Bartebylarm

Ja, det er en stund siden sist. Sånn blir det bare av og til. Hva har skjedd? Turen nedover til Trondheim gikk ganske smertefritt. Mamma og pappa hadde bestemt seg for å kjøre meg nedover, så da hadde jeg jo nesten ubegrenset hva jeg kunne ta med meg. Likevel var jeg flink til å ikke ta for mye, siden rommet mitt her ikke er verdens største og jeg vet at det må flyttes ut en gang også. Men det er veldig greit å ha foreldre på besøk som blir med på Ikea og hjelper til med å få tak i ting jeg lenge skulle ha kjøpt. Så etter noen dager med dem i byen, måtte jeg ta fatt på jobben det var å rydde og få ting på stell. Resultatet ble veldig bra, om jeg så må si det selv. Ellers har jeg vært på Mamma Mia med Tom Erik, Toril og Eirin. Det var faktisk en ganske bra film. Sikkert mye på grunn av musikken da, hvordan kan det gå galt med ABBA? Også fikk jeg henge noen dager med Vegard før han reiste tilbake til Sverige, og det er jo alltid koselig.

Så nå har skolen startet så smått. Jeg får alltid en sånn rar følelse om høsten og spesielt ved skolestart. Den har utviklet seg litt over årene, men har alltid hatt den samme grunnfølelsen som ikke går an å beskrive. Men jeg kan si noe om hva jeg tenker for tida. Høsten er litt sånn spesiell. Selv om man tradisjonelt hører om at våren er årstiden for ny start, nye muligheter og alt det der, så er det høsten for meg som er det. Verden rundt oss forandrer seg drastisk, fargepaletten blir skiftet ut, og man aner ikke hva det nye “året” kommer til å by på. Tiden går så fort, derfor føles det alltid så godt med høsten og skolestart fordi det er en begynnelse og man har uante mengder tid å se frem til. Det er ofte sånn med begynnelser, men fortsettelsen blir sjelden slik man har tenkt seg. Jeg blir ganske nostalgisk og litt innadvendt rundt denne årstida også. Det er noe med mørket. Jeg har alltid likt høsten, med høstlufta og den typen stemning det hele fører med seg. Jeg har vanskelig for å velge en årstid jeg liker best, men hvis jeg måtte ville jeg nok si høsten.

Hva kan jeg se frem til dette semesteret? Jeg har begynt på ped. og skal ha en del slike fag og praksis med faktiske elever. Mon tro hvordan det kommer til å gå? Men fagene virker interessante og selv om det nok blir mye jobb, angrer jeg absolutt ikke på at jeg valgte det. Jeg satser også stort på den utøvende fronten. Riktignok med en god dytthjelp av gitarlæreren min siden det var han som foreslo de gigantiske og vanskelige stykkene jeg skal gi meg i kast med. Konsertserien Øverst i Nordre kommer også til å starte opp igjen nå, så uke 38 da inntar gitaristene Vår Frue kirke for en liten konsert. Det kan hende jeg minner om det igjen senere, men det kommer litt an på hvordan jeg ligger an… I oktober skal vi også ta en liten studietur, hvis man kan kalle det det, til Uppsala Internationella Gitarrfestival der jeg kanskje skal spille på masterclass. Det kommer virkelig til å bli spennende. Jeg har jo ikke peiling på hvordan internasjonalt nivå er i det hele tatt, så det skal bli interessant å bare være der og suge til seg gitarspill og gitarmiljø. Det eneste negative er at jeg blir så nervøs når jeg tenker på det at jeg nesten blir litt kvalm. Så jeg er litt spent på hvordan jeg kommer til å takle situasjonen, men det får jeg ta etter hvert.

Så for nå tar jeg sats, hopper i det og håper på det beste. Og det er vel egentlig alt vi kan gjøre, uansett hvordan utfallet blir.

TV on the radio

Jeppers peppers, jeg er en litt merkelig tv-slave. Jeg greier aldri å følge med et program på tv fordi det forutsetter at jeg er tilgjengelig til samme tid hver uke, og jeg greier aldri å huske hva som skjer på hvilken dag eller når det går. Da er det ganske greit at man kan anskaffe seg diverse serier som man kan se helt uavhengig av noe som helst. Det som vanligvis skjer da er at jeg ser en hel sesong i løpet av noen dager, og blir frustrert fordi det ikke finnes mer når jeg er ferdig.

Jeg har vært avhengig av noen serier opp gjennom årene. Det er helt merkelig hvilke serier jeg plukker ut. De som har vært absolutt verst med tanke på avhengighet i kronologisk rekkefølge: Buffy, Charmed, Stargate SG-1, Medium, Bones og Ghost Whisperer. Hva i all verden? 4 av disse omhandler døden på en eller annen måte. Buffy: Her dør folk stadig vekk, eller… for det meste har folk dødd, blitt vampyrer og blir drept av Buffy etter en lang slosskamp. Medium og Ghost Whisperer: Damer som snakker med de døde, der den ene gjør det for å løse mord og slikt, mens den andre vil få folk til å gå inn i lyset. Bones… sier seg selv. Og er den mest geniale av alle seriene jeg har et litt usunt forhold til.

Akkurat denne sommeren har jeg sett tre sesonger Bones i løpet av under ei uke (og dette var mens jeg fremdeles jobbet) og vil fremdeles ha mer. Det er noe med den serien, jeg blir bare ikke lei. Så gikk det en stund med Wii og Guitar Hero, helt til jeg og Storebror så en spennende episode av Ghost Whisperer, og jeg bare måtte vite hva som skjedde etterpå. Derfor, etter å ha sett de siste to episodene av den sesongen, så jeg hele neste sesong i løpet av tre dager. Og nye episoder av disse kommer ikke før i henholdsvis september og oktober! I’m dying here!

Jeg vet at min smak i tv-serier er skikkelig sær. Marianne har påpekt det flere ganger når hun vil se Hotel Cæsar og jeg vil se Stargate. Men hvis man ser bort fra akkurat seriesmaken, er selve måten å se dem på litt merkelig. Jeg er rett og slett ikke tålmodig nok til å vente med å se en og en episode hver uke. Og kan man egentlig kalles tv-slave når man ikke ser på tv?

Ka farsken?

Nei, nå er det lenge siden siste innslag i denne lille serien! Siden jeg er hjemme på ferie har jeg ikke det fantastiske oppslagsverket han Ove har laget, men jeg tenkte jeg skulle komme med noen observasjoner jeg har gjort på hyttetur sammen med mamma, pappa og tante Eldri. Det er dessverre bare ett faktisk dialektord, det andre er et merkelig uttrykk som jeg egentlig aldri har hørt. Men nå har jeg hørt begge ofte i løpet av tre dager! Dette er fritt sitert etter ordboka og slekt. Først ut:

Kreti og pleti: Hvem som helst, alle slags mennesker
Tante Eldri brukte dette slik: “Å han onkel E laga jo kaffe tel kreti og pleti!

Så til hva jeg syns høres ut som et skikkelig dialektuttrykk, men gi beskjed hvis du har hørt det før i en unordnorsk sammenheng.

Pellementmaker [pellemennjtmaker]:
en som kan litt av hvert, som fikser og trikser litt med alt

Hvordan jeg ville brukt det hvis jeg fikk muligheten: “Ja, han Reodor Fælgen e nu en skikkeli pellemennjtmaker!

*Oppdatering! Her fant jeg en artikkel der de faktisk har brukt utrykket kreti og pleti som er relativt ny. Merkelig hva man ikke legger merke til før man legger merke til det, hvis du skjønner hva jeg mener.