Hva skal man skrive om på en blogg, når det eneste som skjer er livet? Livet skjer jo hele tiden med de fleste av oss, og det er ikke noe nytt. Det går sin vante gang og jeg gjør de tingene jeg vanligvis pleier å gjøre. Det eneste unntaket er at jeg spilte konsert i dag. Det gikk egentlig ikke så veldig bra, men nå er jeg ferdig med den. Og ei ekstremt hektisk uke på skolen. Kanskje jeg kommer til å skrive litt mer om det etter hvert, men akkurat nå gleder jeg meg for mye til å legge meg og sove lenge i morgen!

Jeg er fremdeles litt i det grublende hjørnet, og hører mye på Ane Brun for tiden. Plata Changing of the Seasons passer naturlig nok ganske godt akkurat nå. Jeg tror høsten har en stemning som setter seg hardere fast i meg enn noen annen. Mye på grunn av musikken. Den kommer seg lenger inn enn i de andre årstidene. Tredjeklasse på musikklinja var det Joni, på Toneheim var det herr Dybdahl, første året i Trondheim var det Neko Case, andre året var det bare stille. Jeg lurer på om denne høsten blir tilegnet Ane Brun. Kanskje spesielt på grunn av to sanger; Tittellåta til plata og Gillian. For Gillian er sangen som setter ord og musikk til den opplevelsen av å bli satt tilbake til en sinnsstemning som er helt unik for akkurat den tida og de sangene du hørte på da. Og for meg skjer det om høsten, både tilknytting til nye sanger og sterkere kontakt med de gamle.

Hvorfor kan jeg ikke finne på noe nytt å skrive om, i stedet for å sveve i lufta med bladene som faller i høstvinden? Akkurat som livet er årstidene noe som skjer hele tiden. Jeg tviler sterkt på at alle legger like godt merke til dem, eller for den saks skyld, bryr seg. Mennesker er veldig forskjellige, og det har du kanskje lagt merke til selv? Men selv om du vet at de er det, kommer det ofte som et lite sjokk når man oppdager på nytt at noe man selv syns er fantastisk eller spennende, ikke ble lagt merke til av andre, som til og med går rett ved siden av deg og opplever den samme situasjonen. Poenget mitt er vel egentlig at de nødvendigvis ikke ser og opplever det samme som deg.

Men det er lett å glemme når de eneste tankene man noensinne hører er sine egne. Det blir litt for lett å projisere sine egne følelser og tanker på andre, og det er da man virkelig kan havne i kinkige situasjoner.