Sommeren går fort nå, syns jeg. Dagene bare ruller avgårde, mens jeg sitter på jobb, drar hjem og gjør ingenting. Det blir en sånn merkelig tilværelse der jeg egentlig ikke har peiling på hvilken dag det er, eller hva jeg skal gjøre. Men noen små avbrekk er det. Jeg var i bursdagsselskap hos Ingrid! Hun hadde temaet vernissage, og i den anledning var det utkledninger (med tilhørende personlighet), vin og kanapéer, kunst-quiz og kunstverksted. Jeg vil bare nevne at jeg laget et utmerket smykke av naturmaterialer (i tråd med min rollefigur), mens Åshild stakk avgårde med seieren i kunst-quizen, og Iselin for beste utkledning. En kjempeflott kveld rett og slett. Jeg tror kanskje vi har etablert en ny tradisjon. Den begynte i fjor med en tur til Jennestad for midnattssol-photo shoot, og ble gjentatt i år på andre siden av fjorden. Iselin, jeg ønsker meg kopier av bildene til bursdagen min!

Ellers skjer det ikke så mye. Jeg er ikke akkurat overrasket over at jeg ikke har gjort så mye som jeg hadde planer om da jeg reiste nordover, men jeg er overrasket over at jeg faktisk har fått lest den ene av de to bøkene jeg skal lese i sommer. Riktignok var ikke den spesielt stor, men lell! For de som er interessert, var det da Veronica vil dø av Paulo Coelho. Den var veldig lettlest og for så vidt interessant, men jeg ble ikke spesielt revet med. Jeg tror det kommer litt av at mange av de filosofiske påstandene han kommer med rett og slett blir for klisjé-aktige. Nå har jeg begynt å lese Vindens Skygge som diverse folk har sagt jeg må lese veldig lenge, og siden jeg fikk den i julegave av Ingrid, må jeg i hvert fall lese den. Jeg tror jeg er imot å eie bøker som jeg ikke har lest. Bortkastet papir, penger og hylleplass. Når jeg først snakker om bøker, ville jeg nevne en bok som jeg likte veldig godt. Ikke vet jeg hvorfor, men Historien om Pi er en av de få bøkene jeg føler jeg har fått noe ut av å lese. Ikke at jeg kan sette fingeren på hvorfor. Tingen med meg er at jeg har lest veldig få “ordentlige” bøker. Ganske mange moro- og fantasybøker (don’t judge!), men nesten ingen av de store klassikerne. Med “nesten ingen”, mener jeg egentlig ingen. De eneste jeg har lest har vært i norsken på skolen, og bøker man leser under tvang blir nesten aldri stående som en god bok i hodet mitt, og kan nesten ikke regnes siden man ikke gjorde det på eget initiativ.

Det er en ganske merkelig reaksjon det der, at når man har lest en bok eller sett en film som man syntes var skikkelig bra, vil man med en gang fortelle andre om det for at de også skal like det. Eller… Jeg vet jo ikke om alle andre gjør det, men det i hvert fall sånn jeg har det. Det er ikke det at jeg absolutt trenger validering fra andre, jeg vil liksom bare ha noen som er like begeistret som meg, som jeg kan diskutere med uten å virke som en complete psycho. Ja… Du mein ka æ skjønn…