This Side of the Blue

Ja, det er en stund siden sist. Sånn blir det bare av og til. Hva har skjedd? Turen nedover til Trondheim gikk ganske smertefritt. Mamma og pappa hadde bestemt seg for å kjøre meg nedover, så da hadde jeg jo nesten ubegrenset hva jeg kunne ta med meg. Likevel var jeg flink til å ikke ta for mye, siden rommet mitt her ikke er verdens største og jeg vet at det må flyttes ut en gang også. Men det er veldig greit å ha foreldre på besøk som blir med på Ikea og hjelper til med å få tak i ting jeg lenge skulle ha kjøpt. Så etter noen dager med dem i byen, måtte jeg ta fatt på jobben det var å rydde og få ting på stell. Resultatet ble veldig bra, om jeg så må si det selv. Ellers har jeg vært på Mamma Mia med Tom Erik, Toril og Eirin. Det var faktisk en ganske bra film. Sikkert mye på grunn av musikken da, hvordan kan det gå galt med ABBA? Også fikk jeg henge noen dager med Vegard før han reiste tilbake til Sverige, og det er jo alltid koselig.

Så nå har skolen startet så smått. Jeg får alltid en sånn rar følelse om høsten og spesielt ved skolestart. Den har utviklet seg litt over årene, men har alltid hatt den samme grunnfølelsen som ikke går an å beskrive. Men jeg kan si noe om hva jeg tenker for tida. Høsten er litt sånn spesiell. Selv om man tradisjonelt hører om at våren er årstiden for ny start, nye muligheter og alt det der, så er det høsten for meg som er det. Verden rundt oss forandrer seg drastisk, fargepaletten blir skiftet ut, og man aner ikke hva det nye “året” kommer til å by på. Tiden går så fort, derfor føles det alltid så godt med høsten og skolestart fordi det er en begynnelse og man har uante mengder tid å se frem til. Det er ofte sånn med begynnelser, men fortsettelsen blir sjelden slik man har tenkt seg. Jeg blir ganske nostalgisk og litt innadvendt rundt denne årstida også. Det er noe med mørket. Jeg har alltid likt høsten, med høstlufta og den typen stemning det hele fører med seg. Jeg har vanskelig for å velge en årstid jeg liker best, men hvis jeg måtte ville jeg nok si høsten.

Hva kan jeg se frem til dette semesteret? Jeg har begynt på ped. og skal ha en del slike fag og praksis med faktiske elever. Mon tro hvordan det kommer til å gå? Men fagene virker interessante og selv om det nok blir mye jobb, angrer jeg absolutt ikke på at jeg valgte det. Jeg satser også stort på den utøvende fronten. Riktignok med en god dytthjelp av gitarlæreren min siden det var han som foreslo de gigantiske og vanskelige stykkene jeg skal gi meg i kast med. Konsertserien Øverst i Nordre kommer også til å starte opp igjen nå, så uke 38 da inntar gitaristene Vår Frue kirke for en liten konsert. Det kan hende jeg minner om det igjen senere, men det kommer litt an på hvordan jeg ligger an… I oktober skal vi også ta en liten studietur, hvis man kan kalle det det, til Uppsala Internationella Gitarrfestival der jeg kanskje skal spille på masterclass. Det kommer virkelig til å bli spennende. Jeg har jo ikke peiling på hvordan internasjonalt nivå er i det hele tatt, så det skal bli interessant å bare være der og suge til seg gitarspill og gitarmiljø. Det eneste negative er at jeg blir så nervøs når jeg tenker på det at jeg nesten blir litt kvalm. Så jeg er litt spent på hvordan jeg kommer til å takle situasjonen, men det får jeg ta etter hvert.

Så for nå tar jeg sats, hopper i det og håper på det beste. Og det er vel egentlig alt vi kan gjøre, uansett hvordan utfallet blir.