive litt mer om det etter hvert, men akkurat nå gleder jeg meg for mye til å legge meg og sove lenge i morgen!

Jeg er fremdeles litt i det grublende hjørnet, og hører mye på Ane Brun for tiden. Plata Changing of the Seasons passer naturlig nok ganske godt akkurat nå. Jeg tror høsten har en stemning som setter seg hardere fast i meg enn noen annen. Mye på grunn av musikken. Den kommer seg lenger inn enn i de andre årstidene. Tredjeklasse på musikklinja var det Joni, på Toneheim var det herr Dybdahl, første året i Trondheim var det Neko Case, andre året var det bare stille. Jeg lurer på om denne høsten blir tilegnet Ane Brun. Kanskje spesielt på grunn av to sanger; Tittellåta til plata og Gillian. For Gillian er sangen som setter ord og musikk til den opplevelsen av å bli satt tilbake til en sinnsstemning som er helt unik for akkurat den tida og de sangene du hørte på da. Og for meg skjer det om høsten, både tilknytting til nye sanger og sterkere kontakt med de gamle.

Hvorfor kan jeg ikke finne på noe nytt å skrive om, i stedet for å sveve i lufta med bladene som faller i høstvinden? Akkurat som livet er årstidene noe som skjer hele tiden. Jeg tviler sterkt på at alle legger like godt merke til dem, eller for den saks skyld, bryr seg. Mennesker er veldig forskjellige, og det har du kanskje lagt merke til selv? Men selv om du vet at de er det, kommer det ofte som et lite sjokk når man oppdager på nytt at noe man selv syns er fantastisk eller spennende, ikke ble lagt merke til av andre, som til og med går rett ved siden av deg og opplever den samme situasjonen. Poenget mitt er vel egentlig at de nødvendigvis ikke ser og opplever det samme som deg.

Men det er lett å glemme når de eneste tankene man noensinne hører er sine egne. Det blir litt for lett å projisere sine egne følelser og tanker på andre, og det er da man virkelig kan havne i kinkige situasjoner.

Ka farsken? – Spesialutgave!

Dette er en meget spesiell utgave av Ka farsken? Takket være Åshild har jeg nå en multiple choice-konkurranse! Her settes det stor pris på om folk leser og svarer, og så skal jeg komme tilbake til hvilken fantastisk premie vinneren skal få. May the best person win!

1. Den som har elljta, har:
a) Lagt igjen noe, gitt bort   b) Knust noe   c) Venta lenge

2. Har du et bromm, da har du:
a) Noe som lager høy lyd   b) Et vrak   c) Ei tang å dra ut høy med

3. Å bøke er å:
a) Dulte   b) Bøte, sy   c) Steike lefse eller flatbrød

4. Ei ommvøla er:
a) Ei utstilling av ting   b) Ei opprydding   c) Et nytt forsøk

5. En galkorhane er:
a) Sjefshanen   b) En høgrøsta person   c) En fremragende sanger

6. Er du råssått, så er du:
a) Rar   b) Vill   c) Hardhendt

7. Sovvel, det er:
a) Svovel   b) Søl   c) Pålegg

8. Har du frøddja, så har du:
a) Prata ufint   b) Gått over med hard hånd   c) Kjørt gjødsel på marka

9. Å surk er:
a) Å vasse   b) Syte, være småsur   c) Å søle med vann

10. En som er båg er:
a) Dum   b) Slapp   c) Vanskelig, vrien